Hyperrommet
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Hyperrommet er begrep som brukes i fysikk og science fiction som muliggjør reise mellom stjerner og galakser uten å overstige lyshastigheten.
Avstandene i verdensrommet er så store at stjernereiser og -kommunikasjon som er vanlig i science fiction vil være svært upraktisk for ikke å si umulig. En reise til nærmeste stjerne Proxima Centauri vil for eksempel ta 4,2 år ved en fart som tilsvarer lyshastigheten. Forfatterne har derfor vært nødt til å finne opp mer eller mindre vitenskapelig funderte mekanismer for å transportere heltene gjennom rommet.
Det enkleste ville vært å la reisen gå raskere enn lyshastigheten, men det ser ut til være akseptert også blant science fiction-forfattere at denne ikke kan overstiges, så man er nødt til å finne en snarvei – gjennom hyperrommet.
Slike snarveier er teoretiske begreper innenfor fysikken og kan finnes innenfor emner som tid/rom, universets struktur og streng-teorier. Et godt eksempel på snarveier er ormehull som teoretisk sett kan finnes i sentrum av store sorte hull.
I mange sciencefictionverk blir ikke teknologien bak stjernereiser forklart nærmere, mens i andre er den en viktig del av handlingen. I Babylon 5 er kunnskapen om å bygge sprangpunkt til hyperromet en nøkkelteknologi som overføres fra eldre til yngre sivilisasjoner, og i Star Trek er subspace og Warp-Speed begreper som går igjen. I Douglas Adams’ bok Haikerens guide til galaksen foretas reiser gjennom tid og rom ved manipulering av sannsynligheter.