Kyss
Kyss er å berøre en person eller en gjenstand forsiktig med leppene, særlig en annen persons lepper, men også for eksempel kinn eller hånd. Kyssing betraktes som et uttrykk for ømhet og hengivenhet, kjærlighet eller respekt og underkastelse. Kyss kan også være en hilsning, handle om seksuelt forspill eller ha en religiøs betydning.
Kyssing innen vitenskapen kalles filematologi. Kyssing er tillært handling, beslektet med handlingen å vaske hverandre slik man kan se hos dyr. En del ikke-menneskelige primater kan også vise kyssehandlinger. Kyssing er ukjent for en del kulturer, og innenfor den menneskelige historie synes det å være en sen erstatning for de mer primitive handlinger med å gni neser, lukte, og slikke. Andre har satt kyssing i forbindelse med dieatferd hos spedbarn.
Etymologisk kommer ordet kyss fra det urgermansk ordet *kussijanan, sannsynligvis er ordet en etterligning av lyden som oppstår fra et kyss ettersom det ikke synes å finnes en indoeuropisk rot.
Kyss på munnen
[rediger | rediger kilde]Kyssets anatomi
[rediger | rediger kilde]Et godt munnkyss er asymmetrisk og krever at hodet legges litt på skakke; ifølge Forskning.no[1] snur en av tre hodet mot venstre for at nesene ikke skal møtes.
Kyssing er ellers en handling som krever en viss koordinasjon. Den viktigste muskelen involvert er orbicularis oris rundt munnen, uformelt kalt for «kyssemuskelen», den samme som benyttes ved å spille på et blåseinstrument. Den blir benyttet for å rynke eller spisse leppene for å lage trutmunn. Tungen kan også ha en betydelig rolle under et kyss, for eksempel i erotiske tungekyss.
Under aktiviteter som er spesielt behagelig for følesansen, for eksempel kyssing, samleie og dans, er det mange som automatisk lukker øynene for å fokusere på følesansen fremfor synet[2].
Forskjellige typer kyss
[rediger | rediger kilde]Det finnes mange måter å kysse på.[3] Å kysse med splittede lepper eller med åpen munn kan kalles for et fransk kyss eller et dypt kyss. Kyss kan være korte og små, eller lange og lidenskapelige. Kyss kan være med tunge eller bare involvere leppene. Kyss kan også være våte eller tørre.
Kyss som hilsen og tegn på underkastelse
[rediger | rediger kilde]Når kysset ikke er utslag av hengivenhet, er kysset en symbolsk handling i den hensikt overføre en mening som en hilsen eller underkastelse og da er den fysiske stimulansen assosiert med kyssing ikke tilstede. Et kyss på kinnet er vanlig som hilsen i mange europeiske land, men antallet er ulikt i de forskjellige land. Ett kyss er nok i de nordiske land mens det kan kreves fem i eksempelvis Polen, to på det ene og tre på det andre.
Kyss kan også bli benyttet for signalisere underkastelse, som å kysse biskopens eller pavens ring mens man sørger for å plassere seg lavere i terrenget enn autoriteten. Et kyss kan også være uhøflig, og bli gitt for å irritere omgivelsene eller gjøres ironisk. I USA er det uhøflig å kysse med en høy smaskelyd, referert til som en «buss».
I noen mafiafilmer blir et kyss på kinnet eller i pannen etter sydeuropeisk tradisjon også brukt som et tegn på vennskap eller respekt. Dette blir som regel gjort når noen møtes eller skilles.
Et mer illevarslende kyss er «dødskysset». Det er et kyss som kan være tegn på fordømmelse, dødsdom og et definitivt og endelig farvel, for eksempel når en kriminell kysser en underordnet som skal likvideres. På samme måte uttrykker «judaskysset» en forræderisk handling, hentet fra den bibelske fortellingen om hvordan Judas Iskariot forrådte Jesus med et ømt kyss.
-
Miniatyrmaleri fra 1195 som viser Rikard Løvehjerte som kysser føttene til keiser Henrik IV som en hilsen og et tegn på underkastelse og respekt. -
Freskomaleriet «Judaskysset» eller «Pågripelsen av Kristus» (1304-1306) av italieneren Giotto viser hvordan Judas Iskariot ifølge Bibelen forrådte Jesus med et ømt kyss. -
En kaptein i Real Maestranza gir en kristusfigur et seremonielt fredskyss under en prosesjon i Caltanissetta på Sicilia i Italia.
Kyss i historien, kunst og litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ifølge Bibelen ble Jesus forrådt med et kyss fra Judas, et såkalt «Judaskyss», en subversiv anvendelse av kysset, ettersom det vanligvis er forbehold hengivenhet.
- I eventyret om Tornerose og i den greske myten om Pygmalion og Galatea blir et romantisk kyss benyttet for å vekke en kvinne til live. Feministiske kritikere har tolket myten som et symbol for den lite tilfredsstillende ide at kvinner ikke har et liv før deres seksualitet blir vekket via oppmerksomheten til en mann. I filmen Matrix blir kortene delt ut på nytt ved at Trinity kysser den sovende Neo og bringer ham tilbake til livet på slutten av filmen.
- I eventyret om froskeprinsen (engelsk The Frog King, tysk Der Froschkönig) er det en mannlig figur som blir forvandlet fra en frosk til en mann med et romantisk kyss. En del urbane kvinner har spøkefullt sagt at de må kysse mange frosker før de finner en prins.
- Gustav Klimt malte et verk kalt for Kysset (1907–1908) hvor en mann lener seg over og kysser en knelende kvinne.
- Auguste Rodin skapt i 1886 verket Kysset, en skulptur av et nakent par som er omslynget i et kyss. Det står i Musee Rodin i Paris.
- Den tyrkiske hitsangen Simarik fra 1997 har et refreng som ender med to kysselyder. Den australske utgaven heter ganske enkelt Kiss Kiss.
- I Walt Disneys tegnefilm Lady og landstrykeren er det en berømt romantisk scene hvor de forelskede hundene får servert spagetti i bakgården på en restaurant. Under måltidet kommer de til å spise i hver sin ende av en lang spagettitråd og leppene deres møtes i et ufrivillig kyss.
- Edvard Munch malte i 1892 »Kysset». I katalogen for utstillingen i Paris beskrev den svenske dramatikeren August Strindberg bildet slik: «Sammensmeltningen af to skikkelser af hvilken den mindste i form af en karpe synes parat til at fortære den større, på uhyrernes, mikrobernes, vampyrernes og kvindernes facon.»
-
Gresk keramikkdekor fra ca. 480 f. Kr som viser et kyss mellom erastes (elsker) and eromenos (den elskede) -
Stolen Kisses av den britiske karikaturtegneren Thomas Rowlandson (1756–1827) viser «stjålne kyss» mellom to unge kjærester. -
Det romantiske maleriet «Kysset» (1859) av italieneren Francesco Hayez (1791-1882).
-
Kyss har siden 1800-tallet blitt et utbredt symbol for romantisk kjærlighet. Bildet viser et ungt par som poserende kysser i Minnesota i USA ca. 1900. -
«Kysset» av Gustav Klimt viser et begjærlig erotisk kyss.
Trivia
[rediger | rediger kilde]- Det lengste kyss som er opptegnet forgikk i Tel Aviv i Israel den 5. april 1999 mellom Karmit Tsubera og Dror Orpaz. Det varte i 30 timer og 45 minutter.
- Verdens lengste kyss er på 58 timer, 35 minutter og 58 sekunder i Thailand 12.-14. februar 2013 mellom Ekkachai Tiranarat og Laksana Tiranarat[4].
Se også
[rediger | rediger kilde]- Tungekyss
- Håndkyss
- Judaskyss eller dødskyss, en forrædersk handling som virker vennskapelig
- Fredskyss, også kalt hellig kyss og påskekyss, oldkirkelig gudstjenstehandling
- Sosialistisk broderkyss
- Fransk kyss
- Kinnkyss
- Kyssemerke
- Klem
- Omfavnelse
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «De fleste kysser fra høyre, forskning.no». Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «Derfor lukker vi øynene når vi kysser, forskning.no». Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «100+ måter å kysse, fiolsex». Besøkt 24. mai 2021.
- ^ «Guiness world records 2015». Besøkt 24. mai 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Kissing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Kiss – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Digitalkopi av Kristoffer Nyrops Kysset og dets Historie (Det Nordisk Forl., København, 1897)
