[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Ingvild Stensland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ingvild Stensland
Født3. aug. 1981[1]Rediger på Wikidata (43 år)
Lyngdal kommune
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSølv Sølv i EM for kvinner
Gull Vinner av den svenske cupen
Høyde1,76 meter[2]
PosisjonMidtbane
Ungdomsklubb
År
1987–1998
Klubber
Lyngdal
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
1998–1999​ Donn - (-)
2000–2001​ Athene Moss 34 (3)
2002–2006​ Kolbotn 120 (9)
2007–2009​ Göteborg FC 38 (4)
2009–2011​ Lyon 20 (3)
2011​ Göteborg FC 6 (0)
2012–2016​ Stabæk 58 (23)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
1998 Norge J17 4 (0)
1998–2000 Norge J18 12 (0)
2000–2003 Norge U21 20 (1)
2003–2016 Norge 144 (10)
Trenerkarriere
2018–2021 Stabæk (toppspillerutvikler)
2022 Norge U23
2022– Norge (ass. trener)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 24. mars 2022.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 24. mars 2022.

Ingvild Stensland (født 3. august 1981 i Farsund) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er assistenttrener for det norske kvinnelandslaget.[3] Hun var i flere år landslagskaptein på det norske A-landslaget.

Spillerkarriere

[rediger | rediger kilde]

Stensland viste seg tidlig å være et fotballtalent. Hun vokste opp i en fotballfamilie med en far som var fotballtrener, og hun trente med guttene til hun var et stykke ut i tenårene. Etter debuten for Lyngdal Idrettslag har hun spilt for Fotballklubben Donn, Athene Moss og Kolbotn Idrettslag, hvor hun ble kaptein i løpet av 2006. Stensland dro så videre til Sverige der hun spilte for Kopparbergs/Göteborg FC. Etter endt sesong 2008 dro Stensland videre til Olympique Lyonnais.[4] Våren 2011 vant Olympique Lyonnais Champions League for første gang, men Stensland var ikke på banen i finalen. Sommeren 2011 gikk hun tilbake til Kopparbergs/Göteborg FC hvor hun forble ut sesongen,[5] hvor hun var med da laget vant cupen. I januar 2012 kom hun tilbake til Norge for å spille for Stabæk.

Som landslagsspiller ble Stensland med til i EM-2005 i England, der det ble sølv. Hun var med i alle Norges kamper i Kina i VM-2007, hvor Norge tok fjerdeplass, og spilte også i OL i samme by året senere. Da Ane Stangeland Horpestad la opp i 2008, tok Stensland over kapteinsbindet.

Hun var skadet og ute av fotballen fra sommeren 2014 og ut 2015. Hun var tilbake i landslagstroppen tidlig i 2016, og la opp som spiller i november 2016.

Trenerkarriere

[rediger | rediger kilde]

Fra 2018 var hun ansatt som toppspillerutvikler i Stabæk.[6] Hun var landslagstrener for det norske U23-landslaget fra og med 2022.[7] I august 2022 ble det kjent at Stensland ble en del av teamet til Hege Riise, som assistenttrener for det norske kvinnelandslaget.[8]

I 2005 og 2008 ble Stensland kåret til årets spiller i Toppserien.[9] Hun har også blitt nominert til FIFA World Player of the Year flere ganger, men har aldri nådd helt opp.

Bokutgivelse

[rediger | rediger kilde]

I 2022 forfatterdebuterte Stensland med Fotballboka for jenter, skrevet sammen med Viggo Strømme.[10] Boken ble utgitt på Spartacus Forlag.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Soccerdonna, Soccerdonna spiller-ID 1860, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ (på de) Soccerdonna, Wikidata Q41779610, https://www.soccerdonna.de/ 
  3. ^ Fotballforbund, Norges. «Hege Riise ny landslagssjef». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 5. august 2022. 
  4. ^ Ingvild Stensland til franske Lyon
  5. ^ Norges kaptein klar for ny klubb
  6. ^ Stensland ny topp spiller utvikler[død lenke] fra NTB den 9. januar 2018
  7. ^ Fotballforbund, Norges. «Stensland blir U23-landslagstrener». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 24. mars 2022. 
  8. ^ Fotballforbund, Norges. «Hege Riise ny landslagssjef». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 5. august 2022. 
  9. ^ NISO – Årets spiller[død lenke]
  10. ^ Stensland, Rune (25. mars 2022). «(+)Gir ut fotballbok for jenter». fvn.no (på norsk). Besøkt 18. juni 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]