Musketer
Musketer var opprinnelig en betegnelse på en infanterist hovedsakelig bevæpnet med en muskett, et glattløpet gevær. Senere brukt mer generelt om en infanterist.[1]
Utrustning og uniformer
[rediger | rediger kilde]Våpen
[rediger | rediger kilde]Musketerer har navnet etter musketten som var deres hovedvåpen. I begynnelsen var de flankert av pikenerer med lange spyd, men med oppfinnelsen av bajonetten sank behovet for pikenerstøtte. De tidligste musketerene hadde gjerne også et sverd, ofte en kårde eller et kortsverd. Utover 1700-tallet forsvant slike blankvåpen fra de fleste enheter, men ble ofte beholdt for gardister og grenaderer.
En musketer bar for uten en muskett en bandolær med ammunisjon. Til luntelåsmusketter besto ammunisjonen gjerne av en serie små flasker av tre med oppmålt krutt som hang fra brystsiden av bandolæret, og en egen pung med kuler på høyre hofte. Etter hvert som patroner av papir ble vanlige på 1600-tallet gikk kulepungen over til å bli en patrontaske og de små kruttflaskene forsvant. Tasken hadde gjerne med en treblokk med en serie hull for å holde på patronene.
Rustning
[rediger | rediger kilde]De første musketerene hadde i likhet med pikenerene ofte rustning i form av køllert eller brystplate og hjelm og noen ganger hansker. Å håndtere musketten med hansker og brystplate var vanskelig, og en bredbremmet hatt var mer praktisk enn en hjelm siden den hjalp til med å holde lunten til luntelåsen tørr. Etterhvert som effektiviteten til muskettene økte, forsvant også mye av behovet for rustning. Utover 1600-tallet ble det vanlig at bare offiserene bar brystplate, og begynnelsen av 1700-tallet forsvant rustning helt. Kun offiserene bar da noen ganger en seremoniell ringkrage.
Uniform
[rediger | rediger kilde]
Innføringen av musketter falt sammen med innføringen av regulære uniformer. Musketerene ble utstyrt med en ganske enkel, lang jakke, vest og knebukser. På begynnelsen av 1700-tallet kom også lange gamasjer som var kneppet langs sidene. Denne typen uniform holdt seg mer eller mindre uendret fram til musketerene forsvant som egen avdelingstype rundt midten av 1800-tallet.
Den lange jakken ble kalt en justacorps eller uniformkjole (kjole her i samme betydning som i livkjole), og hadde en splitt bak. Det var vanlig å kneppe opp jakkeskjøtene foran og bak, slik at jakkefôret syntes og litt av vesten stakk fram i åpningen foran. For å holde de forskjellige regimentene i en hær fra hverandre, var det vanlig å benytte forskjellige farger på detaljer som knapper, fôr, kanting og vest, mens selve kjolen hadde lik farge for hele våpengrenen eller hæren.
Musketerene hadde med få unntak en bredbremmet hatt fra begynnelsen av. Fra slutten av 1600-tallet ble det vanlig å brette opp bremmen til en trensutehatt, og mot overgangen til 1800-tallet overtok først kastorhatt og siden sjakot, som ble beholdt fram til musketérkorpsene ble faset ut.
Historie
[rediger | rediger kilde]Musketerkorps oppsto på slutten av middelalderen med oppfinnelsen av luntelåsen. Denne gjorde datidens håndkanoner mer håndterlige og økte den praktiske rekkevidden til omkring 30 meter. Særlig under Tredveårskrigen ble musketerer en viktig komponent i hærene. Flintlåsen gjorde muskettene mer driftssikre, og Fredrik II av Preussen utviklet mye av det som skulle komme til å bli musketertaktikk. I Syvårskrigen ble musketerene den viktigste delen av hæren, og hadde sin storhetstid under Napoleonskrigene. Etter innføringen av rifler som standard infanterivåpen og minié-prosjektiler, steg rekkevidden og dødeligheten til infanterivåpnene så mye at de klassiske musketerkorpsene ikke lenger kunne manøvrere på slagmarken i militær formasjon, og skillet mellom musketerer og de lette og mindre organiserte tiraljørene ble visket ut.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «musketer». Store norske leksikon. 14. februar 2009. Besøkt 23. oktober 2014.
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Musketeers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
