Moria
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
- For det bibelske stedet se Moriafjellet
Moria er i J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard navnet på den underjordisk byen, minene, og tunnelnettverket som går gjennom Tåkefjellene. Der skapte, i flere tusen år, et trivelig dvergesamfunn den største byen som noensinne har vært kjent. Moria het egentlig Khazad-dûm, men fikk navnet Moria etter at dvergene ble tvunget til å forlate byen på grunn av balrogen. Moria er også kjent som Den svarte avgrunn, Den Sorte slukt og Phurunargian.
Byen ble grunnlagt av Durin den udødelige lenge før det første tidevervet, i Stjernenes Tidsalder. Durin våknet ved Gundabad fjellet i Tåkefjellene. Da han reiste sørover kom han til en dal som fikk navnet Dimrenndalen, og i dalen lå en sjø, og i den så Durin en krone som glitret i dypet. Han kalte sjøen Speiltjern eller Kheled-zarâm, og det forble et ærverdig sted for alle dverger fra alle hus alltid siden. Like ved dette stedet var det Durin begynte å bygge sin by, som ble kalt Khazad-dûm av dvergene og også Dvergadjup av menn, Hadhodrond av Sindaene, og Casarrondo av Noldoene.
Durin den udødelige ble Kong Durin I av Khazad-dûm. Etter hans død ble også noen andre av Khazad-dûms herskere gitt navnet Durin, siden de noen ganger var så like at de ble ansett som reinkarnasjoner, som dvergene trodde kom tilbake til live igjen i noen av hans folk.
I det andre tidevervet skapte dvergene fra Khazad-dûm et godt vennskap mellom seg og de Noldoske alvene fra riket Eregion (som lå like ved deres vestre port) – men dette vennskapet endte i katastrofe etter at Sauron skapte den ene ringen og hele Eregion ble ødelagt og forlatt. Da var Khazad-dûm stengt og Sauron greide ikke å komme inn.
I året 1980 av det tredje tideverv, da dvergene lette og grov etter det mest verdifulle metallet av alle, mithril, grov de for grådig og for dypt og vekket dermed opp det onde og farlige vesenet som fikk navnet Durins bane fra dets søvn. Dette var en ond ånd (en ond ainu) fra eldgamle tider. Denne ånden, i skikkelse av en balrog, kjempet mot dvergene og drepte deres daværende konge, Kong Durin VI av Khazad-dûm. Det følgende året ble også kong Náin I, Durin VIs sønn, drept og dvergene ble tvunget til å flykte fra deres gamle hjem. Etter dette ble riket kjent som Moria, Den Sorte Slukt. Bare for å nevne det, er det ikke sikkert at det var dvergenes feil at denne balrogen ble vekket, siden det det samme året også dukket opp Nazgûlene opp igjen for å tjene sin gamle herre på ny.
Etter en stund begynte Sauron å befolke Moria med sine tilhengere, for det meste troll og orker, og at denne skrekken som hadde drevet dvergene fra stedet faktisk var en av Morgoths balroger. I 2799 av det tredje tidevervet ble slaget av Azanulbizar utkjempet ved og på Morias østport, og dvergene var suksessfulle i å drive vekk Saurons tilhengere, men våget ikke å gå inn i frykt for balrogen. Flere generasjoner senere dro Balin, som hadde vært en del av følget som dor til Erebor sammen med hobbiten Bilbo Lommelun for å gjenvinne Smaugs skatt, ledet en ny gruppe dverger til Moria og gjenåpnet byen. Til å begynne med gikk alt bra, men etter noen år ble dette nye samfunnet angrepet og ødelagt av orker og liknende vesener.
På slutten av det tredje tidevervet, på den tiden som er beskrevet i Ringenes herre, hadde Moria blitt et mørkt og forbannet sted. I Ringenes herre, da Frodo satte ut fra Kløvendal sammen med Ringens brorskap, hadde de egentlig planlagt å reise over Tåkefjellene. Da de ble stoppet av snøen på fjellet Caradhras, og måtte snu, fant de ut at de ble jaget av ulver og orker, og bestemte seg for å flykte inn i Moria, for så å gå veien under fjellene istedenfor over dem. I Moria fant de en bok som fortalte hvordan det var gått med Balin og hans følge, og de fant Balins grav. Mens de leste i beretningen skrevet av Balin og hans følge ble de angrepet av orker, og måtte straks flykte videre. På veien ut ble de forfulgt, og blant det som forfulgte dem var Durins bane, balrogen. Gandalv kjempet mot balrogen på en smal bro("the bridge of Khazad-dûm"), og greide å ødelegge halve broen slik at balrogen falt ned. I fallet klarte likevel balrogen å dra Gandalv med seg da balrogen fikk pisken sin til å hekte seg rundt Gandalvs legg. Slik falt de begge ned i avgrunnen, som vissnok skulle være bunnløs, under Durins bro. Resten av brorskapet greide å unnslippe orkene og Moria, og løp ned gjennom Dimrenndalen og kom seg til Lothlórien nesten helt uskadde.
Noe som brorskapet ikke visste var at både Gandalv og Balrogen overlevde fallet og at de kjempet en hard kamp fra Morias dyp til de høye toppene over Moria, og i kampen ødela de den øverste delen av den legendariske trappen uten ende og en del av de omliggende fjelltoppene. Gandalv kastet til slutt balrogen nedover fjellsiden, og levde akkurat lenge nok til å se sin motstander dø, men Gandalvs historie var ikke helt ferdig ennå.
Selv om Gandalv hadde felt balrogen og mange av orkene døde i Ringkrigen, forble likevel Moria et sted med mange onde skapninger.
Til tross for dette blir det fortalt at Durin VII gjenskapte et samfunn i Moria, og gjenskapte så mye han kunne av makten som folket der en gang hadde hatt, men mange dverger forble likevel ved Jernhøene, Aglarond, og det gjenskapte riket til Kongen under fjellet i Ensomfjellet. Til tross for dette er det sannsynlig at store deler av Durins folk igjen holt til under Morias fjell i Khazad-dûm, hvis man tenker på dvergenes store kjærlighet til mithril og lengselen deres etter sitt gamle hjem.