Nišava
| Nišava | |||
|---|---|---|---|
| Нишава | |||
 Elven i Sićevo-juvet i det østlige Serbia. | |||
| Land |  Bulgaria Serbia | ||
| Lengde | 218 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 3 950 km² | ||
| Middelvannføring | 36 m³/s | ||
| Start | De vestlige Balkanfjellene | ||
| – Høyde | 1 740 moh. | ||
– Koord.  | 43°10′06″N 23°03′51″Ø | ||
| Munning | Samløp med Južna Morava | ||
| – Høyde | 173 moh. | ||
– Koord.  | 43°22′14″N 21°46′09″Ø | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | Temštica | ||
| – Venstre | Jerma | ||
| Vassdrag | Donau | ||
| – Progresjon | Južna Morava → Velika Morava → Donau → Svartehavet | ||
   Nišava (Serbia) | |||
 Nišava 43°22′14″N 21°46′09″Ø | |||
Nišava (bulgarsk og serbisk: Нишава) er en elv til i Bulgaria og Serbia. Den er en høyre sideelv til Južna Morava (Sør-Morava), og med en lengde på 218 kilometer er den blant de lengste og største sideelvene til denne.
Nišavas kilde ligger i det vestlige Bulgaria, nær landsbyen Gintsi øst for fjellet Kom i Balkanfjellene. Kilden ligger nær grensen til Serbia, som den flyter inn i etter 67 kilometer gjennom bulgarsk territorium. Elven mottar ingen større sideelver på denne strekningen.
Siden elven renner gjennom Gintsi er det øvre løpet av elven kjent som Ginska (Гинска). Den renner først mot sør, snur deretter skarpt mot vest inn i Godech-dalen, passerer så Razboishte og danner deretter et juv. Etter juvet når elven Kalotina, en viktig grensestasjon ved den bulgarsk-serbiske grensen (Kalotina-Gradina), og fortsetter mot vest inn i Serbia.
De resterende 151 kilometerne flyter Nišava hovedsakelig i en vestlig retning og passerer Dimitrovgrad, Pirot, Bela Palanka, Niška Banja og Niš; en av de største byene i Serbia. 10 kilometer etter Niš løper Nišava sammen med Južna Morava. Etter Niš' raske vekst de siste tiårene er nå elvens bredder urbanisert nesten helt til munningen.
Nišava er ikke seilbar.
Nišavadalen er del av en naturlig transportrute som fra antikken av har forbundet Europa og Asia. Denne ruten følger dalene til Morava, Nišava og Maritsa og videre til Konstantinopel, dagens Istanbul. Både veien Beograd–Sofia–Istanbul og jernbanen følger denne ruten.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Statistical Yearbook» (PDF). Statistical Office of the Republic of Serbia. s. 16. Besøkt 7. november 2020.
