Koritrappe
| Koritrappe | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Ardeotis kori (Burchell, 1822) | |||
| Populærnavn | |||
| koritrappe | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Trappefugler | ||
| Familie | Trappefamilien | ||
| Slekt | Ardeotis | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  NT — Nær truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | savanne og flatt, tørt og åpent terreng med kortvokste urter, gress og ulike typer kratt | ||
| Utbredelse: | Afrika sør for Sahara | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Koritrappe (Ardeotis kori) er en meget stor fugl i trappefamilien (Otididae) og inngår som sådan i slekten Ardeotis, som består av fire arter. Arten er utbredt i Afrika sør for Sahara, der den finnes i to distinkte populasjoner. En østlig og en sørlig populasjon, som representerer hvert sitt takson. Arten regnes ikke som truet, men den står oppført som nær truet på IUCNs rødliste.[1] Hannen er trolig verdens tyngste flygedyktige fugl.
Biologi
[rediger | rediger kilde]
Hannen kan bli cirka 120 cm høy og veier typisk 10,9–19 kg; hunnen blir betydelig mindre og måler cirka 90 cm i høyde og veier typisk rundt 5,9 kg.[2] Vingesprennet utgjør normalt 230–275 cm.
Fjærdrakten er brun med fine bleke innslag på ryggen, vingene og hovedtyngden av stjerten. Over skuldrene og nakken har den et smalt sort fjærbånd. Langs flankene har den et hvitt felt med innslag av sorte små flekker, mens undersiden er nærmest hvit. Halsen er lang og har grå-melerte brusfjær til ned på overbrystet, mens hodet er langstrakt og avspisset mot det grålig beinfargede nebbet. Issen har sorte fjær som ender i en kort bakovervendt fjærpryd i bakhodet. Resten av hodet er hvitt, med ei sort stripe som renner bakover fra øynene. Stjerten kan reises og spres ut i vifteform. Hunnen ligner hannen, men hun har små innslag av sorte prikker i framkant av øynene. Fjæra på issen har dessuten innslag av grått. Den undre ekstremitetene er lange, kraftige og lys grågule.[2]
Arten er stort sett stasjonær (standfugl) og trives på savanne og i flatt, tørt og åpent terreng med kortvokste urter, gress og ulike typer kratt, typisk opp til 2 000 moh.[2] Fuglene eter et bredt utvalg av vegetabilsk og animalsk føde, som frø, bær, knoller, snegler, insekter (hovedsakelig rettvinger), smågnagere, øgler og slanger, samt fugleegg, fugleunger og åtsler etter spesielt trafikkuhell.[2]
Koritrapper hekker i perioden september–februar i sør og desember–august i øst. Redet er som regel ei grop i bakken, av og til fôret med litt gress og som oftest plassert inntil noe, som en større stein eller ei grasstufse og lignende. Hunnen legger normalt 1–2 egg og inkubasjonstiden er cirka 25 dager. Hekkesuksessen er større i regntiden. Er det tørt hender det at hunnen bare legger ett egg.[2]
Når hekketiden er over kan hannene vandre noe. I Etosha nasjonalpark ble 19 fugler radiomerket, og data viser at hannene kunne vandre opp til 90 km, mens hunnene stort sett var stasjonære.[2]
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[4][5]
- Otidiformes, trappefugler
- Otididae, trappefamilien, 9 slekter, 26 arter
- Otis, monotypisk
- Ardeotis, 4 arter
- A. arabs, arabertrappe
- A. kori, koritrappe
- A. k. struthiunculus, østlig populasjon, utbredt fra Nordvest-Somalia og det sentrale Etiopia gjennom det sørøstre Sør-Sudan, Nordøst-Uganda og Kenya til Tanzania
- A. k. kori (nominatformen), sørlig populasjon, utbredt fra Sør-Angola og Namibia østover gjennom Botswana til Zimbabwe og Sør-Mosambik, samt sørover til Sør-Afrika
- A. nigriceps, maharajatrappe
- A. australis, australtrappe
- Chlamydotis, 2 arter
- Neotis, 4 arter
- Eupodotis, 10 arter
- Lissotis, 2 arter
- Houbaropsis, monotypisk
- Sypheotides, monotypisk
- Tetrax, monotypisk
- Otididae, trappefamilien, 9 slekter, 26 arter
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ BirdLife International. 2016. Ardeotis kori. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22691928A93329549. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22691928A93329549.en. Downloaded on 07 July 2020.
- ^ a b c d e f Collar, N. and E. F. J. Garcia (2020). Kori Bustard (Ardeotis kori), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.korbus1.01
- ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Bustards (Otididae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.otidid1.01
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Koritrappe i Encyclopedia of Life
- (en) Koritrappe i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Koritrappe hos Artsdatabanken
- (en) Koritrappe hos ITIS
- (en) Koritrappe hos NCBI
- (en) Kategori:Ardeotis kori – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Ardeotis kori – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Ardeotis kori – detaljert informasjon på Wikispecies
