Johanne Luise Heiberg
| Johanne Luise Heiberg | |||
|---|---|---|---|
 Johanne Luise Heiberg. Stikk etter Wilhelm Marstrand. | |||
| Født | Johanne Luise Pätges 22. nov. 1812[1][2][3][4]  København[5] | ||
| Død | 21. des. 1890[2][3][4][6] (78 år) København[7] | ||
| Beskjeftigelse | Selvbiograf, teaterskuespiller, skribent, lyriker | ||
| Ektefelle | Johan Ludvig Heiberg | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Holmens kirkegård | ||
Johanne Luise Heiberg, døpt Pätges (født 22. november 1812 i København, død 21. desember 1890) var en dansk skuespiller. Hun var i perioden 1826-1864 den absolutt førende skuespillerinne på Det kongelige Teater. I 1820-årene skrev Johan Ludvig Heiberg vaudeviller til henne. Hun ble gift med ham i 1831.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Johanne Luise Pätges vokste upp i et fattig miljø som datter til en vertshuseier av tysk opphav og hans jødiske hustru. Allerede som barn opptrådte hun som danser i foreldrenes markedstelt i Dyrehavsbakken.
Hun viste tidlig tegn på kunstnerisk talent og begynte på Det Kongelige Teaters ballett i 1820. Med hjelp av utenomstående bidragsgivere kunne hun utdanne seg til skuespillerinne ved Kongelige Teaters dramatiske skole 1826-29.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Allerede 1823 hadde hun barneroller ved teateret, og 1829-1856 og 1859-64 var hun ansatt ved Det Kongelige Teater samt 1867-74 instruktør ved teaterets talescene. Blant hennes roller merkes Julia i Romeo og Julie, Ofelia i Hamlet, Lady Macbeth i Macbeth og Maria Stuart.[8]
I 1831 giftet hun seg med den berømte og meget eldre kritikeren og skuespillforfatteren Johan Ludvig Heiberg, et giftermål som ytterligere forsterket hennes posisjon og gjorde henne kjent under navnet «fru Heiberg». Ektefellene Heiberg ble et begrep, og deres hjem et kulturelt samlingspunkt i København.
I romantikken skrev Henrik Hertz, Adam Oehlenschläger og H. C. Andersen en rekke skuespill med splittede, demoniske kvinner i hovedrollen til henne.
Etter å ha sluttet å opptre, fungerte fru Heiberg fra 1867 til 1874 som «Sceneinstruktrise» ved Det kongelige Teater.
I 1882 utga hun boken Peter Andreas Heiberg og Thomasine Gyllembourg. En Beretning støttet paa efterladte Breve, som var utdrag av brev skrevet av hennes svigerforeldre.[9]
Hennes selvbiografi, Et Liv gjenoplevet i Erindringen, ble utgitt fra 1891 til 1892 av A.D. Jørgensen. Boken vakte voldsomt røre ved utgivelsen, fordi mye i boken ga uttrykk for hennes sterkt subjektive (og ikke alltid sanne) oppfatning av begivenhetene – noen kalte derfor spøkefullt boken for «Et Liv genopløjet i Erindringen».
Hun pryder en dansk pengeseddel, 200 kroner.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johanne-Luise-Heiberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 24754[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Johanne Louise Heiberg, Proleksis enciklopedija-ID 25787[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Heiberg,_Johanne_Luise, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Carlquist, Gunnar (red.) (1932). Svensk uppslagsbok. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB:s förlag, bind 12 s. 911-12.
- ^ Arkiv for Dansk Litteratur Arkivert 21. mai 2008 hos Wayback Machine.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Et Liv gjenoplevet i Erindringen, 4 bind, 1891-92; (kritisk, annotert utgave, 1944) i ADL
- Henrik Ibsens "Rimbrev til fru Heiberg" (1871), med note, i Kalliope
- Holger Drachmanns dikt ved Fru Heibergs død (1890) i Kalliope
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Johanne Luise Heiberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons