[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Patrick James Byrne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Patrick James Byrne
Født26. okt. 1888Rediger på Wikidata
Washington D.C.
Død25. nov. 1950Rediger på Wikidata (62 år)
Korea
BeskjeftigelseDiplomat, misjonær, katolsk prest (1915–), katolsk biskop (1949–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedSt. Charles College, Maryland
St. Mary's Seminary and University
NasjonalitetUSA
Det apostoliske prefektur og senere bispedømme Hpyeng-yang (Pyongyang)
Det apostoliske prefektur og senere bispedømme Kyoto i Japan

Patrick James Byrne, M.M. (født 26. oktober 1888 i Washington, D.C. i USA, død 25. november 1950 ved landsbyen Ha Chang Ri i nord i Korea) var en amerikanskfødt katolsk misjonær, diplomat og biskop. Som medlem av Catholic Foreign Mission Society of America (Maryknoll) ble han sendt ut på misjonsoppdrag til Korea og Japan. Han var apostolisk prefekt i Pyongyang fra 1927 til 1929, apostolisk prefekt for Kyoto fra 1937 til 1940, apostolisk visitator i Korea fra 1947 til 1949, og apostoliske delegat til Korea fra 1949 til 1950, da han døde i kommunistisk fangenskap i Korea. Som pavelig diplomat spilte han en viktig rolle for opprettelsen av Republikken Korea.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Patrick Byrne ble født i Washington, D.C. som det syvende barn av Patrick og Anna (neé Seales) Byrne, og ble født på det sted der man senere bygde den nye Supreme Court Building på Capitol Hill - denne skulle han senere omtale som sin «family homestead». Han ble utdannet av sulpicianerne ved St. Charles College i Ellicott City i Maryland og St. Mary's Seminary i Baltimore.

Prest

[rediger | rediger kilde]

Han ble ordinert til prest i Washington, DC av den apostoliske delegat til USA, erkebiskop Giovanni Vincenzo Bonzano, for erkebispedømmet Baltimore den 23. juni 1915.[1]

Én uke etter at han ble ordinert, fikk Byrne tillatelse fra kardinal James Gibbons, erkebiskopen av Baltinore, til å tre inn i Maryknollfedrenes misjonskongregasjon, som var blitt grunnlagt bare fire år tidligere. Han virket i dette prestefellesskapet i en rekke verv.[1] Han overvåket byggeprosjekter ved Maryknoll og i Scranton i Pennsylvania (Vénard-seminaret), og fungerte deretter som rektor for begge seminarene. Han var redaktør for Field Afar, og han fungerte som misjonssamfunnets generalvikar og kasserer.

I 1923 organiserte Byrne den første Maryknoll-misjonen til Korea. I 1926 publiserte hans institutt hans oversettelse av en fransk studie, Le Catholicisme en Corée, på engelsk The Catholic Church in Korea. I oversettelsen utelot han «klagene om de overlegne ressursene som er tilgjengelige for protestanter», som det het i den franske teksten.

Apostolisk prefekt i Hpyeng-yang (Pyongyang)

[rediger | rediger kilde]

Den 9. november 1927 utnevnte pave Pius XI ham til apostoliske prefekt av Hpyeng-yang (Pyongyang).

I 1929 var han delegat til Maryknolls første generalkapittel, og han ble valgt til assisterende generalsuperior. Han sa da fra seg sin stilling som apostolisk prefekt den 12. august 1929 for å vie seg til sitt nye ansvarsområde. Hans etterfølger i Pyongyang ble hans medbror i Maryknoll, amerikaneren John Edward Morris.

I 1935 kom Byrne inn på misjonsmarken igjen, denne gangen i Kyoto i Japan.

Apostolisk vikar av Kyoto

[rediger | rediger kilde]

Pave Pius XI utnevnte ham til apostolisk prefekt i Kyoto den 18. juni 1937.[2] Han frasa seg også dette embetet; det var den 10. oktober 1940 og til fordel for en japansk prest, fader Paul Yoshiyuki Furuya.

På grunn av sitt ry som velgjører ble han ikke fengslet av japanerne under andre verdenskrig, men holdt i husarrest.[1]

Han fremstod i radiosendinger på vegne av den amerikanske hæren for å berolige det japanske folk da amerikanerne okkuperte Japan ved krigens avslutning. Senere berømmet general Douglas MacArthur for fader Byrnes hjelp og samarbeid, som gjorde at amerikanernes ankomst kunne finne sted uten tap av menneskeliv.

Apostolisk visitator til Korea

[rediger | rediger kilde]

Pave Pius XII utnevnte Byrne til apostolisk visitator for Den hellige stol i Korea den 17. juli 1947.[3]

Fader Byrne arbeidet hardt for internasjonal anerkjennelse av Korea som en uavhengig og suveren nasjon og for etableringen av en fri og demokratisk regjering som kunne hindre kommunistiske styrker fra å ta makten, spesielt i den nordlige delen av landet. I dette lyktes han delvis: valg ble holdt den 10. mai 1948 og arbeidet til den konstituerende forsamling ble innledet den 31. mai. En konstitusjon ble vedtatt den 17. juli og den 24. samme måned ble den første presidenten valgt i den protestantiske Syngman Rhees skikkelse. Regjeringen tiltrådte den 15. august. Den 9. september ble Den demokratiske folkerepublikk Korea (Nord-Korea) utropt i nord. Den 12. desember, også takket være arbeidet til fader Byrne, anerkjente den tredje sesjon i FNs generalforsamling offisielt Republikken Korea (Sør-Korea). Fader Byrne var faktisk overbevist om at dette var et absolutt krav for en ny fri og uavhengig nasjon og at det var helt nødvendig å konsolidere seieren over de kommunistiske styrkene på den koreanske halvøya og i hele Asia.[4]

Titulærbiskop

[rediger | rediger kilde]

Den 7. april 1949 utnevnte pave Pius ham til titulærbiskop av Gazera og den første apostoliske delegat til Korea.[5] Byrne ble bispeviet den 14. juni 1949 av hjelpebiskop i New York, Thomas J. McDonnell. Medkonsekratorer var biskopene Paul Marie Kinam Ro, apostolisk vikar av Seoul, og Andrien-Joseph Larribeau, emeritert apostolisk vikar av Seoul.

Han var i Seoul da nordkoreanske militære styrker invaderte Sør-Korea i juni 1950 og inntok byen.[6] Monsignor Byrne hadde i forkant av dette bedt alle utenlandske prester flykte sørover. Selv tok han ikke imot den amerikanske ambassadens tilbud om hjelp til å forlate byen, men ble igjen for å gi åndelig hjelp til de gjenværende koreanske prestene og troende.

Dødsmarsj, død

[rediger | rediger kilde]

Han ble arrestert av kommunistene den 2. juli 1950, og stilt for nordkoreansk militær domstol.[1] Han ble truet av dommeren med dødsstraff med mindre han tok avstand fra USA, FN, og Vatikanet. Han nektet å etterkomme kravet,[7] og sa: «Da gjenstår bare dette: At jeg må dø».[8]

Han ble tvunget ut på en marsj som gikk gjennom de tidligere misjonsmarker til Maryknoll og opp til Yalu-elven. Byrne ble på nytt stilt for retten i Pyongyong, og ble tvunget ut på en ny marsj som varte i fire måneder; omlag 750 amerikanske soldater og 59 sivilister, deriblant barn, ble sendt på en veritabel dødsmarsj retning grensen til Mandsjuria. De fleste var fanget om sommeren og gikk i sine klær som ikke var beregnet på vinter. Været var dårlig; det var kaldt og vått, og snøen kom. Det var lite mat eller husly. Biskop Byrne ble husket for å ha hjulpet andre medfanger underveis. Dette var risikabelt: Noen avfangene var blitt henrettet for å hjelpe de som var blitt liggende. Ikke desto mindre gjorde biskop Byrne sitt beste. Han gav ved en anledning hele teppet sitt til en amerikansk metodistisk misjonær, Kris Anders Jensen, som led verre enn ham selv, og lot det bli kjent at han gav generalabsolusjon til alle som ønsket det.

Etter fire måneder underveis og ved Chunggan-up ikke langt fra Yalu-elven fikk Byrne lungebetennelse. Han skjønte at det var hans siste timer, og sa til sine ledsagere: «After the privilege of my priesthood, I regard this privilege of having suffered for Christ with all of you as the greatest of my life». Han skriftet kvelden før han døde til sin sekretær, fader William Booth. Byrne døde den 25. november 1950, i en alder av 62 år, i landsbyen Ha Chang Ri. Han ble gravlagt av medfange, den irske monsignore og senere biskop Thomas F. Quinlan, S.S.C., som var apostolisk prefekt av Chuncheon.[1]

Hans jordiske levninger ble værende i Korea - antagelig er de aldri blitt funnet eller identifisert; Men det er blitt satt opp et minnesmerke på den katolske gravlunden Kinugasa i Kyōto.[9]

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e «Bishop Patrick J. Byrne, MM». Maryknoll Mission Archives (på engelsk). Besøkt 3. desember 2022. 
  2. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). XXIX. 1937. s. 402. Besøkt 27. november 2019. 
  3. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). XXXIX. 1947. s. 468, 582. Besøkt 27. november 2019. 
  4. ^ Thomas Hong Soon-Han: La Santa Sede e la Costruzione della nazione della Corea, L'Osservatore Romano, 2020-08-30, lest 2022-12-03
  5. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). XXXXI. 1949. s. 463. Besøkt 27. november 2019. 
  6. ^ «Msgr. Patrick J. Byrne Is Missing in Korea; Vatican Sources Fearful for His Safety». New York Times. 12. juli 1950. 
  7. ^ «How an American bishop became a Korean martyr». Catholic News Agency (på engelsk). 26. mars 2017. Besøkt 3. desember 2022. 
  8. ^ Eileen Ryan: Marching to martyrdom in Korea, maryknollmagazine.org, 2017-07-01, lest 2022-12-03
  9. ^ «Bishop Patrick James Byrne (1888-1950)». www.findagrave.com (på engelsk). Besøkt 3. desember 2022. 
  10. ^ www.catholic-hierarchy.org byrnep, lest 3. desember 2022
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Patrick_James_Byrne&oldid=24311257»