L’Astrée
| L’Astrée | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| orig. L'Astrée | |||
| Forfatter(e) | Honoré d'Urfé | ||
| Språk | Fransk | ||
| Sjanger | Pastoralroman | ||
| Utgitt | 1612 | ||
L’Astrée (Astreas historie) er en pastoral roman skrevet på vers av den franske forfatteren Honoré d'Urfé, og utgitt i løpet av årene 1607 og 1627. Her er handlingen lagt til et landskap utenfor Lyon der kjærlighetsparet må lide flere atskillelser, preget av Amors luner.
På slutten av 1500-tallet var ridderromanen en døende sjangre i Frankrike, og ble avviklet av en ny sjangre som ble kalt for «den sentimentale roman» preget av fredsommelig handling om forelskede menneskers elskov. Disse ble snart preget av den gamle tradisjonen innenfor hyrdediktningen, spesielt ved populariteten til blant annet forbildet Diana av den spanskskrivende portugiseren Jorge de Montemayor. Honoré d'Urfé hadde alt i 1584 skrevet Sireine og begynt på sine Bergeries (Hyrdefortellinger) en gang før 1593. Hans svenneprøve var L’Astrée som raskt ble en suksess først i Frankrike og deretter i resten av Europa.
Romanen, som er et høydepunkt blant renessansens hyrdediktning er stundom blitt kalt for «romanenes roman», blant annet ved å være den første betydningsfull franske roman, og blant på grunn av dens veldige dimensjoner: den består av tolv bøker i fem bind, 40 historier, og henholdsvis 5 399 sider (i den opprinnelige utgaven). De tre første delene ble utgitt i 1607, 1610 og 1619, og ved forfatterens død i 1625 ferdiggjorde hans sekretær Balthazar Baro den fjerde delen og skapte en fortsettelse i årene 1632–1633.
Romanen er preget av mange melankolske tårer og kvaler. Rammefortellingen er lagt til 400-tallet, men omgivelsene er forfatterens egne hjemtrakter i sørlige Frankrike langs elven Lignon. Handlingen, til tross for fortellingens mange sider, er meget spinkel rundt hyrden Céladon og hans kyske tilbedelse av hyrdinnen Astrea. De øvrige figurene er troverdige og ikke preget av mytologiske beskrivelser, men er heller et skrøpelige skalkeskjul for det franske aristokratiet, skjønt beskrevet i vage trekk. Hovedpersonene møter kjærligheten i alle dens avskygninger og dertil dens skinnsyke. Det er først og fremst kjærlighetens metafysikk som skildres i en form for forfinet intellektuell mystikk, men utmerker seg ved å være rimelig og hans språk er sober, utsøkt og elegant, et stiltrekk som fransk litteratur siden har vært preget av.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Aarset, Hans Erik: Hyrden og fortelleren. En studie av den franske barokkromanen L'Astrée (1608–27) med utgangspunkt i narratologisk teori og metodikk, doktoravhandling, Universitetet i Trondheim 1980 (Utgått; en kortversjon av de romantekniske kapitlene er å finne i «Archetextual palimpsests: Compositional structure and narrative self-awareness in L'Astrée and other French baroque novels» i Contexts of Pre-Novel Narrative, red. Roy Eriksen, Mouton / de Gruyter, Berlin-New York 1994.)