[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Klientstat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Klientstat er et land som er avhengig av, og får beskyttelse fra, et annet, sterkere land.[1] Landet som klientstaten er avhengig av kalles for «patron» («beskytter»). En klientstat er ofte avhengig av sin patron for militær sikkerhet og beskyttelse, og/eller økonomi.[2] En klientstat er som regel mer eller mindre selvstendig og kan opprettholde en egen innenrikspolitikk, men er underlagt sin patrons utenrikspolitikk og sikkerhetspolitikk. Former for klientstater er blant annet klientkongedømme, satellittstat, assosiert stat, nykoloni, protektorat, vasallstat og andre betegnelser.

Ofte blir faktumet at landet er en klientstat forsøkt skjult, og kan virke som et selvstendig land. Dermed kan klientstater både være medlem av FN, eller kan være ikke-anerkjente land.

Eksempler fra nyere tid

[rediger | rediger kilde]

De fleste moderne klientstater har vært medlemmer av FN og blitt ansett som formelt selvstendig. Eksempler inkluderer (patron i parentes):

Ikke anerkjente eksempler: Disse landene er land som ikke er FN-medlemmer og ikke globalt anerkjente stater.

  • Nord-Kypros (Tyrkia)
  • Taiwan (USA. Taiwan er ikke medlem i FN grunnet motstand fra Kina, som anser Taiwan som deres territorium. Taiwan er avhengig av amerikansk beskyttelse).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «client state», Free Dictionary
  2. ^ Fry, Michael Graham; Goldstein, Erik; Langhorne, Richard (2002): Guide to International Relations and Diplomacy. London, England, UK; New York, New York, USA: Continuum International Publishing, s. 9.
  3. ^ Øst-Tyskland, samt Polen, Tsjekkoslovakia og andre Østblokkland blir oftere ansett som satellittstater
  4. ^ Anders, Aslund (13. mai 2003): «Rivalry dies hard between Russia and old client states Efforts to `co-operate' fail. Competing to enter the WTO is a much better bet», Johnson's Russia List

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Kolstø, Pål (2003): «Kvasistater i internasjonal politikk», Nordisk Østforum, 17(2), s. 151-172.