[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Kvikkleire

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Må ikke forveksles med kvikksand.

Kvikkleire er en spesiell type leire som forekommer i Norge, Sverige, Finland, Russland, Canada og Alaska under marin grense. Dette er leire som er avsatt med en intern gitterstruktur i et marint miljø, deretter har salt blitt vasket ut av ferskt grunnvann etter at landområdene hevet seg etter siste istid. Når saltet som sørger for elektrostatiske bindinger mellom leirepartiklene er vasket bort, regnes leiren som kvikk.[1]

Dannelse av kvikkleireskred

[rediger | rediger kilde]

Dersom kvikkleire utsettes for belastning eller omrøring som følge av naturlig eller menneskelig påvirkning, kan gitterstrukturen i leirmassene kollapse og bli en flytende suppe i sitt eget porevann. Kvikkleireskred kan raskt forplante seg bakover i over store arealer og skredmaterialet kan flyte over betydelige distanser.[2]

Svensk statistikk over kvikkleireskred viser økt hyppighet av skred i perioder når grunnvannsnivået stiger, men ingen økt hyppighet i regnværsperioder.[3] Norges Geotekniske Institutt rådgir kommuner og grunneiere om fare for kvikkleireskred, og har utført risikokartlegging av kvikkleireområder i Norge på oppdrag for Norges vassdrags- og energidirektorat.[4] International Centre for Geohazards utfører forskning på blant annet kvikkleireskred og forebygging av løsmasseskred av alle slag.[5]

Stabilisering av kvikkleire

[rediger | rediger kilde]

Det finnes metoder for å stabilisere kvikkleire. Det er spesielt aktuelt der det skal bygges vei eller jernbane gjennom et område med kvikkleire. Metoden jetgrouting består i injisere sement i grunnen, den erstatter leira og danner 60 eller 80 cm tykke jetpeler.[6]

Et slikt område er Klett i Trondheim kommune der det i perioden 2015–2018 ble bygd nytt Klettkryss der E6 og E39 møtes. En blanding av kalk og sement ble presset ned i grunnen og blandet med kvikkleira. Til sammen ble det boret 44 000 hull, hver inntil 25 meter dype og 60 cm i diameter, slik at det til sammen ble 900 kilometer med borehull.[7][8]

Geologen Halfdan Carstens hevder det er illusorisk å tro at man kan forhindre nye leirskred, følgelig mener han at en må slutte å bygge bolighus i områder med kvikkleire.[9]

Kvikkleireskred i Norge

[rediger | rediger kilde]

Ifølge kart fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) bor ca. 64 000 mennesker i kvikkleireområder i Norge,[10] over 33 000 av disse i Trøndelag.[11]

Leirskred på Stokke (Nypan) i Melhus, 10. november 1867. Leirmassene dekket jernbanesporet, og Trondhjem–Størenbanen var stengt en måned.[12]
Foto: Charles Foss/NTNU UB, CC BY-SA 4.0

Det har vært mange kvikkleireskred i Norge i historisk tid. Fra Trøndelag rapporteres om kvikkleireskred i Børsa i 1254, 1822 og 1823, og Buvika i 1702 og 1864.[13] Et ras nedenfor Kristiansten festning i Trondheim i 1625 dannet Duedalen og krevde 20 menneskeliv. Minst tre mennesker omkom i et nytt ras omtrent samme sted i 1634.[14] Tiller-raset 7. mars 1816 i Tiller sørvest for Trondheim tok med seg kirken i bygda, flere gårder med 500 daa jord, møller, sagbruk og bruer. 15 personer og et ukjent antall husdyr havnet i Nidelva og omkom.[15]

Den 15. april 1768 omkom 16 mennesker da gården Skjea i Sørum ble tatt av et kvikkleireskred. Ni av dem ble funnet i elva Rømua. Sju personer overlevde, men flere av dem ble skadet. 26 bygninger og en del dyr ble tatt av leirmassene.[16][17]

Verdalsraset i 1893 var det største kvikkleireskredet i Norge i historisk tid. 55 millioner kubikkmeter raste ut og 116 mennesker omkom.[18] Leirskredet i Gjerdrum i 1924 tok ett menneskeliv.[19] I 1944 omkom fire mennesker i et kvikkleireskred i et tettbygd område på Lade i Trondheim.[20] I Bekkelagsraset i 1953 omkom fem personer. Leirskredet i Sokkelvika i 1959 på vestsiden av Reisafjorden i Nord-Troms var et kvikkleireskred som startet på sjøbunnen og forplantet seg inn på land. Ni menneskeliv gikk tapt.

14. september 1962 raste to millioner kubikkmeter ut i et kvikkleireras i Skjelstadmark i Stjørdal. En toårig gutt omkom.[18]

I Trøgstad i Østfold skjedde to ras i 1967 og 1974. Ved raset i 1967 raste én million kubikkmeter ut og fire mennesker mistet livet.[18] I 1978 skjedde Rissaraset som var det største kvikkleireskredet som rammet Norge på 1900-tallet. 5–6 millioner kubikkmeter leire raste ut fra et område på 330 mål og etterlot en skredkant på 1,5 kilometer. Over 20 hus og gårdsbruk ble tatt av raset, og én person omkom. Raset gikk ut i innsjøen Botn og skapte en flodbølge på tre meter. NVE satte etter dette raset i gang regional kartlegging av områder med potensiell fare for store kvikkleireskred. Med store skred mentes over ti dekar areal. Kartleggingen ble gjort ved grunnboringer i områder med terrenghøyde mer enn ti meter og helling større enn 1:15. Østlandet og Trøndelag ble kartlagt først, fra 2004 også Nordvestlandet og Nord-Norge og fra 2015 Sørlandet.[21]

I Balsfjord omkom to mennesker i et leirskred i 1988. I 1996 mistet fire mennesker livet i et kvikkleireskred i Finneidfjord ved Ranfjorden i Nordland.[22]

Den 10. november 2016 omkom tre skogsarbeidere i et kvikkleireskred i Sørum.[23][24] To av de omkomne ble aldri funnet. Skredet skyldtes oppfylling av 80 000 kubikkmeter løsmasser i forbindelse med en bakkeplanering.[25]

Leirskredet i Gjerdrum 30. desember 2020 var 300 meter bredt og 700 meter langt, og tok med seg 31 boenheter ved Ask i Gjerdrum. Ca. 15 mennesker ble reddet ut av skredgropa med helikopter. Ti mennesker omkom, ti ble skadet, og over tusen mennesker ble evakuert.

Andre store kvikkleireras uten tap av menneskeliv skjedde ved Kattmarka i Namsos i 2009,[26] ved Lyngseidet i Troms i 2010,[27] på Byneset i Trondheim 1. januar 2012 og på Kråkneset i Alta 3. juni 2020.[28]

I dokumentet Nasjonalt risikobilde 2013 beskriver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kvikkleireskred i et byområde som én av 17 katastrofer som kan ramme Norge. Øvre Bakklandet i Trondheim brukes som eksempel på et slikt byområde.[29] Også Bragernes i Drammen ligger på kvikkleire.[30]

Fra Tuveraset i 1977.
Foto: Åke Hillefors

Kvikkleireskred i Sverige

[rediger | rediger kilde]

Tuveraset inntraff klokken 16.09 den 30. november 1977 i Tuve på Hisingen i Göteborg.[31] Det krevde ni dødsoffer og er dermed en av de verste naturkatastrofene i Sverige i moderne tid.[32]

Den 20. desember 2006 ble 500 meter motorvei, en del av E6, tatt av et kvikkleireskred i Munkedal. 26 personer ble skadet, og elleve biler og én lastebil ble totalvraket. Ny vei på rasstedet kostet 102 millioner kroner å bygge.[33]

Natt til 23. september 2023 ble E6 ved Stenungssund nord for Göteborg rammet av et kvikkleireskred. Tre personer ble skadet og felre kjøretøyer ble tatt av skredet som var 500 ganger 300 meter.[34]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Retningslinjer nr. 2/2011 "Flaum- og skredfare i arealplanar" Arkivert 1. februar 2012 hos Wayback Machine.- NVE
  2. ^ NVE Arkivert 1. februar 2012 hos Wayback Machine.
  3. ^ «SGI». Arkivert fra originalen 21. august 2010. Besøkt 5. mars 2012. 
  4. ^ Jord og fjellskred Arkivert 11. juni 2011 hos Wayback Machine. – NGI
  5. ^ ICG Arkivert 2. mars 2008 hos Wayback Machine.
  6. ^ «Slik skal de redde byen. Og holde kvikkleiren i sjakk.». www.aftenposten.no. Besøkt 30. august 2022. 
  7. ^ Aktuelt fra NGI | Rushtidstrafikk på sikker grunn i Trondheim Arkivert 6. oktober 2022 hos Wayback Machine.. NGI. Besøkt 8. februar 2021.
  8. ^ Bygger vei på kvikkleire. Miljøpakken. Besøkt 8. februar 2021.
  9. ^ Halfdan Carstens (3. januar 2022). «Aldri mer hus på kvikkleire». NRK. Besøkt 3. januar 2022. «Vi kan ikke overlate til geologer å bestemme over liv og død. Naturen lever sitt eget liv, og det er ikke mulig å forhindre nye leirskred.» 
  10. ^ Hvordan leve med farene – om flom og skred – Stortingsmelding 15 (2011–2012)
  11. ^ Adresseavisen 8. oktober 2012
  12. ^ Charles, Foss,; jernbanemuseum, Norsk (1867). «Stokke» (på norsk). Besøkt 15. juli 2018. 
  13. ^ Veibygging avdekker skredhistorien[død lenke] – GEO
  14. ^ Trondheim bygd på gammel sjøbunn[død lenke] – Norges geologiske undersøkelse
  15. ^ Tillerskredet – WikiStrinda, Strinda historielag
  16. ^ «28 mennesker har mistet livet i ras». www.rb.no. 17. mars 2009. Besøkt 10. november 2016. 
  17. ^ «Sørum-Speilet» (PDF). 2002. Arkivert fra originalen (PDF) 12. november 2016. Besøkt 11. november 2016. 
  18. ^ a b c Odd Gregersen, NGI. «Kvikkleire – en utfordring for geoteknikere» (PDF). danskgeotekniskforening.dk. Besøkt 15. september 2012. [død lenke]
  19. ^ Aftenposten, 22. oktober 1924, side 2.
  20. ^ Adresseavisen 23. oktober 2012
  21. ^ Regional kartlegging av kvikkleiresoner Arkivert 4. januar 2021 hos Wayback Machine.. NVE. Besøkt 7. januar 2021.
  22. ^ Skredfarer på sjøbunnen granskes Arkivert 2007-10-22, hos Wayback Machine. – forskning.no
  23. ^ «Stort leireras på Romerike - tre personer er antatt omkommet». TV 2. Besøkt 10. november 2016. 
  24. ^ «Graver etter de omkomne». Dagbladet.no. 11. november 2016. Besøkt 11. november 2016. 
  25. ^ Dødsraset: Døde, og ansvaret bare forsvant. Dagbladet. Besøkt 4. juni 2020.
  26. ^ Ramfjord, Ole Johan (13. mars 2009). «Sju personer reddet fra ras». NRK. Besøkt 12. november 2022. 
  27. ^ «Én berget fra flytende hus etter jordskred i Troms». www.vg.no. 3. september 2010. Besøkt 12. november 2022. 
  28. ^ Dimmen, Sofie Dege (3. juni 2020). «Stort jordras har gått i Alta». NRK. Besøkt 4. juni 2020. 
  29. ^ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, s. 66–69.
  30. ^ Espen Sandli: «Kan rasere Bragernes», Drammens Tidende 6. juni 2004
  31. ^ «40 år sedan raset i Tuve». Science Faculty Magazine (på svensk). 22. mai 2017. Arkivert fra originalen 16. november 2018. Besøkt 15. november 2018. 
  32. ^ Sveriges Televisions Västnytt
  33. ^ Skjerdal, Odd (20. desember 2016). «Ti år siden E6 forsvant». NRK. Besøkt 27. september 2023. 
  34. ^ «Stort kvikkleireskred på E6 nær Göteborg – flere er skadet». www.vg.no. 23. september 2023. Besøkt 27. september 2023. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Ivan Th. Rosenqvist (1953). Investigations into the clay – electrolyte – water system. Norges Geotekniske Institutt. Publikasjon nr. 9, 1953.
  • G. W. Brindley & G. Brown (1980). Crystal Structure of Clay Minerals and their X-Ray Identification. Mineral Society London.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kvikkleire&oldid=23855590»