Jomfrutrane
| Jomfrutrane | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Anthropoides virgo L., 1758 | |||
| Synonymi | |||
| Grus virgo | |||
| Populærnavn | |||
| jomfrutrane[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Tranefugler | ||
| Familie | Traner | ||
| Slekt | Anthropoides | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | hekker i myrområder, overvintrer på tørt gressland | ||
| Utbredelse: | Asia, Kypros, Tyrkia, overvintrer i Afrika | ||
Jomfrutrane (Anthropoides virgo) er en art i tranefamilien (Gruidae), som sorterer i underfamilien egentlige traner (Gruinae).[2] Arten har tidvis blitt observert i Norge, der man tror besøkene dreier seg om fugler som har rømt fra fangenskap.[3][4] Den hekker imidlertid ikke her. Arten er livskraftig, men står oppført på CITES Appendix II.
Taksonomi
[rediger | rediger kilde]A. paradiseus (blåtrane) og A. virgo (jomfrutrane) ble flyttet fra slekten Grus til Anthropoides etter studier med tranenes genom, i henhold til Krajewski et al. (2010).[5] Samtidig ble blåtranens vitenskapelige navn endret fra endingen -a (paradisea) til -us (paradiseus), noe som antyder at arten ikke lenger regnes som feminin, men maskulin.[6]
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Jomfrutraner er store fugler, men allikevel den minste av alle traneartene. Den måler cirka 90–100 cm og veier typisk 2–3 kg. Vingespennet utgjør cirka 150–170 cm. Hannene er noe større enn hunnene, men ellers like. Sammen med blåtrane (A. paradisea) er jomfrutrane den eneste tranearten med fullstendig fjærdrakt. Alle andre traner har bare røde hudflekker i hoderegionen.
Fjærdrakten er todelt mørk og lys grå (hovedsakelig sølvgrå), bortsett fra noen sorte fjær i nakkeregionen og sorte tupper på noen av vingefjærene og brystfjærene. I tillegg har arten distinkte hvite fjærdusker i øreregionen. Hodet har sølvgrå isse og rødoransje øyne, mens nebbet er relativt kort. Forøvrig er fuglen nærmest sølvgrå, men unntak for mørk grått bryst (som altså går over mot sort i fjærtuppene nederst på brystet), framhalsen og kinnene. Skillet mellom lyst og mørk er skarpt.[2]
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Archibald et al. (2016).[2] Norsk navn på arten følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[1]
- Gruinae, egentlige traner
- Anthropoides
- A. virgo, jomfrutrane
- A. paradiseus, blåtrane
- Anthropoides
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Jomfrutranene er trekkfugler som hekker fra nord i Svartehavet i det sentrale Eurasia og østover til Mongolia og Kina. Arten overvintrer enten på det indiske subkontinentet eller i Afrika sør for Sahara (fra Tsjad til Etiopia), avhengig av hekkeområdet. I tillegg finnes det en liten hekkekoloni i Tyrkia, mens en som tidligere fantes i Atlasfjellene i Nordvest-Afrika regnes som utryddet.[2]
Habitat
[rediger | rediger kilde]Habitatet består for det meste av stepper, savanner og andre typer gressland, ofte i nær tilknytning til mindre elver, grunne innsjøer og våtmarksområder. Arten habiterer dessuten både semi-ørken og ørken, om vann er tilgjengelig. I Sentral-Asia finner man arten i høyder opp mot 3 000 moh. I Kasakhstan og Ukraina har arten tilpasset seg jordbruksområder. Likeledes er det kjent at fuglene bruker jordbruksområder når de overvintrer i India, mens hvilestedene gjerne ligger nær Acacia-savanner og annet gressland med nærhet til grunne vannansamlinger og våtmarker i elvebreddebufferen i Afrika.[2]
Atferd
[rediger | rediger kilde]Jomfrutraner er sanne trekkfugler som hekker om våren, som regel i april–mai, men så sent som i juni i de nordlige delene av utbredelsesområdene. Redene er minimalt preparert og ligger typisk på åpne gresskledde flekker i naturen, i kultiverte områder eller på grusgrunn. Redet bygges av plantedeler, men ofte legger hunnen eggene, som regel to, direkte på bakken. Inkubasjonstiden er 27–29 dager. Kyllingene er blekbrune på oversiden og gråhvite på undersiden, og får fjærdrakt etter 55–65 dager. Dette er kortest tid av alle traner. Ungfuglene når ofte kjønnsmoden alder etter kun to år.[2]
Jomfrutranene er utpregede frøetere, med relativt korte nebb. Dietten består i hovedsak av ulike sorter gressfrø, men fuglene eter også insekter, spesielt biller, meitemark, øgler og andre små virveldyr. Under næringsopptaket vandrer fuglene rolig rundt. Større flokker kan gjøre stor skade på kornavlinger.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
- ^ a b c d e f g Archibald, G.W., Meine, C.D., Garcia, E.F.J. & Kirwan, G.M. (2016). Demoiselle Crane (Anthropoides virgo). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
- ^ Artskart 1.6. Observasjoner av jomfrutraner Anthropoides virgo i Norge Arkivert 20. august 2016 hos Wayback Machine.. Artsdatabanken. Besøkt 2016-08-08
- ^ Jomfrutrane. (2009, 14. februar). Store norske leksikon. Besøkt 2016-08-08
- ^ Krajewski, C., J,T. Sipiorski, and F.E. Anderson (2010), Complete Mitochondrial Genome Sequences and the Phylogeny of Cranes (Gruiformes: Gruidae), Auk 127(2): 440-452.
- ^ BirdLife International. 2013. Anthropoides paradiseus. The IUCN Red List of Threatened Species 2013: e.T22692109A48126735. Besøkt 2016-08-13
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Handbook of the Birds of the World Alive
- Demoiselle crane i Avibase (en)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Jomfrutrane i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Jomfrutrane hos Artsdatabanken
- (en) Jomfrutrane hos ITIS
- (en) Kategori:Grus virgo – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Grus virgo – detaljert informasjon på Wikispecies
