Kang Sheng
| Kang Sheng | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 張宗可 1898[1][2][3][4]  Zhucheng | ||
| Død | 16. des. 1975[1][5][6] Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Kinas kommunistparti | ||
| Nasjonalitet | Kina Qing-dynastiet Republikken Kina | ||
| Gravlagt | Babaoshan revolusjonære gravlund (1975–1980) | ||
Kang Sheng (kinesisk: 康生, pinyin: Kāng Shēng, født Zhang Zongke (张宗可 / 張宗可; Zhāng Zōngkě, også kalt Zhang Shaoqing, Zhao Rong eller Li Jushi, født 1898 i Jiaonan i Qingdao i Shandong, død 16. desember 1975), var et tidlig medlem av Det kinesiske kommunistparti og dets sjefsideolog i 1930-årene og 1940-årene. Han var lenge medlem av Mao Zedongs indre krets og ledet det nasjonale sikkerhetsapparat.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Kang Sheng kom fra en rik jordeierfamilie som gav ham en grundig skolering i tradisjonell kinesisk litteratur, kunst og kalligrafi. Han ble særlig godt kjent med romansen Drømmen om det røde kammeret og gjorde seg bemerket som kalligraf.
Han bedrev i 1924–1925 universitetsstudier i Shanghai, der han kom i kontakt med flere radikale bevegelser. På denne tiden ble han medlem av Kinas kommunistiske parti og hjalp under de påfølgende år blant annet til med å organisere byens arbeidere i streiker. Etter Chiang Kai-sheks undertrykkelse av den kommunistiske bevegelse i 1927 ble han nødt til å forlate Shanghai og arbeidet i noen år underjordisk i Jiangsu-provinsen. I 1933 begav han seg til Moskva der han var medlem av det kinesiske kommunistpartiets delegasjon hos Komintern og fikk trening i sikkerhetssaker av NKVD. Mot slutten av 1936 skal han ha reist til Spania og engasjert seg i den spanske borgerkrig, men i 1937 var han atter i Moskva.
Senere i 1937 vendte Kang Sheng tilbake til Kina og han begav seg til kommunistenes geriljabase i Yan'an. Det var her han traff Maos hustru Jiang Qing for første gang. Kang ble leder for Den sentrale partiskolen i Yan'an 1938-1939, en stilling som gav ham betydelig ideologisk innflytelse.
I Yan'an ble Kang høsten 1938 også sjef for kommunistpartiets sikkerhetstjeneste og i 1942 fikk han ansvaret for å lede Mao Zedongs «beriktigelsesekampanje». Senere ble han selv anklaget for å gått for langt til venstre i jakten på forrædere og fiender innen partiet og tapte i 1948 sin stilling som sikkerhetssjef.
Etter Folkerepublikken Kinas grunnleggelse i 1949 innehadde han innledningsvis posisjoner på mellomnivå og hadde begrenset innflytelse i Beijing. Han var blant annet guvernør i Shandong-provinsen og ble valgt inn som supplant i politbyrået. Med lanseringen av «det store spranget» kom han til å bli stadig mer aktiv i polemikken mellom Kinas og Sovjets kommunistiske partier og reiste i begynnelsen av 1960-årene gjentatte ganger med kinesiske delegasjoner til Moskva.
Hans mest innflytelsesrike periode skulle imidlertid bli under kulturrevolusjonen, og også hans kone Cao Yiou spilte med på hans opplegg. Da Mao Zedong startet kulturrevolusjonen, ble Kang Sheng en av vinnerne i den interne maktkampen i partiet. Han ble i mai 1966 rådgiver til den av Mao spesielt opprettede Sentralkomiteen for kulturrevolusjonen (der blant også Jiang Qing og Chen Boda var med) og fikk hovedansvaret for å utrede forskjellige påståtte politiske forbrytelser i partiets ledersjikt. Ved den åttende sentralkomitéens ellevte plenum i august samme år ble han innvalgt i politbyråets stående råd, og etter den niende partikongress i april 1969 ble han rangert som nummer fem i partihierarkiet.
Kang hadde en betydelig innflytelse på kinesisk utenrikspolitikk. Han var en nøkkelperson i utviklingen av den kinesiske støtte til Røde Khmers regime i Kambodsja. Mens de fleste andre ledende kommunistiske kadre i Beijing støttet prins Norodom Sihanouk som Kambodsjas antivestlige og antiimperialistiske leder, mente Kang at geriljalederen Pol Pot var det virkelig revolusjonære lederemne i landet. Kangs støtte til Pol Pot fikk snart gjennomslag i Partiet. Dette gjorde det lettere for Pol Pot å komme til makt, og hans regime mottok kinesisk materiell støtte i mange år, noe som forlenget Khmer Rouges grep om Kambodsja med mange år.
Kang Sheng døde av kreft i 1975.
Posthum kritikk
[rediger | rediger kilde]I 1978 kritiserte Deng Xiaopings daværende medarbeider Hu Yaobang ham som «et avskyelig uhyre». Han ble posthumt ekskludert fra kommunistpartiet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Kang-Sheng, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Trove, oppført som Sheng Kang, Trove person-ID 1365568, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ NUKAT, oppført som Sheng Kang, NUKAT autoritetspost n95000224[Hentet fra Wikidata]
- ^ mutualart.com, MutualArt artist ID FC8EC871800CA71D, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Roger Faligo og Rémi Kauffer: Der Meister der Schatten. Kang Sheng und der chinesische Geheimdienst 1927-1987. München 1988. ISBN 3-431-02970-1
- Roger Faligo og Rémi Kauffer: The Chinese Secret Service (fransk original – Paris: Laffont 1987; engelsk oversettelse – London: Headline 1989; ISBN 0-7472-0089-0)
- John Byron og Robert Pack: The Claws of the Dragon – Kang Sheng, The Evil Genius Behind Mao and His Legacy of Terror in People's China, New York: Simon & Schuster 1992; ISBN 0-671-69537-1
- Roderick MacFarquhar og Michael Schoenhals: Mao’s Last Revolution. Harvard University Press, 2006.
- Roderick MacFarquhar: The Origins of the Cultural Revolution, Volume III: The Coming of the Cataclysm. Columbia University Press, 1999.
På kinesisk:
- Lin Qingshan: Kang Sheng Waizhuan [An Unofficial Biography of Kang Sheng] Beijing: Zhongguo Qingnian, 1988
- Zhong Kan: Kang Sheng Pingzhuan: [A Critical Biography of Kang Sheng] Beijing: Hongqi, 1982