[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Kreft

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kreft
Område(r)Onkologi
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeC00-C97
ICPC-2A79
ICD-O8000/3
DiseasesDB28843
MedlinePlus001289
MeSHC04

Kreft er en fellesbetegnelse på sykdommer som skyldes ukontrollert cellevekst eller deling. I enkelte tilfeller vil en celle dele seg og/eller vokse unormalt, noe som til slutt fører til at det dannes en svulst eller tumor, en celleklump. Godartede (benigne) svulster stopper som regel å vokse etter en stund, mens ondartede (maligne) svulster fortsetter å vokse, og vil etter hvert gjøre alvorlig skade på vev og organer i nærheten. Maligne svulster kan utvikle seg til å bli livstruende da de skaper fysisk stress på andre organer og hindrer deres funksjoner. Kreftceller konkurrerer også med de friske cellene om næring og oksygen[1].

Man går ut fra at kreft skyldes både arveanlegg, alder og forskjellige miljøfaktorer, som f.eks. røyking og andre forurensende stoffer. Andre livsstilsfaktorer er diett, fysisk aktivitet og reproduktivt liv.

Omtrent 11 000 mennesker dør av kreft hvert år i Norge,[2] og sykdommen var i 2017 den hyppigste dødsårsaken i landet.[3] På verdensbasis dør 8,2 millioner av kreft,[4] noe som utgjør 14,6 % av alle dødsfall.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]
Opphavsordet til sykdomsnavnet kreft kommer fra det greske "karkinos", som betyr krabbe. Hippokrates navnga sykdommen da han syntes svulster minnet han om krabber.

Ordet kreft kommer av det middelnedertyske ordet kreft, krevet, fra latin cancer, som igjen stammer fra gresk karkinos. Alle ordene har samme betydning: krepsdyr, krabbe[5]. "Karkinos" ble først brukt av den greske legen Hippokrates, som regnes som legekunstens far, til å beskrive kreft da han mente svulster lignet på krabber. Hippokrates brukte også ordene "carcinos" og "carcinoma" for å beskrive kreft og det sistnevnte er i dag det engelske begrepet for en kreftkategori (nor.; karsinom).

Årsak og utvikling

[rediger | rediger kilde]

Skader i DNA-et

[rediger | rediger kilde]

Felles for alle kreftformer er at det oppstår en oppsamling av skade/endringer i arvestoffet (DNA-et). Disse endringene eller mutasjonene kan føre til dysregulering i cellens normale funksjoner. Siden kroppen er avhengig av at alle celler, som i fellesskap utgjør vev og organer, fungerer som de skal er de til vanlig svært kontrollert cellens indre og ytre miljø. Dersom nok skade på DNA-et skjer i cellen kan den imidlertid begynne å oppføre seg annerledes, for eksempel ved å dele seg flere ganger enn vanlig. Dersom denne syke cellen får mulighet til å vokse ukontrollert, uten å bli oppdaget av kroppens immunforsvar, kan det lede til utviklingen av en svulst av kreftceller.

Skade/endringer på DNA er vanlig og skjer ofte i en frisk kropp, men vanligvis klarer kroppen å reparere disse om det er nødvendig. Derfor må det oftest flere skader i arvestoffet til for at en normal celle utvikler seg til en kreftcelle. En oppsamling eller akkumulasjon av DNA-mutasjoner skjer over lang tid, noe som forklarer hvorfor det er høyere forekomst av krefttilfeller i land med høy gjennomsnittlig levealder. Over halvparten av krefttilfellene i Norge er diagnostisert i personer ≥ 70 år[6].

Spredning (metastase)

[rediger | rediger kilde]

Kreften kan spre seg til andre steder i kroppen ved at løse kreftceller blir transportert rundt i kroppen med blodet og lymfesystemet. Disse cellene kan da slå seg til helt andre steder i kroppen og gi såkalte metastaser, dattersvulster. Dette gjelder imidlertid kun ondartede svulster, og en svulst blir ikke klassifisert som ondartet før den viser invaderende egenskaper.

Er benigne (godartede) svulster farlige?

[rediger | rediger kilde]

Selv om benigne (godartede) svulster ikke sprer seg til andre organer er det viktig å tilføye at det kan skape mekanisk press på nærliggende organer. Om en godartet svulst utvikles i for eksempel hjernen kan presset være sterkt nok til å utgjøre en fare for pasienten.

Arv, miljø og livsstil

[rediger | rediger kilde]

Iblant kan man arve DNA-endringer fra biologisk mor og far. Disse kan gjøre en genetisk disponert for å utvikle kreft. Et eksempel på arvelig og familiær kreft er arvelig brystkreft: det antas at mellom 5-10% av brystkrefttilfeller skyldes en arvelig mutasjon. BRCA1 og BRCA2 (uttalt "brakka") er to omtalte gener som enkelte kan ha medfødte mutasjoner i og som gir økt risiko for brystkreft[7]. I Norge tilbys gentest for BRCA1 og BRCA2 til personer med sterk mistanke om arvelig risiko for brystkreft (ved at for eksempel flere i nær biologisk familie har hatt tilfeller av samme kreftform).

Når det gjelder miljø og livsstil har flere faktorer vist seg å spille en rolle i kreftutvikling og/eller -forebygging:

  • Røyking (økt risiko for flere kreftformer, hovedsakelig lungekreft). 40% av alle dødsfall i forbindelse med kreft skyldes røyking[8].
  • Alkohol. Kronisk inntak av alkohol gir økt risiko for kreft i munn, spiserør, bryst og lever.
  • Stråling. Ubeskyttet soleksponering (inkludert solarium) kan føre til at UVB stråling direkte endrer DNA-et og kan skape mutasjoner. Solkrem beskytter huden mot denne typen stråling.
  • Diett/kosthold. Kostholdet kan forårsake og forebygge kreft, avhengig av bestanddelene i måltidet.
  • Fysisk aktivitet. Overvekt er en risikofaktor for kreftutvikling, blant annet ved å øke nivået av hormonet østrogen i kroppen. Dette hormonet gir økt risiko for brystkreft. Forskning har vist at risikoen for brystkreft hos kvinner kan reduseres med minimum 25% ved økt fysisk aktivitet i perioden fra første menstruasjon til menopausen (overgangsalderen, klimakteriet)[9]
  • Reproduktivt liv. Ettersom eksponering av østrogen påvirker kreftrisiko vil faktorer som minimerer menstruasjon (og dermed østrogeneksponering) virke beskyttende. Eksempler på slike faktorer er fysisk aktivitet, laktering (amming) og graviditet: kvinner som får barn før fylte 30 år har redusert risiko for å utvikle brystkreft i forhold til kvinner som føder ≥ 30 år. Forskning viser at enkelte p-piller kan virke forebyggende for noen kreftformer, men også gi økt risiko for andre kreftformer. Noen kreftformer kan oppstå via seksuell smitte, via virus. Eksempler på disse er:
    • HPV-virus, som forårsaker livmorhalskreft. Viruset overføres ved ubeskyttet samleie og kan føre til celleforandringer som over flere år kan føre til livmorhalskreft. I Norge blir kvinner i alderen 25-69 år oppfordret fra Kreftregistrets Livmorhalsprogram om å bestille time hos legen når det er tid for ny prøve, men dersom man opplever symptomer oppfordres man til å ta kontakt om man er enten under 25 eller over 69 (aldersperioden er beregnet ut ifra forventningen om når man starter å være seksuelt aktiv, til den tid det tar for kreften til å utvikle seg). I Norge får jenter og gutter tilbud om en HPV-vaksine gratis når de er 12 år, som en del av det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet. Denne vaksinen forebygger mot de viktigste HPV-typene, men ikke alle. Det anbefales for både menn og kvinner å ta HPV-vaksinen da menn kan være smittebærere[10].
    • Kaposis sarkom, som er forårsaket av et herpesvirus (humant herpesvirus type 8) som utnytter undertrykte immunsystemer (som oftest etter en HIV-infeksjon)

Epidemiologi

[rediger | rediger kilde]
Et mammogram med en krefttumor (ved pilen).

Ulike kreftformer har ulik forekomst i befolkningsgrupper rundt om i verden. I Nord-Europa og USA dominerer hudkreft, prostatakreft, lungekreft og brystkreft. I Japan derimot er både prostatakreft og brystkreft uvanlig, og i stedet er kreft i magesekken en svært vanlig kreftform. I mange utviklingsland er den vestlige verdens kreftformer uvanlige, noe som riktignok kan bero på lav gjennomsnittlig levealder og mangelfullt helsevesen som gjør at få diagnoser stilles. Av demografiske undersøkelser og genetiske studier er det fastslått at rundt 5 % av alle kreftformer er arvelige mens den store majoriteten er forårsaket av miljøfaktorer.

I Norge fikk 30 099 personer kreft i 2012, av disse var 16 491 menn og 13 608 kvinner. Prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant menn – med 4 919 nye tilfeller i 2012. Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner – med 2 956 nye tilfeller i 2012. Kvinner og menn sett under ett, er tykk- og endetarmskreft den hyppigste kreftformen med 4 021 tilfeller fordelt på de to kjønn.[11]

I perioden 2008–2012 fikk om lag 220 norske ungdommer i alderen 15 til 25 år kreft.[2]

Symptomer og diagnose

[rediger | rediger kilde]

Symptomene på en kreftsykdom varierer veldig med hvilken kreftsykdom det dreier seg om. Mange ganger kan diffuse, uspesifikke symptomer som trøtthet, forandrede blodprøveverdier eller vektnedgang være det første symptomet. I noen tilfeller er det første symptomet en følbar kul. Enkelte svulster kan gi symptomer gjennom å mekanisk komprimere andre vev eller organer. Hjernesvulster kan for eksempel gi symptom gjennom å komprimere omkringliggende, friskt hjernevev og føre til bortfall av ulike hjernefunksjoner, epileptiske anfall eller økt trykk i kraniet. Svulster i spiserøret eller som komprimerer spiserøret kan gi vansker med å svelge og svulster i gallegangen kan gi gulsott.

En del kreftformer gir symptomer ved å danne hormoner eller gjennom å på annet vis påvirke organismens grunnleggende, allmenne funksjoner. Det finnes et antall såkalte paraneoplastiske syndromer der en kreft gir symptom fra andre organer eller organsystemer som ikke umiddelbart lar seg forklare av kreftens plassering. Svulster kan også gi mer akutte symptomer ved for eksempel å begynne å blø. Om en kreftsykdom gjør vondt eller ikke i de innledende fasene beror på hvor den sitter. Svulster i smertefølsomt vev har en tendens til å gjøre vondt tidligere enn svulster i mindre smertefølsomt vev. Hjernesvulster kan riktignok begynne med hodepine selv om hjernen selv ikke er smertefølsom, avhengig av det økte trykket i kraniet og smertereseptorer i omkringliggende vev.

Kreftsykdommer brukte tidligere å innebære en sikker død, men takket være bedre behandlingsmetoder blir idag mange, statistisk sett, friske. Det finnes i dag effektive screeningmetoder for å finne mange former for kreft før sykdommen bryter ut for alvor, disse inkluderer mammografi for å finne brystkreft, celleprøver (PAP-smear) for å finne livmorhalskreft. Det finnes også en rekke definerte tumormarkører som gjør at forekomsten av en svulst kan påvises gjennom en enkel blodprøve, for eksempel PSA (prostataspesifikt antigen) for prostatakreft.

Behandling av kreft

[rediger | rediger kilde]

De tre viktigste behandlingsmetodene er kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi med cytostatika (cellegift), hvor kirurgi er den viktigste for enkeltvise solide svulster mens kjemoterapi er mest effektivt for leukemi og kreft som har spredt seg (metastase). Det er som regel viktig at sykdommen oppdages tidlig. En kreft som har utviklet seg så langt at den har utviklet metastaser i andre organer enn den opprinnelige svulsten er vanskelig å kurere.

I tillegg til metodene over kan hormonbehandling brukes for å behandle kreft organer som enten selv produserer hormoner eller er påvirket av dem. Kreft i prostata, eggstokker og brystkjertel er eksempler på kreftformer som ofte behandles med hormoner.[12]

Immunterapi er en relativ ny behandlingsmetode - ettersom én av karakteristikkene kreftceller kan tilegne seg er å unngå immunforsvaret, som kan potensielt drepe kreftcellen, er det av stor interesse å kunne "aktivere" pasientens immunforsvar og gjenvinne immunovervåkningen. "Immunosurveillance" eller "immunovervåking" er termen for en av kroppens forsvarsmekanismer som går ut på immuncellers evne til å oppdage kreftceller som noe ukjent og farlig, for deretter å eliminere disse fra kroppen. Derfor er immunforsvaret til pasienten målet for behandlingen, i motsetning til andre behandlingsformer som fokuserer på selve tumoren/svulsten. Flere former for immunterapi er under utvikling, blant disse er: kreftvaksiner, CAR (eng. "chimeric antigen receptor"), sjekkpunkt-blokkader og terapeutiske antistoffer. Imens enkelte kreftformer viser god effekt av immunterapi finnes det kreftformer som ikke har noen effekt. Effekten avhenger også av den individuelle pasienten, da ikke alle får samme virkning av behandlingen.

Hvordan leve med kreft

[rediger | rediger kilde]

Å leve med en alvorlig diagnose kan medføre store omstillinger, både for den det gjelder og de pårørende. Nyere forskning sier at livskvalitet øker ved aksept fremfor benektelse. Etter hvert som kreft for flere går fra å være en dødelig sykdom til å bli en kronisk sykdom oppstår flere utfordrende eksistensielle problemstillinger.[13][14]

Barn og kreft

[rediger | rediger kilde]

Som regel oppstår andre former for kreft i barn i forhold til kreftformene hos voksne. Hos barn spiller livsstil- og miljøfaktorer mindre rolle i kreftutviklingen, da kreften skyldes som regel mutasjoner som har oppstått enten tidlig i livet eller som er medfødte.

Kreft er den andre hovedårsaken til dødsfall hos barn yngre enn 15 år, etter ulykker[15]. Det kan være vanskelig å oppdage symptomer da disse kan være vage og kan variere sterkt avhengig av type svulst[16]. For eksempel kan blåmerker være et tidlig symptom, men blåmerker er også svært normalt blant barn og unge med tanke på aktivitet og lek og trenger ikke å ha en underliggende årsak. Om forelder likevel gjenkjenner flere symptomer på kreft (som man kan lese mer om på Helsedirektoratets sider[17]) bør man allikevel vurdere å kontakte lege.

Ifølge Barnekreftforeningen er de vanligste kreftformene blant barn og unge[18]:

Rundt 200 barn og unge (0-18 år) rammes hvert år av en kreftsykdom[19]. I 2018 var antall nye tilfeller på 187, noe som utgjør mindre enn 0,5% av alle nye krefttilfeller i Norge. Prognosen til barn med kreft har bedret seg betraktelig, og per 2018 overlever mer enn 85% av barna 5 år eller mer[20]. Totaloverlevelsen av barnekreft i Norge er ca. 85%[21].

Krefttyper

[rediger | rediger kilde]

Statistikk

[rediger | rediger kilde]

Kreftregisteret har en oversikt over nøkkeltall i forbindelse med kreft. Der kan man lese at flere menn enn kvinner får kreft i Norge, og at tre av fire krefttilfeller diagnostiseres hos eldre over 60 år. Nedenfor er et utdrag av statistikken de presenterer om forekomster av ulike former for kreft i Norge.

Kreftdiagnoser stilt i Norge 2012[2]
Type Nye diagnoser Dødsfall
Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt
Brystkreft 2956 28 2584 645 4 649
Føflekkreft 875 880 1755 126 188 314
Livmorhalskreft 330 - 330 68 - 68
Lungekreft 1300 1602 2902 943 1242 2185
Prostatakreft - 4919 4919 - 1006 1006
Tarmkreft 1294 1423 2717 595 611 1206

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Pecorino, Lauren,. Molecular biology of cancer : mechanisms, targets, and therapeutics (Fourth edition utg.). Oxford, United Kingdom. ISBN 978-0-19-871734-8. OCLC 956531057. 
  2. ^ a b c «Fakta om kreft». Kreftregisteret. 26. september 2014. Arkivert fra originalen 1. januar 2015. Besøkt 26. desember 2014. 
  3. ^ «Kreft er for første gang hyppigste dødsårsak i Norge». www.abcnyheter.no (på norsk). 12. desember 2018. Besøkt 12. desember 2018. 
  4. ^ (en) World Cancer Report 2014. World Health Organization. 2014. s. Chapter 1.1. ISBN 9283204298. 
  5. ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 6. mai 2020. 
  6. ^ «Cancer in Norway 2018». www.kreftregisteret.no (på norsk). Besøkt 6. mai 2020. 
  7. ^ «Arvelig brystkreft». Brystkreftforeningen. Besøkt 6. mai 2020. 
  8. ^ Pecorino, Lauren,. Molecular biology of cancer : mechanisms, targets, and therapeutics (Fourth edition utg.). Oxford, United Kingdom. ISBN 978-0-19-871734-8. OCLC 956531057. 
  9. ^ Colditz, G. A.; Wolin, K. Y.; Gehlert, S. (28. mars 2012). «Applying What We Know to Accelerate Cancer Prevention». Science Translational Medicine. 127 (på engelsk). 4: 127rv4–127rv4. ISSN 1946-6234. PMC 3343638 Åpent tilgjengelig. PMID 22461645. doi:10.1126/scitranslmed.3003218. Besøkt 6. mai 2020. 
  10. ^ «HPV (Humant Papillomavirus) og kreft». Kreftforeningen. Besøkt 6. mai 2020. 
  11. ^ (en) Cancer in Norway 2008, Kreftregisteret Arkivert 16. november 2011 hos Wayback Machine.
  12. ^ «Kreft - behandling». SNL. Besøkt 26. desember 2014. 
  13. ^ Vilde D. Haakensen (red.) (2012). «Med ansikt mot døden». Dyade (Nr. 2, 2012). 
  14. ^ Eirik Jensen (red.) (2020). «Hvem blir vi når vi blir syke?». Dyade (Nr. 3, 2020). 
  15. ^ «Top 5 Pediatric Cancers: The Warning Signs». Roswell Park Comprehensive Cancer Center (på engelsk). Besøkt 6. mai 2020. 
  16. ^ «Barnekreft». Oslo universitetssykehus (på norsk). Besøkt 6. mai 2020. 
  17. ^ «Pakkeforløp for kreft hos barn - Helsedirektoratet». www.helsedirektoratet.no (på norsk). Besøkt 6. mai 2020. 
  18. ^ «Barnekreft». Barnekreftforeningen. Besøkt 6. mai 2020. 
  19. ^ «Barnekreft». Barnekreftforeningen. Besøkt 6. mai 2020. 
  20. ^ «Barnekreft». www.kreftregisteret.no (på norsk). Besøkt 6. mai 2020. 
  21. ^ «Barnekreft». Barnekreftforeningen. Besøkt 6. mai 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kreft&oldid=24334467»