[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Nebbteger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nebbteger
Nebbtege
Nomenklatur
Anthocoridae
Fieber, 1837
Populærnavn
nebbteger
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenNebbmunner
OverfamilieCimicomorpha
Økologi
Antall arter: 23 i Norge
ca. 520 i verden
Habitat: på land, i blomster, på blad, under bark, på sopp, nesten «overalt»
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

Nebbteger (Anthocoridae) tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Nebbteger lever av plantesaft fra planter og trær, men også som rovdyr, der de suger ut kroppsvæske fra andre dyr, som bladlus.

Gruppen omfatter drøyt 500 kjente arter fordelt på ca. 80 slekter. Det er funnet 88 arter i Europa og 23 arter av nebbteger i Norge.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Nebbteger er små, vanligvis i fargene brunt, svart og gult. Nymfene er ofte skarpt røde. Vingene kan ha lysere flekker (felt). Hodet er forholdsvis lite og smalt, framstikkende med en tydelig «hals» og «snute» mellom antennene. Sugesnabelen er nokså lang og spiss. Kroppen er tydelig oval, men avlang og ikke ovalt-rund. De er ofte ganske flatrykt og mellom 2 og 5 millimeter lang.

Levevis

[rediger | rediger kilde]
Orius insidiosus

De finnes på mange ulike leveområder (habitat), på jordoverflaten, på planter og trær, under bark, på sopp.

Nebbteger er nebbmunner, det vil si at de har sugende munndeler. De aller fleste artene er rovdyr og lever av andre mindre dyr, som de fanger og suger kroppsvæsken ut av. Noen få arter er skadedyr i jord- og landbruket, ved at de suger plantesaft fra nyttevekster. På den andre siden er mange arter ansett som svært nyttige fordi de er viktige naturlige fiender for skadeinsekter, blant annet er vanlig nebbtege (Anthocoris nemorum) ansett som et av de viktigste nytteinsektene i fruktdyrking i Norge. Enkelte arter i slekten Xylocoris lever hele sitt liv i termitt-tuer.

Paringen hos disse tegene er spesiell i og med at hannen ikke sprøyter inn spermiene gjennom hunnens kjønnsåpning, men borer et hull i kroppsveggen og sprøyter dem inn i kroppshulen, hvorpå de vandrer til ovariene. Dette kalles traumatisk inseminasjon og finnes også hos de beslektede familiene Polyctenidae og Cimicidae. Eggene legges i grupper i vegetasjonen, festet på undersiden av et blad, på bark eller lignende.

Nebbteger har ufullstendig forvandling – overgang fra nyklekt nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskifter eller nymfestadier.

Nyttedyr

[rediger | rediger kilde]

Enkelte arter brukes til biologisk kontroll, fordi de er rovdyr som lever av skadedyr på avlinger i landbruket. De spiser, eller riktigere, suger ut kroppsvæske fra bladlus, skjoldlus, larver av sommerfugler og trips.

Bitt på mennesker

[rediger | rediger kilde]

Noen ganger skjer det at mennesker blir bitt av nebbteger, og da av de artene som lever som rovdyr. Bittet er smertefullt og etterlater seg et lite rødt merke på huden.

Systematisk inndeling med norske arter

[rediger | rediger kilde]

Familien nebbteger er systematisk plassert i gruppen Cimicomorpha, sammen med: Pachynomidae, Rovteger, Velocipedidae, Microphysidae, Joppeicidae, Thaumastocoridae, Bladteger, Netteger, Medocostidae, Nabidae, Lasiochilidae, Plokiophilidae, Lyctocoridae, Cimicidae og Polyctenidae

Treliste

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nebbteger&oldid=24078032»