[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Rathkes gate (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rathkes gate
Gjennom Sofienbergparken forbi kirken
Basisdata
NavnRathkes gate (1a18)
LandNorge
StrøkSofienberg, Rodeløkka
BydelGrünerløkka
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1874[1]
NavnebakgrunnJens Rathke
TilstøtendeKorsgata, Schous plass, Toftes gate, Herslebs gate, Jens Bjelkes gate, Kirkegårdsgata, Schæffers gate, Rathkes plass, Conradis gate, Skjelderups gate, Sofienberggata, Sofienbergparken,Helgesens gate, Rodes plass, Snippen, Verksgata

Kart
Rathkes gate
59°55′20″N 10°46′00″Ø

Gatetun i området sør for Sofienberggata

Rathkes gate (1a–17b, 2–18) ligger på Sofienberg og Rodeløkka i bydel Grünerløkka i Oslo.[2]) Den er oppkalt etter Universitetets første professor i naturhistorie, Jens Rathke, og er en fortsettelse av Korsgata.[1] Opprinnelig bar den dette navnet helt bort til Sofienbergparken.

Gata går fra Schous plass, gjennom leiegårdsbebyggelsen på Sofienberg (delvis som gatetun) bort til parken, som den deler i to østenfor Sofienberg kirke. Fra Helgesens gate går Rathkes gate som en blindvei/gangsti mellom Rodeløkka trygdebolig og Sofienberghjemmet til Rodes plass.

Leiegårdene er i all hovedsak fra slutten på 1800-tallet.

Sofienberg kirke i Rathkes gate 18.

Sofienberg kirke fra 1877 har gatenummer 18. Arkitekt var Jacob Nordan. Like nord for Sofienberg kirke, med nummer 20,[3] ligger en gammel jødisk gravlund.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Knut Are Tvedt (red): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget 2010, side 460, ISBN 978-82-573-1760-7
  2. ^ «Oslo kommune – Gatenavn». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 28. oktober 2014. Besøkt 4. juli 2015. 
  3. ^ «Sofienberggata 14» (PDF). Oslo kommune. 6. februar 2009. Arkivert fra originalen (PDF) 28. desember 2014. Besøkt 28. desember 2014. «227/323 Rathkes gate 20 Det Mosaiske Trossamfund» 
  4. ^ «Gravlunden på Sofienberg». Arkivert fra originalen 28. desember 2014. Besøkt 28. desember 2014. «Allerede i 1869 kjøper de få jødene som da bor i Christiania opp en tomt på 670 kvadratmeter i Rathkes gate 20 «til evig eie for israelitiske trosbekjendere», med tanke på at dette skal bli en gravlund. … Sofienberg gravlund blir første gang tatt i bruk i 1885 da den ett år gamle Elsa Sarah Prager og David de Lemos blir stedt til hvile.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]