Nødpeilesender
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Har lagt inn lenke til SNL men artikkelen kan trenge en faktasjekk (10. okt. 2015) |
Nødpeilesender er en enkel radiosender som kun skal brukes ved nødsituasjoner.
Alle skip og fly har nødpeilesender som utløses ved ulykke. De kan utløses manuelt med en egen bryter. Batteriene i senderne har spesielt lang lagrings-/holdbarhets-tid, vanligvis fem år. De er beregnet til å sende mellom 24 og 48 timer.
Ulike typer nødpeilesendere
[rediger | rediger kilde]- EPIRB /EPIRB-AIS (Emergency Position-Indicating Radio Beacon) Vanligvis brukt for skip,
- ELT (Emergency Locator Transmitter) Vanligvis brukt for fly,
- PLB (Personal Locator Beacon) Vanligvis brukt for personer.
- VHF Nødpeilesender DSC kanal 70 for skip,
- SART/AIS-SART 3cm radar transponder for skip,
Funksjon
[rediger | rediger kilde]Det er flere typer og de fungerer på forskjellig vis, enten sammensatt eller hver for seg ved hjelp av følgende støttesystemer:
- COSPAS/SARSAT
- VHF, Maritim VHF eller Fly-VHF-båndets nødkanal 121,500 MHz
- DSC, (Digital Selective Calling) (Oppkall på radio med digitale signaler.)
- AIS, (Automatisk Identifikasjons System)
Utløser
[rediger | rediger kilde]Nødpeilesenderne i fly utløses ved kraftig støt. Det har skjedd at flyets nødpeilesender er utløst ved en hard landing, derfor bør flygeren lytte på nødfrekvensen et øyeblikk før flyet parkeres. De kan startes med en egen sikret bryter på flyets dashbord. Dersom flyet havner i en forsenkning i terrenget kan nødpeilesenderen taes ut for å plasseres på en høyde for å sikre større rekkevidde på signalene.
Nødpeilesenderne for skip monteres slik at de frigjøres, flyter til overflaten og startes enten når senderen kommer ned i vann, eller når de kommer ned til en bestemt dybde. Senderne er vanntette og flyter. Flere nødpeilesendere er utstyrt med blinkende lys.
Flygende personell i Luftforsvaret utstyres med nye personlige nødpeilesendere som i tillegg til å sende digitale signaler på 406 MHz, også kan brukes for talesamband på flyfrekvensene.
Det selges også nødpeilesendere for småbåtflåten.
De personlige nødpeilesenderne (PLB) krever som de andre nødpeilesenderne egen konsesjon og registrering. Det registreres også personens navn, adresse, mobilnummer, navn og mobil til pårørende. Det kan også registreres eventuelle kroniske sykdommer/tidligere sykdommer og annet som kan være nyttig for redningstjenesten.
Historikk
[rediger | rediger kilde]De eldste nødpeilesenderne sendte på VHF flybåndets nødfrekvens 121,5 MHz. Litt nyere enheter sender også på flybåndets nødfrekvens på UHF, 243 MHz. De nyeste sender på 121,5 og 406 MHz. Den høyeste frekvensen taes imot av satellitter i Cospas-Sarsat 406 systemet og videresendes til Hovedredningssentralen. Etter råd fra ICAO til Cospas-Sarsat avsluttes satellittenes overvåkning av frekvensene 121,5 MHz og 243 MHz 1. februar 2009.
De nyere nødpeilesenderne programmeres for å sende skipets eller flyets kallesignal og skipets navn. I tillegg sendes kartreferanse som er generert av en innebygget GPS-mottaker.
I regelverket for småfly er det krav om nye nødpeilesendere med 406 MHz utsending fra 1. februar 2009. På grunn av vanskeligheter med å skaffe nok nødpeilesendere og kapasiteten til å få peilerne montert, er fristen for å ha ny nødpeilesender i forhold til flyets luftdyktighetsbevis utsatt til 2. juli 2009.
I småfly der flyger og passasjer bruker fallskjerm, kan det tillates at PLB erstatte ELT for flyet.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Nødpeilesender» i Store norske leksikon