Krishna
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Krishna regnes av de fleste hinduer som en av mange avatarer av hovedguden Vishnu. Mange har også Krishna som sin personlige guddom. Han er en av Indias aller mest populære guder og dyrkes over hele subkontinentet.
Navnet Krishna kan på sanskrit bety «mørk», «sort» eller «mørkeblå». Han avbildes ofte med blå hudfarge.
Det fortelles at Krishna ble født som sønn av den onde fyrste Kamsa's søster Devaki. En spådom fortalte at Kamsa skulle bli drept av hennes sønn, og fyrsten drepte derfor sønnene etter som de ble født, men Krishnas mor sendte i hemmelighet gutten til en landsby der han vokste opp blant gjeterne.
Mange velkjente historier dreier seg om hans barndom og ungdom. Han var en uskikkelig gutt som elsket å stjele smør og melk. Fortellingene har likhetstrekk med barndomsfortellinger om Jesus: det impuslive barnet med overnaturlig opphav.[1]
Krishna er likevel mest kjent for sine amorøse eventyr med gjeterjentene, gopiene. Han spilte og sang og danset med dem alle i skogene, og hver av dem var sikker på at det var henne han elsket høyest. Fremst av disse gopiene var Radha som fortsatte å være hans elskerinne etter at han vendte tilbake til byen.
Etter å ha blitt voksen måtte Krishna oppfylle sin skjebne; han dro til sin onkels rike, drepte Kamsa og ble selv fyrste. I denne rollen utkjempet han mange slag og drepte mange demoner.
Krishna er også kjent som vognføreren til Prins Arjuna under slaget ved Kurukshetra som omtales i Bhagavadgita.
Se også
[rediger | rediger kilde]- ISKCON, også kjent som Hare Krishna-bevegelsen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Adrian Plau Barahmasa: Et barn er født i Mathura Arkivert 14. april 2021 hos Wayback Machine.; asiapunkt.no, 20.12.2020