[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Placekicker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En placekicker forsøker å sparke et field goal

Placekicker, eller bare kicker (PK eller K) er spilleren i amerikansk fotball som er ansvarlig for å sparke field goals og point after touchdowns. Placekickeren er ofte også lagets kickoff specialist eller punter.

Spesialisert rolle

[rediger | rediger kilde]

Kickeren var til å begynne med ikke en spesialisert rolle. Før innføringen av en standardiserte sfærisk ball i 1934 var drop kicking den vanligste metoden for field goals og ekstrapoeng, men selv etter at place kicking ble introdusert hadde kickeren nesten alltid en ekstra posisjon i spillerstallen frem til 1960-tallet. George Blanda, Frank Gifford og Paul Hornung er noen kjente eksempler på spillere som var stjerner i andre posisjoner og samtidig kjent for en god sparkefot. Da one-platoon systemet ble faset ut på 1940-tallet begynte spillere i større grad å spesialisere seg, og lag gikk over til spillere hvis eneste oppgave var å punte eller sparke ballen. Ben Agajanian, som startet sin profesjonelle karriere i 1945, var den første spesialiserte placekickeren i NFL, og sparket for ti forskjellige lag.[1] (Der finnes noe bevis for at Ken Strong og Phil Martinovich i 1939 og Mose Kelsch i 1933 og 1934 kan ha før Agajanian i å tilbringe en hel sesong som kicker).[2]

Justin Tucker er en av de mest treffsikre placekickerne i NFLs historie.

På grunn av de forskjellige nødvendige ferdighetene og for å unngå utmattelse og sjansene for skader bruker de fleste profesjonelle lag forskjellige spillere for posisjonene som involverer spark. Placekickeren tar seg vanligvis kun av punting når punteren er skadet, og omvendt (i Canadian Football League, som har mindre aktive spillerstaller enn NFL, er det vanligvis én spiller som tar seg av begge typene spark). Et profesjonelt lag har til tider også en kickoff specialist som kun tar seg av avspark, og ellers er reserve for kickeren som tar seg a field goals og ekstrapoeng. Dette gjøres vanligvis for å beskytte gode kickere mot skader, eller om han er treffsikker, men ikke er like flink til å sparke ballen langt nok under avspark.

Amatørlag (for eksempel i college eller high school) skiller ofte ikke mellom placekicker og punter, og har forskjellige spillere for de forskjellige typer spark (for eksempel en person på avspark, en annen for lange field goals, og en annen for kortere distanser), mens andre lag igjen har spillere bruker spillere i andre posisjoner for spark. Sistnevnte er vanlig på lag i high school, hvor de beste idrettsutøverne ofte også er de beste kickerne. Før den moderne æraen av profesjonell amerikansk fotball var dette også standarden for profesjonelle lag.

Selv om kickere er beskyttet fra direkte fysisk kontakt under forsøk på field goals er ikke dette tilfellet under avspark, og en kicker kan ta kraftige støt under et kick return. Kickeren Björn Nittmo pådro seg seriøse hjerneskader etter en takling an pådro seg under et kickoff i 1997.[3]

Som et resultat av at de spiller så få plays per kamp og sjeldent kommer i kontakt med andre spillere har NFLs beste kickere ofte veldig lange karrierer sammenlignet med de fleste andre spillere. Place kicker er en av de få posisjonene hvor det ikke er uvanlig at spillere er over 40 år. Av de åtte spillerne i NFLs historie som har spilt etter fylte 45 år er seks av dem kickere: Morten Andersen, Gary Anderson, John Carney, Ben Agajanian, Adam Vinatieri og George Blanda. Blanda spilte til han var 48 år, og er den eldste spilleren i NFLs historie.[4]

Status

[rediger | rediger kilde]

Det er ikke uvanlig at placekickerne er blant de minste spillerne på laget. I 2011 skrev derimot The New York Times at kickere i NFL hadde tatt opp et vektløftingsprogram med streng diett som varte gjennom året.[5] En av kickerne det året, Sebastian Janikowski, var 6 fot 2 tommer (1,88 m) og veide 250 punds (110 kg). Kicker Rob Bironas, som var 6 fot (1,8 m) og veide 205 pund (93 kg), sa, «I might be bigger than some wide receivers and cornerbacks.»[5]

Utenlandsfødte spillere har på det høyeste nivå stort sett bare vært placekickere, og noen puntere har vært fra Australia. Noen av disse spillerne kommer ikke fra det tradisjonelle systemet med high school eller college football, og alle utenom en av kvinnene som har spilt amerikansk fotball på collegenivået var placekickere, og den eneste som ikke var det var en placekick holder. Tom Landry rekrutterte flere fotballspillere fra Latin-Amerika, som Efren Herrera og Raphael Septien, som konkurrerte for plassen som placekicker for Dallas Cowboys. Kyprioten Garo Yepremian var en kjent kicker som lenge ikke visste om idrettens eksistens tidlig i sin idrettskarriere. Britiskfødte Mick Luckkhurst var en av de første britene i NFL som hadde en lang karriere, da han spilte syv sesonger for Atlanta Falcons på 1980-tallet og holdt lagets poengrekord da han pensjonerte seg. Meksikaneren Raul Allegre spilte ni sesonger i NFL og vant Super Bowl i 1986.

Per 2017 har kun fire kickere blitt stemt inn i Pro Football Hall of Fame: George Blanda, Lou Groza, Jan Stenerud og Morten Andersen, og blant dem var Stenerud og Andersen de eneste som ikke spilte i noen andre posisjoner. Der er kun én special teams-spiller (inkludert puntere, return specialists og long snappere) som har blitt utpekt til NFLs MVP: Mark Moseley i 1982.

Ettersom at de sparker både field goals og ekstrapoeng er det ofte placekickerne som scorer flest poeng på et lag, og hele fotballkamper kan ofte avgjøres med ett spark.[6] De 25 høyest scorende spillerne i NFLs historie er alle placekickere.[7]

Trøyenummer

[rediger | rediger kilde]

I NFL er placekickere, sammen med puntere og quarterback, blant de eneste spillerne som kan bruke ensifrede trøyenumre; kickere kan også bruke numre mellom 10 og 19.

I college og high school kan kickere bruke hvilket som helst nummer, inkludert de brukt for berettigede receivere (1 til 49 eller 80 til 99). Ettersom at det vanligvis er få kickere i en spillerstall og at lave numre er populært blant andre posisjoner på disse nivåene, får kickere ofte høye trøyenumre som ikke vanligvis blir brukt av andre spillere (eksempelvis rundt 40 eller 90). De to eneste spillerne i idrettens historie som har brukt trøyenummer 100, Chuck Kinder og Bill Bell, var begge placekickere.

Sparkestil

[rediger | rediger kilde]
Buffalo Bills' Rian Lindell øver på field goals

Dagens placekickere er for det meste såkalte "fotball"-kickere, som tar et par skritt bak og til venstra fra ballen (omvendt for kickere som sparker med venstrefoten), og treffer ballen med innsiden av foten; alle nåværende kickere i National Football League bruker denne stilen. Metoden ble introdusere av Fred Bednarski i 1957[8][9] og popularisert på 1960-tallet av kickere som Pete Gogolak og hans lillebror Charlie, den første placekickeren som ble draftet i første runde.[10]

Tidligere brukte de fleste placekickerne en direkte stil, hvor de brukte en spesiell type sko som var ekstra stiv med en flat tå som pekte noe oppover.[11] Denne direkte stilen, også kjent som "straight-toe"-stilen, stiller kickeren opp direkte bak ballen istedenfor til siden, og sparker den med fronten av skoen. Den siste placekickeren i NFL som kun brukte denne stilen av Mark Moseley, som spilte for Cleveland Browns da han pensjonerte seg etter 1986-sesongen; den siste straight kickeren som ble draftet i NFL var Manny Matsakis fra Capital University av Philadelphia Eagles.

Denne typen kickere er relativt uvanlig i topplagene i college football da de vanligvis har mindre kontroll og styrke bak sparket, men kan fremdeles finnes i high school og mindre colleger samt på semi-pro og amatørlag.

Sko

[rediger | rediger kilde]

Moderne placekickere bruker spesielle sko (fotballsko), men man ekstremt sjeldent finner de som foretrekker å sparke barføtt. Tony Franklin var en av dem, som spilte i flere Super Bowls for Philadelphia Eagles og New England Patriots. En annen var Rich Karlis, som på et punkt delte to rekorder - for lengste field goal i Super Bowls historie da han angere Jan Steneruds rekord med et 47-yard field goal i Super Bowl XXI og for flest field goals i en kamp med syv for Minnesota i 1989, som da tangerte Jim Bakkens rekord og siden har blitt slått av Rob Bironas.[12][13][14] Briten Rob Hart sparket barføtt i hans 7-årige karriere i NFL Europa. John Baker sparket også barføtt i Canadian Football League på 1990-tallet, og José Cortéz gjorde det samme i XFL. Den siste personen som sparket barføtt i en NFL-kamp var Jeff Wilkins i 2002.

New Orleans Saints’ kicker Tom Dempsey brukte en unik sko; Dempsey manglet tærne på sparkefoten og hadde en skreddersydd sko. Etter at Dempsey satte en rekord med et 63-yard field goal med denne skoen i 1970 valgte ligaen i 1977 å innføre en regel som etablerte standarder for sko brukt under spark, en regel som uformelt har blitt kalt for «the Tom Dempsey Rule», som sier at «any shoe that is worn by a player with an artificial limb on his kicking leg must have a kicking surface that conforms to that of a normal kicking shoe.»[15][16] Dempsey fortsatte som spiller i to år etter at regelen ble introdusert, før han pensjonerte seg i 1979.

Barføtte kickere er ulovlig i de fleste kamper i high school da en av National Federation of State High School Associations’ regler påkrever at alle spillere bruker sko. Texas spiller etter NCAAs regler,[17] og kickere kan derfor spille uten sko i delstaten.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Murray, Jim (15. desember 1994). «Agajanian Kicked Football Into Age of Specialization». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 12. november 2020. 
  2. ^ Hogrogian, John (2000). «Twelve Interesting Things About The 1939 NFL Season» (PDF). Coffin Corner (på engelsk). Professional Football Researchers Association. 22 (3): 1–5. Besøkt 12. november 2020. 
  3. ^ Graham, Tim (27. januar 2017). «Finding Nittmo: Answers, finally, from the NFL kicker who disappeared». The Buffalo News (på engelsk). Arkivert fra originalen 29. januar 2017. Besøkt 12. november 2020. 
  4. ^ «10 Oldest NFL Players Ever (Updated 2020)». Oldest.org (på engelsk). 2020. Besøkt 12. november 2020. 
  5. ^ a b Battista, Judy (6. november 2011). «Kickers Are Becoming Can’t-Miss Performers». The New York Times (på engelsk). s. SP4. Besøkt 13. november 2020. 
  6. ^ Greenfeld, Karl Taro (12. juli 2004). «A Life After Wide Right». Sports Illustrated (på engelsk). Besøkt 13. november 2020. 
  7. ^ «NFL Points Scored Career Leaders». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 13. november 2020. 
  8. ^ Sherrington, Kevin (8. desember 2012). «Often overlooked, Texas' Bednarski is the true pioneer of soccer-style kick». The Dallas Morning News (på engelsk). Besøkt 13. november 2020. 
  9. ^ «Going sideways into history» (på engelsk). The Washington Times. 17. oktober 2007. Besøkt 12. november 2020. 
  10. ^ «Charlie and Pete Gogolak». Football Foundation (på engelsk). Besøkt 12. november 2020. 
  11. ^ «Bilde». WizardKicking.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. juli 2007. Besøkt 13. november 2020. 
  12. ^ Klosterman, Chuck (10. juni 2016). «A brilliant idea! (For now)». Page 2 (på engelsk). ESPN. Besøkt 12. november 2020. 
  13. ^ «Most Field Goals in a Game». Pro Football Hall of Fame (på engelsk). Besøkt 13. november 2020. 
  14. ^ Bena, John (10. februar 2011). «Denver Broncos Greats... By The Numbers - Rich Karlis». Mile High Report (på engelsk). SB Nation. Besøkt 13. november 2020. 
  15. ^ «Rules of the Name, or How the Emmitt Rule Became the Emmitt Rule». Professional Football Researchers Association (på engelsk). Grand Island, New York: PFRA. Arkivert fra originalen 11. desember 2007. Besøkt 3. desember 2021. 
  16. ^ «Official NFL Rulebook 2006» (PDF). The News Tribune (på engelsk). Tacoma, Washington: McClatchy. Arkivert fra originalen (PDF) 16. februar 2010. Besøkt 3. desember 2021. Se Rule 5, Section 3, Article 3 Paragraph (g)
  17. ^ «Massachusetts rules» (PDF). MIAA.net (på engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 16. november 2020. Besøkt 13. november 2020. 
Posisjoner i amerikansk og canadisk fotball
Angrep (spesialisering) Forsvar Special teams
Linemen Guard, Tackle, Center Linemen Nose tackle, Tackle, End, Edge rusher Kickere Placekicker, Punter, Kickoff specialist
Quarterback (Dual-threat, Game manager, System) Linebacker Snapping Long snapper, Holder
Running backs Halfback/Tailback (Triple-threat, Change of pace), Fullback, H-back, Wingback Backs Cornerback, Safety, Nickelback, Dimeback Returning Punt returner, Kick returner, Jammer
Receivere Wide receiver (Berettiget), Tight end, Slotback, End Takling Gunner, Upback
Formasjoner (Liste) — Nomenklatur — Strategi
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Placekicker&oldid=23821628»