[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Ismael

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For mannsnavnet, se Ismael (navn).
Agar et Ismaël dans le désert, Hagar og Ismael i ørkenen, maleri ved François-Joseph Navez, 1820.

Ismael (hebraisk: יִשְׁמָעֵאל – Yišmāʿêl; arabisk: إسماعيل; gresk: Ἰσμαήλ – Ismaḗl; latinsk: Ismael) er en figur i Den hebraiske Bibelen og Koranen, og var i henhold til jødedommen, kristendommen og islam den første sønnen til patriarken Abraham som han fikk med sin kone Saras egyptiske slave eller tjenerinne Hagar.[1] I henhold til Første mosebok døde han i en alder av 137 år.[2][3] Ifølge islamsk overlevering hjalp Ismael Abraham ved byggingen av Ka'baen, og hvor han som Ismail regnes som en av islams profeter.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Navn som var beslektede med det hebraiske Yišmāʿêl fantes i flere semittiske oldtidskulturer,[4] inkludert tidlig babylonsk og mineisk.[3] Bokstavelig oversatt betyr det «Gud har lyttet», hvilket antyder at «et barn som har blitt navngitt således ble sett på som oppfyllelsen av et guddommelig løfte».[4]

Ismael i Første mosebok

[rediger | rediger kilde]

Ismaels fødsel

[rediger | rediger kilde]

I henhold til Første mosebok 16[5] ble Ismaels fødsel planlagt av patriarken Abrahams første hustru, som på den tiden var kjent som Sarai. Hun og hennes ektemann Abram (Abraham) søkte en måte å få barn på for å oppfylle Brit bein HaBetarim, pakten mellom partene, som ble etablert i Første mosebok 15,[6] og hvor Gud lover Abram en sønn. Ettersom Sarai ennå ikke hadde født Abram et barn, var hennes ide å tilby hennes egyptiske tjenerinne Hagar til Abram slik at ekteparet kunne få et barn via henne. Abram samtykket i forslaget å ta Hagar som sin midlertidige andre hustru da selv var blitt 85 år gammel. Skikkene på den tid tilsa at selv om Hagar var den fødende moren, ville ethvert barn som ble født tilhøre Sarai og Abram (Sarah og Abraham).[7]

Forvisningen av Hagar, maleri av Pieter Pietersz Lastman, 1612.

Første mosebok 16:7[8] beskriver navngivningen av Ismael og Jahves løfte til Hagar angående Ismael og hans etterkommere. Dette skjedde ved brønnen til Beer-lahai-roi, lokalisert i ørkenregionen mellom Abrams bosetning og på vegen til Sjur.[9] Hagar flyktet hit etter at Sarai hadde behandlet henne strengt for å vise manglende respekt for sin eierinne etter å ha blitt gravid. Ved vannkilden møtte Hagar en av Jahves engler som instruerte henne om å vende tilbake og underkaste seg Sarai slik at hun kunne føde sitt barn der. Den velsignelse som dette barnets far var blitt lovt av Gud, var at Abrams etterkommere ville bli like tallrike som jordens sandkorn. Løftet ville bli forlenget til barnet som ville bli kalt for Ismael. Engelen fortsatt med å si at «Han skal bli et villesel av et menneske. Hans hånd skal være vendt mot alle; og alles hånd mot ham. Rett imot alle sine slektninger skal han slå seg ned.»[9] Da Ismael ble født var Abram 86 år gammel.

Arverett og første omskjæring

[rediger | rediger kilde]

Da Ismael var 13 år gammel ble han omskåret på den samme tid som alle andre menn i Abrahams hus ble som en del av Brit Mila-pakten. Dette skjedde ettersom hans far Abram ble innviet til navnet Abraham da han var 99 år gammel og deretter innviet til «paktstegnet» ved å få seg selv og hele sitt hus omskåret.[10]

På den samme tid som pakten informerte Gud Abraham at hans hustru Sara ville føde en sønn som han ble instruert til å kalle Isak. Gud fortalte Abraham at Han ville etablere sin pakt via Isak, og da Abraham spurte om hva som var Ismaels rolle i dette, svarte Gud at Ismael allerede var blitt velsignet og at «...jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og svært, svært tallrik. Tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folkeslag.»[11]

Et år senere ble Ismaels halvbror Isak født av Abrahams første hustru Sara.

'Hagar og Ismael i ørkenen, maleri ved Grigoriy Ugrumov (ca. 1785)

På en dag med festing hvor Abraham feiret Isaks avvent fra å die, ble Isak hånet eller tøyset med av Ismael[12] og Sara ba Abraham forvise Ismael og samtidig også moren hans, Hagar: «Driv bort denne slavekvinnen og sønnen hennes! For denne slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med Isak, sønnen min.»[13][14] Dette tok Abraham svært tungt da han elsket sin førstefødte sønn, og han gikk først med på det da Gud fortalte ham det var mer enn nok at det var gjennom Isak at Abrahams avkom ville bli regnet som hans og uansett: «...slavekvinnens sønn vil jeg også gjøre til et folkeslag, for han er ditt barn.»[15]

Da Ismael var blitt 14 år ble han en fri mann sammen med sin mor. Etter mesopotamisk lov kunne de oppnå frihet ved å frasi seg krav på arv til hva Abraham og Sara hadde. Guds pakt gjorde det også klart at Ismael ikke ville arve Abrahams hus og at kun Isak ville være paktens instrument. Ismaels far ga ham og hans mor en niste med brød og sendte dem vekk. Hagar strevde rundt i villmarken i Beer-sheba (i Negevørkenen) hvor de to slapp opp for vann. Da Hagar ikke ville være vitne til at hennes sønn døde, satt hun gutten fra seg et stykke unna og begynte å gråte. I henhold til Første mosebok 17: «Gud hørte guttens stemme. Og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: «Hva er det med deg, Hagar? Vær ikke redd! For Gud har hørt guttens stemme der han ligger. Reis deg, løft gutten opp og hold ham fast i hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folkeslag.»[16]

Da Gud lot henne åpne øyene fikk hun se en brønn med vann. Siden voktet Gud likevel over gutten mens han vokste opp. Han ble boende i Paran-ørkenen (kanskje på Sinaihalvøya) og ble en bueskytter. Senere fant hans mor en hustru fra sitt hjemland Egypt til ham. Han fikk tolv sønner som alle ble stammehøvdinger over hele regionen fra Havila til Sjur (fra Assyria til grensen av oldtidens Egypt).[17] De tolv sønnene var Nebajot, Kedar, Adbeel, Mibsam, Mishma, Dumah, Massa, Hadar, Tema, Jetur, Naphish og Kedemah. Vi kjenner også navnet på en datter; Mahalath eller Basemath, Esaus tredje kone.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Nettbibelen: Første mosebok 16:3
  2. ^ Nettbibelen: Første mosebok 25:17[død lenke]
  3. ^ a b Catholic Encyclopedia (1913)
  4. ^ a b Greenspahn, Fredrick E.: Encyclopedia of Religion, Ishmael, s. 4551-4552
  5. ^ Nettbibelen: Førstemosebok 16[død lenke]
  6. ^ Nettbibelen: Første mosebok 15[død lenke]
  7. ^ «Hagar». Encyclopædia Britannica. 2007.
  8. ^ Nettbibelen: Første mosebok 16:7[død lenke]
  9. ^ a b Nettbibelen: Første mosebok 16:7[død lenke]: «Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sjur».
  10. ^ Nettbibelen: Første mosebok 17[død lenke]
  11. ^ Nettbibelen: Første mosebok 17:20[død lenke]
  12. ^ Det hebraiske ordet er tvetydig; den norske oversettelsen sier at Ismael «lekte og lo» uten spesifisere nærmere.
  13. ^ Nettbibelen: Første mosebok 21:8-10[død lenke]
  14. ^ «Hagar», Jewish Encyclopedia
  15. ^ Nettbibelen: Første mosebok 21:11-13[død lenke]
  16. ^ Nettbibelen: Første mosebok 21:14-21[død lenke]
  17. ^ "Ishmael", Jewish Encyclopedia

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Metzger, Bruce M; Coogan, Michael D. (1993): The Oxford Companion To The Bible. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-504645-8.
  • Nikaido, S. (2001): «Hagar and Ishmael as Literary Figures: An Intertextual Study» i: Vetus Testamentum 51 (2): 219. doi:10.1163/156853301300102110.
  • Werblowsky, R.J. Zwi; Wigoder, Geoffrey (1997): The Oxford Dictionary of Jewish Religion. Oxford University Press. ISBN 0-19-508605-8.
  • Quinn, Daniel (1993): Ishmael. Bantam Dell Pub Group. ISBN 0-553-56166-9.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ismael&oldid=23708541»