Morten Meldal
Morten Meldal | |||
---|---|---|---|
Født | Morten Peter Meldal 16. jan. 1954[1] (70 år) København | ||
Beskjeftigelse | Kjemiker, biokjemiker, forsker | ||
Utdannet ved | Danmarks Tekniske Universitet (1979–1982) (akademisk grad: ph.d.)[2] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark[3] | ||
Medlem av | Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab (1998)[4] | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Ralph F. Hirschmann Award in Peptide Chemistry (2009)[5]
Ellen og Niels Bjerrums Kemikerpris (1997) Nobelprisen i kjemi (2022) (sammen med: Carolyn R. Bertozzi, Karl Barry Sharpless, deles ut av: Nobelstiftelsen, Kungliga Vetenskapsakademien)[6][7] Vincent du Vigneaud Award (2011)[8] Ridder av Dannebrogordenen Clarivate Citation Laureates (2019) (arbeidsområde: kjemi)[9] | ||
Arbeidssted | Danmarks Tekniske Universitet (1983–1985) (verv eller stilling: vitenskapelig ansatt)[10] Laboratory of Molecular Biology (1985–1986) (verv eller stilling: vitenskapelig ansatt)[10] Københavns Universitet (1986–1988) (verv eller stilling: vitenskapelig ansatt)[10] Carlsberg Laboratory (1988–2011)[10] Københavns Universitet (2011–)[10][11] |
Nobelprisen i kjemi 2022 |
Morten Peter Meldal[12] (født 16. januar 1954[13] i Danmark) er en dansk kjemiker og professor i kjemi på Københavns Universitet.[14] Han utviklet CuAAC-click-reaksjonen.[15][16]
I 2022 ble han sammen med Carolyn R. Bertozzi og Karl Barry Sharpless tildelt Nobelprisen i kjemi for «utvikling av klikk-kjemi og bioorthogonal kjemi»[17]
Meldal ble bachelor og senere ph.d. i kjemiteknikk fra Danmarks Tekniske Universitet. Hans ph.d. omhandlet syntetisk kjemi i oligosakkarider. Fra 1983 til 1988 var han uavhengig forsker i organisk kjemi på DTU og Københavns Universitet. I 1985 og 1986 hadde han en postdoc-stilling på University of Cambridge; han var forsker på Medical Research Council Center ved Laboratory of Molecular Biology.[18] I 1996 ble han utnevnt til adjungert professor på DTU. Siden 1998 har han ledet en gruppe for organisk kjemi på Carlsberg Laboratorium[19] og siden 1997 har han vært leder for Solid-Phase Organic Chemistry and Enzymatic Reaction Center (SPOCC).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Navne», publisert i Kristeligt Dagblad, utgitt 16. januar 2004, besøkt 8. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ ORCID 0000-0001-6114-9018, besøkt 26. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org, besøkt 5. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.royalacademy.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.americanpeptidesociety.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Morten Meldal. Facts», utgitt 5. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «The Nobel Prize in Chemistry 2022», utgitt 5. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.americanpeptidesociety.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ clarivate.com, besøkt 23. september 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e chem.ku.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ ORCID Registry, ORCID 0000-0001-6114-9018, besøkt 12. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Morten Peter Meldal». Københavns Universitet. Arkivert fra originalen 10. januar 2021. Besøkt 8. januar 2021.
- ^ «Navne». Kristeligt Dagblad. 16. januar 2004. Besøkt 8. januar 2021.
- ^ «Morten Meldal is the new professor in nanochemistry». Nano- Science Center. 7. februar 2011. Arkivert fra originalen 12. januar 2021. Besøkt 4. april 2014.
- ^ Tornøe, C.W. and Meldal, M., Peptidotriazoles: Copper(I)-catalyzed 1,3-dipolar cycloadditions on solid-phase. In: Lebl, M., Houghten, R.A. (Eds.), American Peptide Society and Kluwer Academic Publishers, San Diego, 2001, pp. 263-4.
- ^ «five». Optimization of Solid-Phase Combinatorial Synthesis (1 utg.). USA: CRC Press. s. 408. Besøkt 5. april 2014. and Meldal, M., Peptidotriazoles on solid-phase.
- ^ «The Nobel Prize in Chemistry 2022». NobelPrize.org (på engelsk). Besøkt 6. oktober 2022.
- ^ «LMB Alumni». MRC Laboratory of Molecular Biology. Arkivert fra originalen 1. august 2019. Besøkt 4. april 2014.
- ^ Rademann, Jorg (29. mai 1999). «SPOCC: A Resin for Solid-Phase Organic Chemistry and Enzymatic Reactions on Solid Phase». Journal of the American Chemical Society. 23 (121): 5459–5466. doi:10.1021/ja984355i.