Radiærsymmetri
Radiærsymmetri er en form for symmetri der en todimensjonal figur er speilet om et punkt, eller et tredimensjonalt legeme er speilet om en linje, eller der et legeme har flere symmetriplan som skjærer hverandre i en enkelt linje.[1] Resultatet er en figur som kan være forskjellig på opp- og nedside, men ellers er lik fra alle sider.
Ordet «radiær» henspiller på latin radius som betyr en eike i et hjul eller stråle.[2] Et hjul er radiærsymmetrisk, der akslingen tilsvarer speil-linjen som eikene stråler ut fra, og felgen er lik uansett hvilken side man kommer fra.
Radiærsymmetri i dyreriket
[rediger | rediger kilde]
Radiærsymmetri eller tilnærmet radiærsymmetri er vanlig hos fastsittende dyr som lever som filterspisere, og derved ikke har noe behov for å ha en distinkt framende. Munnen sitter da midt på dyrets oppside, eller midt på dyrets underside derom det er en pelagisk organisme slik som en manet. Fastsittende radiærsymmetriske dyr med tentakler kan likne på blomster, og ha gjerne navn som henspiller på dette, slik som sjøanemoner og sjøliljer.
Primær radiærsymmetri
[rediger | rediger kilde]De mest primitive dyrene, svampene, er asymmetriske, men alle høyere dyr har en eller annen form for symmetri. Nesledyrene (maneter, sjøanemoner og koraller) har en primitiv symmetriform, med mange symmetriplan. Hos alle disse dyrene er symmetrien komplett, og de har også bare en enkel munn som samtidig fungerer som anus.
Hos kammanetene finnes en spesiell symmetriform med to symmetriplan, men der den speilede figuren i de to symmetriplanene ikke er like. Dette gir såkalt rotasjonssymmetri, der høyre er speilvend av venstre og oversiden er speilvend av undersiden, slik at hver gang dyret dreies om lengdeaksen en halv omdreining vil de se likt ut.[3] Også disse har bare en enkel åpning inn til tarmen. Alle øvrige dyr har tosidig symmetri (høyre-venstre symmetriske), selv om symmetrien kan være redusert.
Sekundær radiærsymmetri
[rediger | rediger kilde]De mest kjente gruppen av sekundært radiærsymmetriske dyr er pigghudene. De fleste kråkeboller og sjøstjerner og alle slangestjerner har en femsidig symmetri. Hos solstjerner og sjøliljer kan kan det være mer enn fem symmetriplan, og noen av de fossile gruppene hadde tresidig symmetri eller var asymmetriske.[4] Symmetrien er imidlertid ikke perfekt. Silplaten sitter ikke på symmetriaksen, men litt til siden, og tarmen ligger kveilet opp inne i dyret. Hos sjøpølser og irregulære sjøpiggsvin lever et krypende liv og har utviklet en todimensjonal symmetri igjen.
Både Hesteskomark, Entoprocter og mosdyr er fastsittende og har en anatomi som tenderer mot radiærsymmetri, men ingen av dem har en så velutviklet sekundært radiærsymmetriske som pigghudene.
Radiærsymmetriske blomster
[rediger | rediger kilde]
Selv om tosidig symmetriske blomster forekommer, er de fleste blomster radiærsymmetriske. Tofrøbladete planter har ofte blomster med 4- eller 5-talls symmetri, mens enfrøbladete planter oftest har 3- eller 6-tallssymmetri.[5] I blomsterstanden hos kurvblomstfamilien er hver enkelt blomst tosidig symmetrisk eller asymmetrisk, men hele blomsterstanden er radiærsymmetrisk med mange symmetriplan.
Radiærsymmetri hos planter er basert på at blader er plassert i et spiralmønster rundt stilken. Selve blomsten består av blader som er tett sammenpakkede på en forkortet stilk. Disse blomstene ser symmetriske ut, men vil i virkeligheten bestå av mostilte spiraler med forholdstall som fordeler seg etter fibonaccitall. Funksjonen til blomstene er å fungere som signal til insekter som pollinerer dem.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Weyl, Hermann (1982) [1952]. Symmetry. Princeton: Princeton University Press. ISBN 0-691-02374-3.
- ^ Douglas Harper. «Radial». Online Etymology Dictionary. Besøkt 29. desember 2014.
- ^ Martindale, M.Q., and Henry, J.Q. (oktober 1999). «Intracellular Fate Mapping in a Basal Metazoan, the Ctenophore Mnemiopsis leidyi, Reveals the Origins of Mesoderm and the Existence of Indeterminate Cell Lineages». Developmental Biology. 214 (2): 243–257. PMID 10525332. doi:10.1006/dbio.1999.9427.
- ^ Clarkson, E. N. K. (1998). Invertebrate palaeontology and evolution (4. ed utg.). Oxford: Blackwell Science. s. 262-315. ISBN 0632052384. Besøkt 29. desember 2014.
- ^ Coen, E.S. (16. desember 1996). «Floral symmetry». EMBO. 15 (24): 6777–6788. Besøkt 29. desember 2014.
- ^ Neal P.R., Dafni A., Giurfa M. (1998). «Floral symmetry and its role in plant-pollinator systems: terminology, distribution, and hypotheses». Annu Rev Ecol Syst. 29: 345–373. JSTOR 221712. doi:10.1146/annurev.ecolsys.29.1.345.