Jonas Collett

Jonas Collett
	Maleri etter kopi av Johan Gørbitz; Foto: Rune Aakvik / Oslo Museum
Født	25. mars 1772; Næstved; Rønnebæksholm
Død	3. jan. 1851 (78 år); Christiania
Beskjeftigelse	Politiker, amtmann, jurist
Embete	Førstestatsråd (1822–1836); Norges finansminister (1818–1818); Norges finansminister (1822–1836); Norges kirke- og undervisningsminister (1819–1820); Norges armeminister (1819–1819); Norges marineminister (1820–1820); Norges indreminister (1814–1816); Norges indreminister (1817–1819); medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (1816–1817); medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (1820–1821); fylkesmann i Buskerud (1813–1814) ;
Utdannet ved	Københavns Universitet
Søsken	Johan Collett; Peter Collett
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Vår Frelsers gravlund
	Jonas Collett på Commons

Jonas Collett (født 25. mars 1772 på Rønnebæksholm i Næstved på Sjælland, død 3. januar 1851 i Christiania^[3]) var en norsk embedsmann og statsråd. Han var sønn av kammerråd Johan Collett (1734–1806) og Else Elisabeth Ramus Jensen (1746–88), bror av Peter Collett (1767–1823) og eidsvollsmannen Johan Collett. Faren eide godset Rønnebæksholm, men solgte det i 1777 og familien flyttet til København.^[3] Collett studerte ved Københavns Universitet og ble cand.jur. i 1793.

Karriere

I 1795 ble han utnevnt til fogd i Numedal og Sandsvær og kom til Kongsberg året etter. Han var konstituert amtmann i Buskerud i 1813-14.

Han deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll den 16. februar 1814, og sammen med Niels Aall ledet han forhandlingene med den svenske general Magnus Björnstjerna som resulterte i Mossekonvensjonen. Fra 1814 av hadde han en rekke sentrale roller i den norske forvaltningen og regjeringen, og ble formann for regjeringen (førstestatsråd) i 1822.^[4] ^[5] Collett ledet Finansdepartementet en kort periode i 1818 og deretter fra 1822 til 1836.^[6]

Hans politiske makt var imidlertid mindre enn stattholderens, Baltzar von Platens. Men da Baltzar von Platen døde i 1829 ble ingen etterfølger som stattholder utnevnt før Herman Wedel-Jarlsberg i 1836. Collett var i disse årene rikets mektigste mann, bortsett fra noen måneder i 1833 da kronprins Oskar var visekonge i Norge.

Broren Johan Collett etterfulgte Jonas som amtmann i Buskerud, var eidsvollmann og svigerfar til Camilla Collett.

Dekorasjoner

Collett ble tildelt Dannebrogordenen i 1809. I 1815 fikk han Nordstjerneordenen og ble kommandør av denne ordenen i forbindelse med kroningen av Karl III Johan i 1818. I 1825 ble han serafimerridder.^[7]^[8]

Referanser

^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 981^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 982^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Jonas Collett fra Norsk biografisk leksikon
^ (no) Biografisk informasjon om Jonas Collett i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
^ Jonas Collett fra Regjeringen.no
^ Jan Debes: Det norske statsråd 1814–1949, Cammermeyer 1950.
^ Jonas Collett fra Dansk biografisk leksikon
^ Per Nordenvall: Kungliga Serafimerorden 1748-1998, Stockholm 1998, side 236-237

Eksterne lenker

(en) Jonas Collett – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Jonas Collett i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

[hash-4afa74f3fbbe7848e4cf1ff62c33d1d8cdc7fd95-1] Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 981^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-36be712379760a8dd5f2eb12eb8faa37c4cd1c6e-2] Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 982^{[Hentet fra Wikidata]}

[NBL-3] Jonas Collett fra Norsk biografisk leksikon

[polsys-4] (no) Biografisk informasjon om Jonas Collett i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

[regjeringen-5] Jonas Collett fra Regjeringen.no

[6] Jan Debes: Det norske statsråd 1814–1949, Cammermeyer 1950.

[DBL-7] Jonas Collett fra Dansk biografisk leksikon

[8] Per Nordenvall: Kungliga Serafimerorden 1748-1998, Stockholm 1998, side 236-237

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

v d r Norge i 1814
Historisk bakgrunn	Napoleonskrigene Danmark-Norge Finskekrigen Enevelde Kielfreden
Internasjonale hovedaktører	Frederik VI Karl III Johan Christian Frederik Napoléon Bonaparte
Stormannsmøtet på Eidsvoll	Carsten Anker Peder Anker Peter Anker Christian Ditlev Adolph Arenfeldt Frederik Julius Bech Christoffer Anker Bergh Ludvig Frederik Brock Christian Frederik Jonas Collett Hans Hagerup Falbe Johan Friedrich Wilhelm Haffner Frederik Gottschalk von Haxthausen Poul Christian Holst Otto Lütken Jacob Nielsen Hans H. Rode Marcus Gjøe Rosenkrantz Johannes Klingenberg Sejersted Mathias Sommerhielm Georg Sverdrup Carsten Tank Niels Treschow
Begivenheter	Regjeringsrådet/statsrådet i 1814 Stormannsmøtet på Eidsvoll Selvstendighetseden Riksforsamlingen Liste over eidsvollsmenn Selvstendighetspartiet Unionspartiet Den svensk-norske krigen (1814) Stortinget i 1814 Liste over stortingsrepresentanter 1814 Spydebergstatsrådet
Lovverk og traktater	Mossekonvensjonen 17. mai-grunnloven Novembergrunnloven Norges Grunnlov Jødeparagrafen Jesuittparagrafen
Steder	Eidsvollsbygningen Eidsvoll 1814 Moss Jernverk Konvensjonsgården Spydeberg prestegård
Eidsvollsmennene	Ole Olsen Amundrød Peder Anker Ole Rasmussen Apeness Peder Paulsen Balke Claus Bendeke Omund Bjørnsen Birkeland Gustav Peter Blom Sivert Bratberg Thomas Bryn Didrich von Cappelen Henrik Carstensen Wilhelm Frimann Koren Christie Peder Jørgen Cloumann Johan Collett Carl Adolph Dahl Jacob Hersleb Darre Christian Adolph Diriks Niels Fredriksen Dyhren Syvert Amundsen Eeg Just Henrik Ely Jens Erichstrup Petter Johnsen Ertzgaard Ole Olsen Evenstad Jens Schow Fabricius Christian Magnus Falsen Palle Fleischer Richard Floer Lars Larsen Forsæth Helmer Andersen Gjedeboe Brynjel Andersen Gjerager Hans Jacob Grøgaard Anders Hansen Grønneberg Pål Torssønn Harildstad Hans Haslum Diderich Hegermann Andreas Michael Heiberg Frederik Heidmann Iver Hesselberg Hieronymus Heyerdahl Peder Pederssønn Hjermann Christopher Borgersen Hoen Ole Elias Holck Christian Horneman Peter Ulrik Magnus Hount Talleiv Olsson Huvestad Enevold Steenblock Høyum Ole Svendsen Iglerød Lars Johannes Irgens Georg Burchard Jersin Peder Johnsen Erich Haagensen Jaabech Andreas Aagaard Kiønig Christian Christensen Kollerud Thomas Konow Arnoldus von Westen Sylow Koren Hilmar Meincke Krohg Even Thorkildsen Lande Jacob Erik Lange Thor Reiersen Lilleholt Niels Johannesen Loftesnæs Gabriel Lund Teis Lundegaard Anders Lysgaard Osmund Andersen Lømsland Severin Løvenskiold Zacharias Mellebye Fredrik Meltzer Hans Midelfart John Moses Frederik Motzfeldt Peter Motzfeldt Christen Mølbach Alexander Christian Møller Ole Clausen Mørch Nicolai Nielsen Hans Hein Nysom Lars Andreas Oftedahl Christopher Frimann Omsen Daniel Frederik Petersen Peter Blankenborg Prydz Anders Rambech Eilert Waldemar Preben Ramm Asgaut Olsen Regelstad Jonas Rein Andreas Rogert Jens Rolfsen Peder Valentin Rosenkilde Gullik Madsen Røed Nicolai Scheitlie Daniel Larsen Schevig Frederik Schmidt Peter Schmidt Henrik Frederik Arild Sibbern Valentin Sibbern Hans Jacob Stabel Frederik Wilhelm Stabell Paul Steenstrup Carl Stoltenberg Jens Stub Georg Sverdrup John Hansen Sørbrøden Even Thorsen Ole Knudsen Tvedten Elling Olsson Walbøe Herman Wedel-Jarlsberg Nicolai Wergeland Georg Ulrich Wasmuth Lauritz Weidemann Gregers Winther Wulfsberg Helge Ellingsen Waagaard Jacob Aall Jørgen Aall
Andre personer	Johan Gunder Adler Edmund Bourke Peder Olivarius Bugge Johan Matthæus Buschmann Nils Christian Frederik Hals Carl Henrik Holten Claus Pavels Johan F. W. Schlegel Carl Jacob Waldemar von Schmettow Emanuel de Thygeson Gustaf af Wetterstedt
Annet	Valgkirkene Maleriet «Eidsvold 1814» Eidsvollsgarantien Enige og tro inntil Dovre faller Eidsvollgalleriet Eidsvollsmennenes etterkommere Grunnlovsjubileet i 2014 Quodlibet Lærdalsferden Tiden (avis)