[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Klara-kirken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Klara-kirken
OmrådeStockholm kommune[1]
PlasseringNorrmalm
BispedømmeStockholms Stift
Byggeår1572
Arkitektur
Periodebarokkarkitektur
ArkitektHendrik van Huwen
Willem Boy
Byggematerialemurstein, kobber
Beliggenhet
Kart
Klara-kirken
59°19′52″N 18°03′42″Ø

Klara-kirken, svensk: Sankta Klara kyrka (også stavet Sankta Clara) er en kirke i Norrmalm i Stockholm sentrum. Før 1989 menighetskirke i Takle menighet da den ble innlemmet i Stockholm, og kirken er nå distriktskirke for Evangeliska fosterlandsstiftelsen som er ansvarlig for aktiviteter i kirken.

Kirken ble bygget på 1500-tallet av den nederlandske byggmester Hendrik van Huwen og siden da har mange arkitekter vært involvert i bygningen med kunst, blant andre Willem Gutt, Göran Josuae Adelcrantz, Carl Fredrik Adelcrantz, Carl Hårleman og sist i (1963-1965) Artur von Schmalensee. Med sitt 116 meter høye tårn er Klara-kirken Sveriges og Nordens nest høyeste.

Tårnet er murt av rød teglstein med band av svarte, blanke fliser og som avsluttes med et høy kobberkledd tårnspir, omgitt av fire mindre tårn. I november 1932 ble det største blikkenslgerarbeide i Sverige ferdig da kirkens 1 400 tårntaket var dekket med 1 600 kobberplater med en samlet vekt på 20 tonn.[2] Tårnspissen består av et spir av smijern med en forgylt hane. Kirken ble restaurert i 1963-1965 av blant andre Artur von Schmalensee og var av en mer teknisk karakter i forbindelse med at det ble installert ny elektrisk motor til tårnuret. Nå er tårnet beskyttet mot brann med et sprinkleranlegg. Tårnet er 116 meter høyt og dermed blant Sveriges og Skandinavias høyeste høyeste bygninger.

Interiør

[rediger | rediger kilde]

På kirkegården som omgir Klara-kirken er graver etter bl.a. C. M. Bellman, Anna Maria Lenngren, Carl Gustaf af Leopold, Gustaf Åkerhielm og Anna Christina Warg (Wendy Ulv). Inne i kirken finnes det også en rekke epitafier. Kirkegården er inngjerdet med et rekkverk i smijern.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Wiki Loves Monuments' database, tools.wmflabs.org, utgitt 6. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gustaf V och hans tid: en bokfilm. 1928-1938. Stockholm: Wahlström & Widstrand. 1979. s. 251. ISBN 91-46-13379-8.