Konstantin Tsjernenko
| Konstantin Tsjernenko Константин Черненко | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. sep. 1911[1] Bolsjaja Tes[2] | ||
| Død | 10. mars 1985[3][1][4][5] (73 år) Moskva[6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Utdannet ved | Ion Creangă Pedagogical State University Høyskolen under SUKPs sentralkomite | ||
| Ektefelle | Anna Tsjernenko (1944–1985) | ||
| Barn | Albert Tsjernenko | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Kremlmurens nekropolis | ||
| Medlem av | Politbyrået i Sovjetunionen | ||
| Utmerkelser | 23 oppføringer
Sovjetunionens statspris
Leninordenen (1971) Helt av det sosialistiske arbeidet (1976) Karl Marx-ordenen Klement Gottwald-ordenen (1981) Arbeidets røde fanes orden (1949) Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Gold medal of Karl Marx Leninprisen (1982) Leninordenen (1976) Leninordenen (1981) Helt av det sosialistiske arbeidet (1981) Leninordenen (1984) Helt av det sosialistiske arbeidet (1984) Arbeidets røde fanes orden (1957) Arbeidets røde fanes orden (1965) Georgi Dimitrov-ordenen Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin Jubileumsmedaljen i anledning av 30-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen for 60-året for Sovjetunionens væpnede styrker Helt av Folkerepublikken Bulgaria Sükhbaatars orden Nasjonalflaggets orden | ||
| Generalsekretær for Sovjetunionens kommunistiske parti | |||
| 13. februar 1984 - 10. mars 1985 | |||
| Forgjenger | Jurij Andropov | ||
| Etterfølger | Mikhail Gorbatsjov | ||
| Sovjetunionens president | |||
| 11. april 1984 - 10. mars 1985 | |||
| Forgjenger | Jurij Andropov | ||
| Etterfølger | Andrej Gromyko | ||
| Signatur | |||
 | |||
Konstantin Ustinovitsj Tsjernenko (russisk Константин Устинович Черненко, født 11. septemberjul./ 24. september 1911greg. i Bolsjaja Tes i Sibir, død 10. mars 1985 i Moskva) var en sovjetisk politiker og generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) og ledet unionen fra 13. februar 1984 til sin død i 1985.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Konstantin Tsjernenko kom fra en arbeiderfamilie i Sibir. Faren var gruvearbeider, og moren arbeidet i jordbruket.
Han ble medlem av Komsomol i 1926 og kommunistpartiet i 1931.
Kommunistisk politiker
[rediger | rediger kilde]Etter en rask tjeneste som grensevakt, ble han karrierepolitiker i forskjellige regioner. Det begynte med partiverv i Krasnojarsk. I 1948 flyttet han til SSR Moldavia der han kom til å arbeide under den daværende moldaviske sovjetrepublikkens generalsekretær og senere sovjetlederen Leonid Brezjnev.
I1960 ble han hentet til Moskva. I 1971 ble han medlem av Sentralkomiteen, og i 1978 ble han fullt medlem av Politbyrået.
Han var av mange ansett til å være den utkårede til Leonid Bresjnevs etterfølge, men han ble forbigått av Jurij Andropov i valget på generalsekretær da Bresjnev døde i 1982. Grunnen til dette var at det fantes en del kritiske røster til Tsjernenko både i KGB og den røde hær.[trenger referanse] Derfor falt valget på Andropov, som også var leder av KGB.
Generalsekretær for det sovjetiske kommunistiske parti
[rediger | rediger kilde]Da Andropov døde etter kun 16 måneder, falt valget på Tsjernenko, selv om det var en del bekymring grunnet hans dårlige helse.
Under Tsjernenkos styre falt Sovjetunionen tilbake til den harde linjen som Bresjnev hadde ført. Den kalde krigen ble enda kaldere, samtidig som han forhandlet frem en handelsavtale med Folkerepublikken Kina. Hans dårlige helse gjorde at han var nærmest ute av stand til å styre landet, men han fikk stanset de voldsomme personutskiftingene i partiet. Korrupsjonsbekjempelsen som Andropov hadde igangsatt, ble også stoppet. Tsjernenko var opptatt av oppslutning blant befolkningen, og han investerte derfor mye i forbruksvarer, offentlige tjenester og jordbruk.[trenger referanse] Under hans styre fikk dissidentene det tøffere.[trenger referanse]
Tsjernenko døde den 10. mars 1985 og ble begravd i Kreml. Rett etter hans død ble hans private safe åpnet av etterfølgeren Gorbatsjov. I safen ble det funnet noen få personlige papirer og en masse penger. Enda flere penger ble funnet i skrivebordet hans.[7]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Lothar Kölm (utg.): Kremlchefs – Politisch-biographische Skizzen von Lenin bis Gorbatschow. Dietz, Berlin 1991, ISBN 3-320-01697-0.
- Dmitri Wolkogonow: Die Sieben Führer. Societäts-Verlag, Frankfurt 2001, ISBN 3-7973-0774-8.
- Christian Schmidt-Häuer: Michail Gorbatschow. Neuausgabe, Piper-Verlag, München 1986, ISBN 978-3-492-00767-2.
- Dev Murarka: Michail Gorbatschow – Die Grenze der Macht. Eine Biographie. Lübbe, Mönchengladbach 1991, ISBN 978-3-404-61111-9.
- Archie Brown: Der Gorbatschow-Faktor: Wandel einer Weltmacht. Insel-Verlag Frankfurt am Main, Leipzig 2000, ISBN 3-458-17016-2.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Historical Encyclopedia of Siberia[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Черненко Константин Устинович, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Konstantin Chernenko, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Konstantin-Ustinovich-Chernenko, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Konstantin U. Tschernenko, Munzinger IBA 00000014760, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Konstantin Ustinovič Černenko, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0017100[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dmitri Volkogonov. (1998), The Rise and Fall of the Soviet Empire. Harper Collins. s. 430. (ISBN 9780006388180)