Imitator

Imitator er en person som imiterer, det vil si etterligner, en annen person slik at andre, for eksempel et publikum, gjenkjenner den som blir imitert.

Imitasjon kan være en form for underholdning for å latterliggjøre, men også hylle, en kjent person, ofte en politiker, skuespiller eller sanger. Vanligvis karikerer og overdriver imitatoren særtrekkene ved den som skal etterliknes på en parodisk, morsom og uhøytidlig måte. Ikke sjelden er stemmelikhet det viktigste, og den framførte teksten har ofte et satirisk eller komisk poeng. Mange imitatorer karikerer også spesielle mennesketyper eller samfunnsgrupper i tillegg til imitasjoner av kjente enkeltpersoner. De kan også herme etter dyre- og fuglelyder, men kalles da vanligvis ikke imitatorer.

Imitatorer forekommer også blant forfattere, der de etterlikner en populær forfatters stil eller verk. Imitator kan også brukes om en såkalt wannabe eller look-alike, en person som bevisst kler seg ut som eller etterlikner berømte personer eller stilen deres. De beste imitatorene kan oppleves som dobbeltgjengere i forhold til dem de etterlikner.

Elvis-imitatorer

Et kjent eksempel på imitatorer er Elvis-imitatorer som forsøker å være så like den amerikanske rockesangeren Elvis Presley som mulig – både når det gjelder stemme, kroppsspråk og sceneopptreden, ansikt, frisyre, klær, og utseende ellers. Det blir hvert år arrangert konkurranser i Elvis-imitasjoner og flere personer lever av å etterlikne ham. I Norge er særlig Elvis-imitatoren Kjell Henning Bjørnstad kjent.

I Norge

Av dyktige norske stemmeimitatorer kan nevnes underholdningsartistene Rolf Just Nilsen, Trond Kirkvaag, Rune Andersen, Kristian Valen, Anders Bye, Jon Niklas Rønning, Kasper Foss og Ingve Connolly Gran (Norske Talenter (sesong 2), 2009). Deres imitasjoner er blitt Norgeskjent gjennom radio- og fjernsynsopptredener, plateinnspillinger, revy- og stand up-forestillinger. I det satiriske radioprogrammet Hallo i uken på NRK forekommer det flere imitasjoner av politikere hver uke.

I litteraturen

I litteraturen kan en imitasjon være en hyllest til en annen forfatter eller et litterært verk, men også en etterlikning av litterær stil og tematikk der en mindre suksessrik forfatter etteraper en populær forfatter for å tjene på det. Er etterligningen for tett, for eksempel hvis særtrekkene eller innholdet kopieres direkte eller likner til forveksling på originalen, kalles det for plagiat og kan være ulovlig.

Allerede Geoffrey Chaucers populære Canterbury-fortellinger fra 1400-tallet fikk en rekke imitatorer, det vil si lyrikere som etterlignet Chaucers verker, blant annet John Lydgate. I nyere tid har de verdensberømte barnebøkene om Harry Potter fått mange liknende avleggere eller «kloner», selv om en i dag passer seg for å plagiere kommersielle suksesser direkte av opphavsrettslige grunner.

Se også

Imitasjon
Parodi, latterliggjørende etterligning
Karikatur, forvrengt overdrivelse, særlig av ansiktstrekk
Travesti, komisk forvrengning av et kunstverk
Mimesis, etterligning som begrep i gresk filosofi
Mimikry, beskyttelseslikhet i dyreriket
Åndsverkloven
Dobbeltgjenger
Wannabe

Kilder

(no) «Imitator» i Store norske leksikon

Eksterne lenker

(en) Impressionists (entertainers) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons