Kinin
 | |||
| Systematisk (IUPAC)-navn | |||
| (2-etenyl-4-azabicyclo[2.2.2]oct-5-yl)- (6-metoksykinolin-4-yl)-metanol | |||
| Identifikatorer | |||
| CAS-nummer | |||
|---|---|---|---|
| ATC-nummer | |||
| PubChem | |||
| DrugBank | |||
| ChemSpider | |||
| Kjemiske data | |||
| Formel | C₂₀H₂₄N₂O₂ | ||
| Molmasse | 324,184 g/mol | ||
| SMILES | COC1=CC2=C(C=CN=C2C=C1)C(C3CC4CCN3CC4C=C)O | ||
| Farmakokinetiske data | |||
| Metabolisme | Hepatisk (for det meste CYP3A4 og CYP2C19-mediert) | ||
| Halveringstid | ca. 18 timer | ||
| Utskilling | Renalsk (20%) | ||
| Terapeutiske data | |||
| Klassifisering | Kinolin alkaloid | ||
Kinin (av eng. quinine) er et legemiddel fremstilt av kinabark (Cinchonae cortex), bark fra kinatre (Cinchonae pubescens), og var tidligere det mest brukte middelet mot tropesykdommen malaria.[1] I Europa gikk kinabark under beskrivelsen peruansk bark på 1700-tallet, der den nederlandske legen Gerardi van Swieten (1700–1772) refererte til bruk av den i sitt seks binds legeverk publisert i 1745.[2] Van Swieten er siden kjent som den som først beskrev et tilfelle av episodisk klasehodepine.[3][4]
Kinin finnes blant annet i tonic og blir derfor mye brukt i cocktailen gin og tonic.[5] Denne drinken skal ha blitt oppfunnet for å maskere den bitre smaken til kinin.[5]
Kinin har blitt brukt til å blande ut narkotiske stoffer i pulverform, som for eksempel heroin og kokain, for økt fortjeneste.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Øye, Ivar (22. august 2023). «kinin». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 23. april 2024.
- ^ van Swieten G. Commentaria in Hermanni Boerhaave Aphorismos de cognoscendis et curandis morbis. Lugduni Batavorum (Leiden): apud Johannem et Hermanum Verbeek.1745;ii,34:533. Translation from six volumes (Lugduni Batavorum, J and H Verbeek, 1742–76). London: John and Paul Knapton, 1754, vol 10.
- ^ Pearce, J. M. S. (2007). Gerardi van Swieten: descriptions of episodic cluster headache. Journal of Neurology, Neurosurgery & Psychiatry, 78(11), 1248-1249. PMID: 17940171. DOI:10.1136/jnnp.2007.123091
- ^ Isler, H. Episodic cluster headache from a textbook of 1745: van Swieten's classic description. Cephalalgia. 1993; 13: 172–174
- ^ a b Lofthus, Øystein (6. februar 2023). «tonic». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 23. april 2024.
- ^ DEA Microgram Bulletin volum 42, nummer 10, oktober 2009, side 79. Besøkt 3. juni 2010.
 | Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. | |