Johannes Dahl
| Johannes Dahl | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. des. 1872[1] | ||
| Død | 19. mai 1960[1] (87 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, turner | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Skurdalen[1] | ||
Johannes Prætorius Dahl (født 14. desember 1872 i Ullensaker, død 19. mai 1960 på Dalby gård, Gaupen) var en norsk offiser, idrettsleder, turninstruktør og forfatter av jakt- og friluftsbøker. Han var president i Norges Skiforbund 1911–14, og skrev fire bøker om naturen i Nordmarka og på Hardangervidda.
Privatliv
[rediger | rediger kilde]Han ble født på gården Kyken i Ullensaker, hvor faren da var landbruksskolelærer. Foreldrene var agronom og bruksforvalter Eyvind K. Dahl (1841-1929) og Rebekka Fredrikke Elisabeth Prætorius (1845-1932). Han vokste opp på gården Hytten under Hakadals verk i Hakadal hvor hans far var forvalter fra 1873-1911.[2] Han hadde to søsken, blant dem fiskeribiologen Knut Dahl (1871-1951). Barna fikk privatundervisning hjemme[2], inntil de to siste årene. Dahl tok artium ved Kristiania katedralskole 1890.[3]
Johannes Dahl var utdannet ved Krigsskolen 1890–94 og ved Den Gymnastiske Centralskole 1899 og Gymnastiska Centralinstitutet i Stockholm 1900.[4]
Han giftet seg i 1899 med Malvina Due (1873–1957). Paret fikk fem barn mellom 1900 og 1907.[5]
Etter at han i 1930 tok avskjed fra Hæren, bosatte han seg i Skurdalen, hvor han levde et fritt og ensomt liv.[4][5]
Yrkesliv og organisasjonsliv
[rediger | rediger kilde]I perioden 1895-97 arbeidet han som landmåler i Transvaal, Sør-Afrika. Her deltok han også i andre matabelekrig (1896) som frivillig soldat på engelsk side i åtte måneder.[6]
Dahl arbeidet som turninspektør 1900–11, en virksomhet som innebar «tallrike reiser til de forskjellige landsdeler i forbindelse med kurs og foredrag.»[7] Han var dommer i turn under sommer-OL 1906[3] og leder for Norges tropp under sommer-OL 1908 (med sølv) og sommer-OL 1912 (med gull og bronse).[7] Han underviste ved Den Gymnastiske Centralskole fra 1911 til 1915 og var styremedlem i Norges Gymnastikk- og Turnforbund 1911–18[4][5], og fikk forbundets fortjenstmedalje i gull i 1922.[5] Han var igjen dommer i turn under Sommer-OL 1920.[5]
Han ble utnevnt til kaptein i 1903 og til sjef for underoffisersskolen i Oslo 1915, og til major og sjef for Grenland bataljon av Telemark Regiment i 1918.[4][5] I forbindelse med et statsbesøk i 1917 hvor Underoffisersskolen paraderte foran Slottet, ble han utnevnt til ridder av Sverdordenen og Dannebrogordenen.[5] Han var fra før ridder av Vasaordenen og den greske Frelserens orden.[3]
Dahl var redaktør for tidsskriftet Sport 1909-10, styremedlem i Foreningen til Ski-Idrættens Fremme 1906-11 og formann i Norges Skiforbund 1911–14. Han ble i 1910 den første formann i Den Internationale Skikommission[4], en forløper til Det internasjonale skiforbundet. Dahl var også med å etableringen av Norges Fekteforbund i 1911, med bakgrunn i at han fra 1909 hadde vært aktiv i Offiserenes gymnastik- og fegteforening.[3]
Han leide hytte «Høljabu» og jaktterreng i Uvdal innunder Hardangervidda 1908-27, og hadde hytta «Majorstua» i Skurdalen fra 1918. Som jeger og jaktforfatter tilhørte Dahl en generasjon som «lot seg fenge av jegeridealet og retorikken i amerikanske villmarksbøker, især Leatherstocking Tales (1823-41) av James Fenimore Cooper (1789-1851). Flere av de norske sportsjegerne fant glede i et enkelt friluftsliv, tilsvarende amerikanske sportsmenns woodcraft, og alle bygde på en ideologi der jegeren var viltets beste beskytter som i conservation-bevegelsen.»[4]
Forfatterskap
[rediger | rediger kilde]- Den norske turner (1906)
- Den fri manns bål (1940)[8]
- Nordmarka, eventyr og eldorado (1942)[9]
- Hardangervidda : viddas eget liv (1944)[10]
- Sør-Afrika, solskinnets land (1947)[6]
- Drømmen om Vidda. Fortellinger om fiske og jakt på Hardangervidda (1953)[11]
- «Høljabu». I: Friluftsliv: fra fjell og skog, fra sjø og land. Bind 2. Oslo: Blix. 1943.
- «Små minner fra harehundprøven». I: Aars, Ferdinand (red.) (1944). 16 mann på jakt og fiske: fortellinger. Oslo: Cappelen.
- «Etter tiuren i Bukollen». I: NJFFs tidsskrift 1928; gjenopptrykt i Trollelgen i Svefjellet: Gaupe-Juell og andre storjegere forteller. Oslo: Gyldendal. 1970.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Johannes Prætorius Dahl, (14.desember 1872 - 19.mai 1960).», besøkt 25. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Major Johannes Dahl : villmarksvenn og inspirator. Redigert av Erik Dahl. Trondheim, Drømsmia forlag, 2011. ISBN 978-82-93014-06-5
- ^ a b c d Studentene fra 1890 : biografiske opplysninger samlet til 25-års jubilæet 1915. Grøndahl, 1915
- ^ a b c d e f Elisabet Sveingar Amundsen «Drømmen om Vidda» : villreinjakt på Hardangervidda som rekreasjon og viltforvaltning 1870-1920. Masteroppgave, Universitetet i Oslo, 2007. (pdf)
- ^ a b c d e f g Studentene fra 1890: biografiske opplysninger samlet i anledning 50-års jubileet 1940. Oslo. 1942. s. 29-31.
- ^ a b Dahl, Johannes (1872-1960) (1947). Sør-Afrika: solskinnets land. Oslo: Tanum.
- ^ a b Aas, Einar K. (1901-1981) (1940). Norges gymnastikk- og turnforbund 50 år: 1890-1940. [S.l.]: Forbundet. s. 42.
- ^ Dahl, Johannes (1872-1960) (1940). Den fri manns bål. Oslo: Tanum.
- ^ Dahl, Johannes (1872-1960) (1942). Nordmarka: eventyr og eldorado. Oslo: Tanum.
- ^ Dahl, Johannes (1872-1960) (1944). Hardangervidda: viddas eget liv. Oslo: Tanum.
- ^ Dahl, Johannes (1872-1960) (1953). Drømmen om vidda: fortellinger om fiske og jakt på Hardangervidda. Oslo: Tanum.