Joannes Philippus Roothaan
| Joannes Philippus Roothaan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. nov. 1785[1][2][3] Amsterdam[4] | ||
| Død | 8. mai 1853[1][2][3] (67 år) Roma[5] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Jesuit Academy of Polotsk | ||
| Søsken | Albertus Bernardus Roothaan | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
Joannes Philippus Roothaan (født 23. november 1785 i Amsterdam, død 8. mai 1853 i Roma) var den 21. generalsuperior for Societas Jesu (jesuittordenen).
Biografi
[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Familien Roothaans røtter var i Frankfurt am Main i Tyskland. Derfra emigrerte de til Amsterdam, der de konverterte fra den evangeliske protestantiske tro til katolisismen. Joannes Roothaan var sønn av kirurgen Matthias Egbert Roothaan og hans hustru Marie Angela Ter Horst. Han gikk på gymnas i Amsterdam, og fortsatte deretter på Athenäum illustrum, en privat høyskole, og studerte under professor Jacob van Lennep.
Tidlig virke som jesuitt
[rediger | rediger kilde]Den 30. juni 1804 trådte Roothaan inn i jesuittordenen. Dette var på en tid da ordenen var offisielt opphevet, men opphevelsesdekretet var ikke blitt gjort gjeldende i Tsarriket fordi de politiske myndigheter der forhindret det.(Ordenen ble offisielt gjenopprettet høsten 1814.) Roothan gikk derfor inn i ordenens novisiat i Dünaburg (Daugavpils) i Det russiske rike (i det nåværende Latvia). Den 21. juni 1806 avla han sin ordensprofess, og virket til 1809 i det stedlige gymnasium. Senere studerte Roothaan filosofi og teologi ved ordenens akademi i Polozk (Polatsk).
I januar 1812 ble han presteviet, og allerede samme år kalt til professor i retorikk ved kollegiet i Pusza. Årene 1816 til 1820 virket han ved kollegiet i Orsja. I mars 1820 ble alle ordenens medlemmer i Russland utvist fra landet.
Hans tolv uker lande flukt endte i Brig i det sveitsiske kanton Wallis. Der virket han som dosent. Etter forskjellige forvaltningsoppgaver kalte man ham med virkning fra 22. juni 1823 til leder for kollegiet i Roma.
Som generalsuperior
[rediger | rediger kilde]Den 29. januar 1829 døde ordenens 20. generalsuperior, Aloisius Fortis. Den 9. juli 1829 valgte ordenens generalkongregasjon Joannes Phillipus Roothaan til sin neste general.
Hans viktigste oppgave ble stabiliseringen av ordenen, som først i 19814 var blitt tillatt igjen av pave Pius VII. Dette forsøkte han i første rekke ved en sterkere vektlegging av de ignatianske eksersitier, med en vektlegging som var vestenlig sterkere enn i ordenens første historiske epoke. Han fikk utarbeidet en kommentert utgave av eksersitiene, som parallelt til en overleverte latinske versjon også hadde en ny latinsk oversettelse som var mye tettere på den spanske original.
I revolusjonsåret 1848 måtte Roothaan forlate Roma. Han benyttet anledningen til en visitasjonsreise gjennom nesten hele Europa.
Først i slutten av januar 1850 kunne Roothaan vende tilbake til moderhuset. Etter en lang sykdomsperiode døde han den 8. mai 1853 i en alder av 67 år. Hans etterfølger ble Pierre Jean Beckx.
I 1927 innledet Den Hellige Stol en salighetsundersøkelse for Roothaan.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Jan Philip Roothaan, BNF-ID 124124467[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Biografisch Portaal, «Joannes Philippus Roothaan», Biografisch Portaal number 53769497[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- LIGTHART, C.G.: The Return of the Jesuits, London, 1978.
- NORTH, R.: The General who rebuilt the Jesuits, Milwaukee, 1944.
- PIRRI, P.: P.G. Roothaan, Rome, 1931.
- VAUX, G.: Le P. J. Roothaan, Paris, 1935.