[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Jean Vanier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jean Vanier
FødtJean François Vanier
10. sep. 1928[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Plainpalais[3]
Genève (Sveits)[5]
Død7. mai 2019[3][4][6][7]Rediger på Wikidata (90 år)
maison médicale Jeanne Garnier (15. arrondissement)[8]
Paris (Frankrike)[5]
BeskjeftigelseSkribent, filosof, katolsk teolog Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad (1962) (utdannet ved: Institut Catholique de Paris, studieretning: filosofi)[9]
Utdannet vedBritannia Royal Naval College
Institut Catholique de Paris (–1962) (akademisk grad: Doktorgrad)[9]
FarGeorges Vanier
MorPauline Vanier
SøskenThérèse Vanier
NasjonalitetCanada[2]
Frankrike[10]
Medlem avL'Arche
Utmerkelser
10 oppføringer
Companion of the Order of Canada (1986)[11]
Templetonprisen (2015)[12]
Pacem in Terris Award (2013)[13]
Kommandør av Æreslegionen (2015)[14]
Offiser av Order of Canada (1971)[11]
Queen Elizabeth II Diamond Jubilee Medal (2012)[15]
Dronning Elisabeth IIs gulljubileumsmedalje (2002)[16]
Storoffiser av Québecs nasjonalorden (1992)[17]
Ridder av Æreslegionen (1994)[18]
Order Ecce Homo (2004)
Jean Vanier på Commons

Jean Vanier (født 10. september 1928 i Genève i Sveits, død 7. mai 2019 i Paris i Frankrike)[19] var en kanadisk katolsk teolog og filosof og grunnlegger av «Arken» (L’Arche), en internasjonal økumenisk organisasjon, som etablerer fellesskap der mennesker med og uten sinnlige svekkelser lever sammen på kristelig vis. Samtidig grunnla han i 1971 sammen med Marie-Hélène Mathieu grunnlagt den internasjonale forening Tro og Lys. Det er blitt til over 1.600 grupper i 81 land, der mennesker med funksjonshemmelser og deres familier og venner møtes regelmessig til samvær, bønn og fest.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Jean Vanier var sønn av den Georges Vanier, som ble generalguvernør i Canada. Faren var diplomat og stasjonert i Sveits da Jean ble født.

Han vokste opp i Canada, England og Frankrike. Vanier og familien kom seg ut av Paris like før tyskerne inntok og okkuperte byen. Han var så ved et engelsk marineakademi. Fra han var 13 utdannet han seg ved Dartmouth Naval College (det senere Britannia Royal Naval College)[20] for å bli marineoffiser.

Tidlig i 1945 besøkte Vanier Paris der hans far var Canadas ambassadør. Han og moren dro rundt for å hjelpe overlevende fra nazistiske konsentrasjonsleirer. Hans møte med de utmagrede ofrene gjorde et dypt og varig inntrykk på ham.

Kort etter gjorde han krigstjeneste i annen verdenskrig i Royal Navy og så i Royal Canadian Navy, under og etter krigen. Hans siste tjenestepostering var på det kanadiske hangarskipet HMCS «Magnificent».

Virke

[rediger | rediger kilde]

I 1950 sluttet han i marinen for å bo i en kommunitet nær Paris. Vanier begynte å studere teologi og filosofi i Paris. Etter avslutning med doktorgraden (doktorarbeid om Aristoteles) underviste han fra 1962 ved St. Michael's College tilknyttet University of Toronto.

I 1964 innledet Vanier og père Thomas Philippe (en prest i dominikanerordenen) sammen med to psykisk handikappede menn (Raphaël og Philippe) det som skulle bli spiren til L'Arche, i et lite hus i Trosly-Breuil, en fransk landsby ved i Compiègne. Han oppdaget «dybden i deres lidelse og deres skrik etter en sann relasjon, men også deres glede over et fellesskap med andre mennesker» (sitat, fra Vanier).[trenger referanse] Han ville hjelpe dem; samtidig merket han hvordan de hjalp ham.[trenger referanse] I 1965 overtok Vanier ledelsen av en hjem for funksjonshemmede i Val Fleuri, der det bodde 32 menn med psykisk handicap. Han endret på hjemmet slik at det var både funksjonshemmede og funksjonsfriske boende der, og med dette begynte L'Arche-bevegelsen. I 1969 ble de første slike fellesskap opprettet utenfor Frankrike: Daybreak i Toronto og Asha Niketan i Bangalore i India. I 1970-årene ble det bygget opp strukturer, felles retningslinjer og et charta for Arche-fellesskapene.

I 1981 tok Vanier et sabbatsår og overdro sine ledelsesfunksjoner til andre medarbeidere. Så begynte han å beskrive sine erfaringer med samlivet med psykisk funksjonshemmede mennesker i foredrag og publikasjoner.[21]

I Norge finnes det et L'Arche-fellesskap i Oslo. I hele verden er det 135 slike «Arker» i 30 land på alle fem kontinenter. I den kanadiske Arken Daybreak tilbragte psykologen og forfatteren Henri Nouwen sine siste ti leveår.[22]

Han døde 7. mai 2019 i en alder av 90 år i Paris.[23]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Vanier fikk mange utmerkelser for sin innsats, blant annet Companion of the Order of Canada, den franske Æreslegionen[24] og mange utmerkelser fra forskjellige grupper av troende, blant dem pave Paul VIs internasjonale pris, utmerkelsen Community of Christ International Peace Award, rabbi Gunther Plauts humanitære pris, og utmerkelsen Gaudium et Spes, navngitt etter Annet Vatikankonsils dokument Gaudium et spes.[25]

I 1993 ble han tildelt Loyola-medaljen fra Concordia University.[26]

I en avstemning arrangert av CBC i november 2004 ble han rangert som nummer 12 på en liste over de mest fremstående kanadiere.[25]

I 2010 ble asteroiden 8604 Vanier navngitt til hans ære.[27][28]

I 2013 mottok han den amerikanske utmerkelsen Pacem in Terris Peace and Freedom Award fra Diocese of Davenport i Iowa.[29]

I mars 2015 mottok Vanier Templetonprisen som erkjentlighet for hans innsatser til støtte for personer med handikapp og hans bidrag til et videre perspektiv på hvordan søtte kan gis til de svake og sårbare.[30]

Jean Vanier Catholic Secondary School i Scarborough i Ontario

Den 27. september 2016 mottok Jean Vanier The Peace Abbey Foundation (USA) Int'l Courage of Conscience Award i Trosly-Breuil i Frankrike for sitt livslange engasjement for å bygge en verden som inkluderer personer med handikap.

Posthume beskyldninger/avsløringer

[rediger | rediger kilde]

I februar 2020 konkluderte en intern rapport utferdiget på oppdrag av l'Arche at Vanier hadde seksuelt miusbrukt seks kvinner i Trosly-Breuil i Frankrike mellom 1970 og 2005.[31] Undersøkelsen var foretatt av den britiskbaserte GCPS Consulting Group. Det var assistenter og nonner blant kvinnene, men ikke noen av de som bevegelsen hadde særlig pleieomsorg for. Vanier var også med i en liten klandestin gruppe som gikk inn for og deltok i noen av de avvikende seksuelle forehavender til den utstøtte presten Thomas Philippe, het det i uttalelsen fra L'Arche. Dette var seksuelle handlingsmønstre som var grunnet i såkalte «mystiske» eller «spirituelle» oppfatninger som var blirr fordømt av den katolske kirke, het det videre.

Bøker

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jean-Vanier, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b GCatholic.org, www.gcatholic.org, verkets språk engelsk, GCatholic person ID 46766, besøkt 21. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 30. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 19234[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990008733, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ AlKindi, Diamond Catalog ID for persons and organisations 33306[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Roglo, Roglo person ID p=jean;n=vanier[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.arche-france.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b www.sudoc.fr[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ evene.lefigaro.fr[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b www.gg.ca, besøkt 7. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.templetonprize.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ davenportdiocese.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «Décret du 31 décembre 2015 portant promotion», hefte 1, NOR PREX1531692D, utgitt 1. januar 2016, besøkt 7. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.gg.ca, besøkt 7. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.gg.ca, besøkt 7. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.ordre-national.gouv.qc.ca[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ NOR PREX9411370D[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ Bashir, Martin (7. mai 2019). «Disabled people's champion Vanier dies» (på engelsk). Besøkt 8. mai 2019. 
  20. ^ Freeman, Mac. Jean Vanier (online utg.). Historica Canada. 
  21. ^ {http://www.imnauen.ch/jeanvanier Arkivert 27. januar 2017 hos Wayback Machine. |wayback=20170127004650 |text=Website Arche Im Nauen |archiv-bot=2019-04-20 02:26:28 InternetArchiveBot
  22. ^ Martina Werle og Sandro Göpfert: Begegnung mit Jean Vanier, Zeitschrift AufAtmen 2/2017, s 48–51
  23. ^ Jean Vanier, le fondateur de L'Arche, est décédé Arkivert 7. mai 2019 hos Wayback Machine. arche-france.org, lest 7. mai 2019
  24. ^ «Awards to Canadians». Canada Gazette. Arkivert fra originalen 30. april 2012. Besøkt 2. februar 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. april 2012. Besøkt 10. mai 2019. 
  25. ^ a b «Top 100 Greatest Canadians». Arkivert fra originalen 22. juli 2010. Besøkt 2. februar 2012. 
  26. ^ «Jean Vanier». Concordia University. Arkivert fra originalen 7. mai 2019. Besøkt 17. august 2017. 
  27. ^ The citation and more information are found by entering this number or name in the JPL Small-Body Database.
  28. ^ «Asteroid (8604) Vanier | RASC». www.rasc.ca. Besøkt 20. juni 2017. 
  29. ^ Deirdre Baker (17. juni 2013). «Award presentation to be in France». Quad-City Times. Besøkt 6. august 2013. 
  30. ^ «Current Winner». Templeton Prize. John Templeton Foundation. 11. mars 2014. Besøkt 11. mars 2015. 
  31. ^ «Revered charity founder 'abused six women'». BBC News (på engelsk). 22. februar 2020. 
  32. ^ Expanded edition released July, 2018; Living Gently in a Violent World (InterVarsity Press, 2018).

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Kathryn Spink: Jean Vanier und die Arche. Die Geschichte einer außergewöhnlichen Berufung. Die Biografie zum 80. Geburtstag. Neufeld, Schwarzenfeld 2008, ISBN 978-3-937896-66-3.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jean_Vanier&oldid=24450099»