Krag-Jørgensen

Krag-Jørgensen
Basisdata
Opphavsland		Norge
Type		Repetergevær
Produsent(er)		Kongsberg Våpenfabrikk Steyr Mannlicher (Østerrike)
Innført		1894
Utfaset		1945
Bruker(e)		Norge USA Danmark Tyskland (okkupasjonsmakten)
Tekniske data
Kamring		.30-40 Krag 6.5×55 mm 8 x 58 mm R Krag
Mekanisme		Sylinderlåsrifle
Vekt		3.3 kg til 5.1
Lengde		986 mm til 1328
Magasinkapasitet		5
Siktemidler		Skur og korn

Krag-Jørgensen er en rifle utviklet i Norge som var enhetsvåpen i Danmark, USA og Norge. Geværet ble første gang patentert i 1887, senere patentert en rekke ganger i en rekke land fram til 1895. Danmark var det første landet til å ta det i bruk i 1889, deretter den amerikanske hæren i 1892. Våpenet ble approbert av Det norske forsvaret ved kongelig resolusjon 21. april 1894. Geværet ble produsert i en lang periode, helt fra 1895 til 1940.

Geværet har fått navn etter konstruktørene, senere felttøymester og oberst Ole Herman Krag (1837–1916), og korpsbøssemaker Erik Jørgensen (1848–1896). Geværet var hovedvåpenet i det danske og norske forsvaret fram til andre verdenskrig og i den amerikanske hæren fra ca. 1894 og fram til ca. 1905, da det nye Springfield-geværet M1903 ble innført for alvor. Det siste ordinære Krag-Jørgensen geværet ble levert fra Kongsberg Våpenfabrikk (KV) i august 1956, og KV gikk over til produksjon av våpen basert på Mauser-mekanismer. Krag-Jørgensen var likevel lenge etterpå det mest brukte våpenet til konkurranseskyting i Det frivillige Skyttervesen. Etter at Sauer 200 STR kom i 1990, er det svært få som i dag bruker Krag Jørgensen.

Om våpenet

Tidlig tverrsnitt av Krag-Jørgensen, viser den spesielle magasinløsningen

Krag-Jørgensens gevær var i sin tid et topp moderne og meget vel ansett armégevær. Vekten uten bajonett er 4,0 kg, og patronene veier 23,45 g. Våpenet har fem patroner i magasinet og ett i kammeret, og sikteinndeling inntil 2200 meter.

Magasinet er internt og ligger til høyre for kammeret. Magasinet kan etterfylles ved å åpne et lokk på siden. En fordel ved magasinløsningen er at man kan fylle på ammunisjon uten å åpne sluttstykket. Ulempen er at patroner må lades enkeltvis. I det sivile markedet finnes det hurtigladere som gjør ladingen svært rask noe som førte til at Krag-Jørgensen-geværet har utmerket seg i hurtigskytingskonkurranser.

I militær tjeneste ble det aldri brukt noen form for hurtigladning slik som laderammene utviklet til de fleste samtidige militærgevær som Mauser og Lee Enfield.

Forhistorie

På slutten av 1860-årene ble armégeværet betydelig utviklet for å oppnå større skuddtakt og bedre treffsikkerhet. Oppfinnelser som metallpatroner og bedre baklademekanismer økte ildhastigheten, mens patroner med sterkere kruttladning ga flatere prosjektilbane og bedre treffsikkerhet. Spesielt etter den fransk-prøyssiske krig i 1870–1871 ble mange nye geværkonstruksjoner lansert. Det første militærgeværet med røykfritt krutt, Lebel M/1886, førte til et våpenkappløpp som resulterte i at de store militærmaktene raskt utviklet nye geværtyper.

Krag-Jørgensen i dansk tjeneste

Danmark var først ute med å approbere Krag-Jørgensen for sine forsvarstyrker i 1889. Den danske varianten skiller seg fra den amerikanske og norske ved at ladeporten svinger ut horisontalt istedenfor å vippe nedover. Dette ble antagelig gjort for å muliggjøre hurtigladning, men noe utstyr for dette ble aldri utviklet. I dansk tjeneste brukte våpenet 8 x 58 mmR ammunisjon. Våpenet ble brukt til og med invasjonen av Danmark i april 1940. Det ble også utviklet forkortede varianter, såkalte karabiner for henholdsvis artilleriet og kavaleriet.

Krag-Jørgensen i norsk tjeneste

Norske jegersoldater med Krag-Jørgensen

Selv om Norge hadde antatt Jarmanngeværet som hovedvåpen i 1884, ble det snart klart at dette i beste fall var en midlertidig løsning. Krag-Jørgensens gevær ble brukt som hovedvåpen i det norske forsvaret fra 21. april 1894 og frem til invasjonen i 1940. Den norske utgaven, M/1894 var kamret for 6,5 x 55 mm, noe som var samme kaliber som ble brukt i den samtidige svenske Mauser M96. I tillegg til karabiner for artilleri og ingenørtropper, ble det utviklet en standard karabin M/1912. Den opprinnelig 1894 modellen, "Lange-Krag", var allikevel den vanligste helt frem til 1940.

Krag-Jørgensen i amerikansk tjeneste

Fra 1892 og i en kort periode på bare ni år, ble Krag-Jørgensens gevær brukt som standardgevær i den amerikanske hær. «Kragen» ble plukket ut som det beste blant 27 andre våpen og satt i lisensproduksjon ved Springfield-fabrikkene under navnet US Magazine Rifle, Model 1892. Kaptein R.N.Petersen var Krag-Jørgensens norske representant i USA ved innføringen. Han fikk Krag-Jørgensen-geværet med i konkurransen om å bli det nye amerikanske våpenet. Norskfødte advokat August Reymert støttet angivelig selskapet juridisk, og brukte blant annet Knute Nelson og andre innflytelsesrike menn. Nesten en halv million geværer og karabiner ble produsert fra ca. 1894 til 1904.

Patronen amerikanerne valgte til sitt Krag-gevær var .30-40 Krag. Denne hadde en rand rundt hylsehodet med større diameter enn hylsekroppen, noe som ikke passet godt med Kragens magasinløsning og gjorde fyllingen av magasinet mer tidkrevende enn ønskelig. Geværet ble i hovedsak utrangert da den amerikanske hæren gikk over til Springfield M1903 med rillepatronen .30-06, men var i bruk blant annet i vakttjeneste frem til andre verdenskrig.

Svakheter

Treffpunktsendring

Alle låsemekanismene i glidekassen til Krag ligger i klokke tre- til seks-posisjon, og er dermed anbragt asymmetrisk. Dette gjør låsmekanismen noe svakere og mer utsatt for treffpunktsendring. Den dedikerte låseklakken er plassert fremme på sluttstykkehodet, og i tillegg er det en ekstra låseklakk langsgående sluttstykket. Med sluttstykket i låst posisjon vil hoved-låseklakken være posisjonert på undersiden klokka seks, og den ekstra låseklakken på høyre side i litt over klokka tre-posisjon. Vinkelen mellom de to låseklakkene er faktisk under 90°. Heverarmen fungerer som i likhet på de fleste andre sylinderlåsrifler som en ekstra sikkerhet, men også denne ligger på linje med den langsgående låseklakken.

Med Krag ble det ofte observert at treffpunktet ble flyttet til venstre og opp dersom man skjøt ute i regnvær slik at gevær og ammunisjon ble vått, eller dersom det var olje i kammeret. Problemet var erfaringsmessig størst med tunge (tykke) løp som ble brukt til konkurranseskyting.^{[trenger referanse]} Fenomenet skyldes at mindre friksjon mellom den avfyrte patronen og kammeret gjør at mer av kraften fra rekylen går mot sluttstykkehodet, som da vrir seg til siden. Med tørt kammer og tørr patron vil det være god friksjon mot kammerveggene og fenomenet er knapt merkbart. Treffpunktsendring grunnet endret kammerfriksjon kan også observeres på rifler med symmetrisk låsing dersom låseklakkene ikke griper likt, men er mer tydelig på Krag grunnet den asymmetriske låsingen uten festepunkt på venstre side.

Magasinmating

For at matingen i det innvendige magasinet skal fungere pålitelig må den totale patronlengden hverken være for kort eller lang. Med korte 6,5x55-patroner (som rekruttammunisjon) kan man risikere at bare de 2-3 første patronene vil mate, mens resten vil stå fast på skrå i magasinet. For lange patroner vil derimot subbe i forkanten av magasinet slik at tilbringerfjæren ikke klarer å føre patronen inn i kammeret.

Moderne ammunisjon

Det er generelt ikke anbefalt å skyte hvilken som helst moderne 6,5x55-ammunisjon i Krag, og det finnes egnet ferdigammunisjon å få kjøpt som trygt kan brukes i Krag og ofte bruker tyngre kuler og tregere krutt. Selv om den statiske styrken til Krag-glidekassen er kraftig nok til å stå imot kraftige ladninger, kan glidekassen over tid bli utmattet og det kan oppstå sprekker på spesielt to utsatte punkter. Det ene utsatte punktet er et utstikk som hjelpefjæren til utdrageren trykker mot. Dette utstikket finnes både på Kongsberg- og Steyr-kasser, men ble tatt bort på Kongsberg M1912 karabinkassene. Det andre utsatte stedet er det skarpe hjørnet på Kongsberg-kassene, hvor Steyr-kassene har en mer stressavlastende radius. Denne radiusen ble etterhvert kopiert på Kongsberg sine senere glidekasser. Med dagens kunnskap om utmatting samt erfaring fra bruk med Krag uten hjelpefjær, kunne glidekassene med enkle grep vært produsert på en måte som ville redusert spenningskonsentrasjonene og dermed økt levetiden mot utmatting.

I tillegg har mange av geværene blitt skutt med utallige skudd over flere år med konkurranseskyting, og tilstanden kan ofte være uklar med mindre en børsemaker har vurdert riflen. Farene for utmatting og slitasje har ført til at kraftige ladninger som kan brukes i Mauser 98/ Kongsberg M67 og mer moderne våpen ikke anbefales benyttet i Krag-Jørgensen.

Varianter

Danske varianter

• Rifle M/89
• Rytterkarabin M/89
• Artillerikarabin M/89
• Fodfolkskarabin M/89-24
• Finskydningsgevær M/89-28

Norske varianter

Gevær M/1894 (Lang-Krag) har en halv rengjøringsstav under løpet, og et unikt reimfeste for paradebruk.

• Patron: 6.5×55 mm
• Totallengde: 126 cm
• Løpslengde: 76 cm
• Vekt: 4 kg
• Bajonettfeste: Ja (for bruk med kort bajonett M/1894 og senere svensk bajonett M/1944 for polititroppene)
• Produksjonsantall: 194 657

M/1895 Karabin for kavaleriet var en forkortet Krag med en halvparten så lang kolbe og kort skjefte mellom glidekassen og baksiktet. Den har fremre reimfeste på venstre side av løpsbåndet og bakre reimfeste under håndleddet. Bakre reimfeste ble etterhvert flyttet til avtrekksbøylen.

• Patron: 6.5×55 mm
• Totallengde: 102 cm
• Løpslengde: 52 cm
• Vekt: 3,4 kg
• Bajonettfeste: Nei
• Produksjonsantall: 6181

Tegning av M1897 bergartilleri- og ingeniørkarabin

M/1897 Karabin for bergartilleri- og ingeniørvåpenet er nesten identisk med modell 1895, bortsett fra at bakre reimfeste er flyttet fra håndleddet til om lag 10 cm fra kolbekappen.

• Patron: 6.5×55 mm
• Totallengde: 102 cm
• Løpslengde: 52 cm
• Vekt: 3,4 kg
• Bajonettfeste: Nei
• Produksjonantall: 3466

M/1904 Karabin for ingeniørvåpenet er veldig lik tidligere karabiner, men har skjefte som går hele lengden av løpet og minner om langkragen. Avtrekksbøylen har hull for reimfeste.

• Patron: 6.5×55 mm
• Totallengde: 102 cm
• Løpslengde: 52 cm
• Vekt: 3,8 kg
• Bajonettfeste: Nei
• Produksjonsantall: 2750

M1906 Guttekarabin.

M/1906 Guttekarabin

• Patron: 6.5x55 mm
• Totallengde: 99.5 cm
• Løpslengde: 52 cm
• Vekt:
• Bajonettfeste: Nei
• Produksjonsantall: 3321

M/1907 Karabin for feltartilleriet er hovedsakelig identisk med modell 1904 ingeniørkarabin, bortsett reimfester til venstre på bakre løpsbånd og på undersiden av kolbekappen.

• Patron: 6.5×55 mm
• Totallengde: 102 cm
• Løpslengde: 52 cm
• Vekt: 4 kg
• Bajonettfeste: Nei
• Produksjonsantall: 750

M1912 karabin med heltreskjefte.

Nærbilde av en M1912 karabinen glidekasse som viser den «flate» og nettskåret heverarmkulen.

M/1912 Karabin er den vanligste av de korte riflene.^{[trenger referanse]} Skjeftet går langs hele løpslengden og ender i en Lee-Enfield-lingnende nesekappe med bajonettfeste. Nesekappen viste seg å være svak, som på eksisterende karabiner ble løst ved å feste en enkel klemme mens nye rifler fikk en forbedret nesekappe med større bånd. Baksiktet ble også flyttet bakover til like foran glidekassen for å øke sikteradiusen. Siktet som ble utstyrt kunne snus helt over for å fungere som et hurtigsikte på korte hold. Karabinen ble utstyrt med en lengre bajonett, M/1913 og M/1916, for å ha samme rekkevidde som M/1894 med kort bajonett.

• Patron: 6.5×55 mm
• Totallengde: 110.7 cm
• Løpslengde: 61 cm
• Vekt: 4 kg
• Bajonettfeste: Ja (for bruk med lang bajonett M/1913 og M/1916)
• Produksjonsantall: 30118

M/1923 Skarpskyttergevær har tungt løp, skjefte som går langs hele løpslengden, nettskåret pistolgrep, rillet kolbekappe og nesekappe med bajonettfeste. Den har også et justerbart dioptersikte montert på glidekassen og forsikte med beskyttende vinger. Modellen ble bare produsert i et kort tidsrom grunnet dårlig vektbalanse.

• Patron: 6.5×55 mm
• Totallengde: 116 cm
• Løpslengde: 66,5 cm
• Vekt:
• Bajonettfeste: Ja
• Produksjonsantall: 630

M/1925 Skarpskyttergevær har et tungt løp og kolbe som ligner på langkragen, men det et mer uttalt nettskåret pistolgrep og rillet kolbekappe. Den har justerbart dioptersikte som på modell 1923, men i tillegg skursikte på løpet. Modellen ble fremstilt et stort antall.

• Patron: 6.5×55 mm
• Totallengde: 126 cm
• Løpslengde: 76 cm
• Vekt: 4,5 kg
• Bajonettfeste: Ja
• Produksjonsantall: 2274

M/1930 Skarpskyttergevær har tykt løp og et kortere skjefte enn langkragen med rutete nettskåret pistolgrep og rillet kolbekappe. Den har ikke baksikte på løpet, men istenfor et dioptersikte festet bak på glidekassen. Det kan byttes mellom forskjellige innlegg i forsiktet.

• Patron: 6.5×55 mm
• Totallengde: 125 cm
• Løpslengde: 75 cm
• Vekt: 5 kg
• Bajonettfeste: Nei
• Produksjonsantall 854

M/1894/43 er modell 1894 langkrager som ble produserte under den tyske okkupasjonen med tilgjengelige deler, samt at nye deler ble produsert. Riflene ble produsert kamret både for 6,5x55 mm og 8x57 mm, og ble merket over hele kammeret med tysk serienummer som startet med «N». Sabotasje og dårlig arbeidsmoral medførte at produksjonen fortsatte i sakte tempo, og graden av brukbarhet på riflene varierte.

• Patron: 6.5×55 mm og 7,92x57 mm
• Totallengde: 126 cm
• Løpslengde: 76 cm
• Vekt: 4 kg
• Bajonettfeste:Ja
• Produksjonsantall: 2350

Stomperud var et forsøk på å produsere mer brukbare rifler under okkupasjonen. Tyskerne startet et program hvor eksisterende 1894 langekrager ble modifiserte til kortere rifler som lignet mer på tyskernes Mauserkarabiner. Opprinnelig produksjonsdato ble slipt bort og enklere reimfester ble montert, mens bajonettfestet ble beholdt.

• Patron: 6.5×55 mm
• Totallengde: 112.5 cm
• Løpslengde: 61.5 cm
• Vekt: 4 kg
• Bajonettfeste: Ja
• Produksjonsantall: 600

Spesielle varianter

Premierløytnant Tobiesens hurtiglader

I 1923 mens permierløytnant Einar Tobiesen jobbet på Kongsberg Våpenfabrikk utviklet han en overgang for Krag-Jørgensen-riflen som kunne festes ved å erstatte det originale dekselet på venstre side av glidekassen, og dermed gjorde det mulig å benytte avtagbare magasiner for Madsen MG M22 (M/22) geværet i tillegg til Kragens innvendige magasin. Med overgangen montert kunne skytteren da velge mellom mating fra det innvendige eller det avtagbare magasiner med en bryter (muligens med bryteren originalt brukt for å velge mellom mating fra innvendig magasin eller mating med ett og ett skudd for hånd).^{[trenger referanse]} M/22 magasinet var et enkelradet magasin laget av aluminium hvor patronene ble holdt på plass av en unik metallfjær på magasinets ytterside, og fjæren ble skyvd til sides da magasinet ble satt inni våpenet.

Designet ble ansett lovende nok til at 8 prototyper ble produsert og testet. To av disse befinner seg i dag på Forsvarsmuseet. Testing viste at riflen ble mer tungvint å bære og bruke, samt at vekten gjorde at riflen fikk en tendens til å rotere sideveis. Det ble besluttet at hurtigladeren ikke var et praktisk design for militær bruk, og ingen videre produksjon ble gjort.

I 1926 henvendte en gruppe selfangstmenn seg hos Kongsberg Våpenfabrikk og bad om å få kjøpe et antall hurtigladere for bruk til selfangst fra småbåter, men forespørselen ble avvist grunnet den høye kostnaden det ville medføre å tilvirke bare et begrenset antall hurtigladere.

1958 prøvemodell med avtagbart magasin

I 1958 ble det bygget to prototyper Krag Jørgensen geværerer for å tåle moderne trykk med to symmetriske låseklakker og avtagbart magasin av børsemaker Arnold Lønvik i Stjørdal. Norsk patentsøknad ble sendt inn i 1960, og patentet ble innvilget i 1962. Riflen ble forevist Kongsberg Våpenfabrikk, men ikke satt i produksjon da KV hadde gått over til å produsere rifler basert på Mausermekanismen.

Det frivillige Skyttervesen

Krag-Jørgensen var frem til 1990 det mest populære våpenet i Det frivillige Skyttervesen. Det var vanlig å bygge disse opp med tung pipe, dioptersikte og spesialbygde skjefter. Det ble etterhvert laget omfattende lister med godkjente ombygninger. Et eksempel på en av mange modeller av godkjente dioptre var Busk-diopteret laget av Gunnar Busk, dette diopteret går noen ganger under navnet G. Busk. En enklere variant av Busk-diopteret ble utviklet til SIG Sauer 200 STR, dette diopteret kalles noen ganger Sauer-Busk.

Galleri

• 
  M.1889 karabin, Danmark
• 
  U.S. Marines med Krag–Jørgensen-rifler i Guantanamo Bay på Cuba i juni 1898.
• 
  Krag-Jørgensen-rifle sammen med en Krag–Petersson, Jarmann M/1884 og en Remington-gevær M/1867.

Se også

• Liste over skarpskyttergeværer
• Kongsberg KV59
• Kongsberg M67
• Sig Sauer 200 STR

Kilder

• M1894 Krag Jørgensen rifles/carbines Arkivert 25. november 2020 hos Wayback Machine.
• Karl Egil Hanevik (1994). Krag-Jørgensen geværet. Hanevik Våpen ANS. ISBN 82-993143-0-5. 
• «Civilize them with a Krag», Krag-Jørgensen-geværets historie, artikkel hos Norgeshistorie.no

Eksterne lenker

• (en) Krag-Jørgensen rifle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Krag-Jørgensen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Autoritetsdata