Hulegresshopper

Hulegresshopper
	Foto: Thecreenj
	Nomenklatur
	Raphidophoridae; Brunner von Wattenwyl, 1888
	Populærnavn
	hulegresshopper ; hulesirisser
	Hører til
	Vortebitere og sirisser, ; rettvinger, ; vingede insekter, ; insekter
	Økologi
Antall arter:	ca. 350 i verden; 1 i Norge
Habitat:	fuktige hulrom, under steiner
Utbredelse:	hele verden
	Inndelt i

Hulegresshopper eller hulesirisser (Raphidophoridae) er en gruppe av rettvinger og tilhører en familiegruppe blant vortebitere og sirisser.

De fleste artene finnes i tropiske områder. De er utbredt i hele verden, men mangler på de mer kjølige stedene. En art veksthusgresshoppe, kan finnes helt sør i Norge. Den overlever bare innendørs, i veksthus.

Utseende

Hulegresshoppene har en karakteristisk kroppsform, med en kort, krumrygget kropp, lange antenner og meget lange bein, særlig bakbeina som gjerne er flere ganger så lange som kroppen. Kroppen er mellom 13 og 40 millimeter, og er brunlig, grå eller grønnlig på farge. Vanligvis med et sterkt (kitinisert) hudskjelett, men arter som tilbringer mye av tiden i huler kan være ganske bløthudet. De er vingeløse.

Bakbeina er både mye større og kraftigere enn de andre beina. Særlig lårene er kraftige. Leggene har små korte pigger eller torner.

Hulesirisser har to lange haletråder (cerci). Antennene er trådformet og svært lange, betydelig lengre enn kroppen. De har vanligvis øyne, men enkelte arter som lever hele livet i huler kan mangle øyne. Palpene (munnfølerne) er meget lange, ofte har disse overtatt øynenes funksjon som det viktigste sanseorganet.

Nymfene er normalt ganske like de voksne, men mindre.

Levevis

Hulesirisser lever av planter eller som rovdyr på andre mindre dyr. Arter som lever i huler har ofte meget ujevn tilgang på mat og må være i stand til å spise litt av hvert. Når de går vifter de ofte med de lange antennen foran seg for å oppdage eventuelle predatorer.

Paringen skjer i ofte i eller ved hulen. Hunnen legger eggene i jorden, i mudder eller grus, inne i hulen.

Hulesirisser har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Utviklingstiden fra egg, via nymfestadiene til det voksne stadiet kan være noen uker under gunstige forhold. Temperatur og antall hudskift er avgjørende. Noen har ganske mange nymfestadier og skifter huden mellom hvert av disse. Vekst skjer ved et hudskifte. Sirisser mangler i likhet med alle leddyr et indre skjelett.

Utbredelse

Hulegresshoppene er utbredt over det meste av verden, men mange av artene har meget begrensede utbredelser, gjerne bare i ett enkelt hulesystem. Familien omfatter verdens sørligst-levende gresshoppe, Parudenus falklandicus, som lever på heier på Falklandsøyene. Det største artsmangfoldet finnes i Indonesia, Malaysia og Polynesia, områder som er rike på huler.

Systematisk inndeling

Treliste

vingede insekter (Pterygota)
- Neoptera («nyvinger»)
  - Orthopteroida («gresshoppelignende insekter»)
    - Orden rettvinger (Orthoptera)
      - Underorden vortebitere og sirisser (Ensifera)
        Overfamilie Gryllacridoidea
        Familie hulegresshopper (Rhaphidophoridae)
        Underfamilie Aemodogryllinae Jacobson, 1905 — Asia, innendørs over hele verden
        slekten Aemodogryllus Adelung, 1902 – 13 arter
        
        slekten Diestrammena Brunner von Wattenwyl, 1888 – 13 arter
        
        slekten Eutachycines Storozhenko, 1990 – 12 arter
        
        slekten Gymnaeta Adelung, 1902 – 18 arter
        
        slekten Microtachycines Gorochov, 1992 – én art
        
        slekten Paradiestrammena Chopard, 1919 – 11 arter
        
        slekten Paratachycines Storozhenko, 1990 – 17 arter
        
        slekten Tachycines Adelung, 1902 – 7 arter
        veksthusgresshoppe (Tachycines asynamorus Adelung, 1902 ) – kan finnes innendørs (veksthus), i Norge.
        
        Underfamilie Ceuthophilinae Tepper, 1892 — Nord-Amerika
        gruppe Argyrtini Saussure & Pictet, 1897
        slekten Anargyrtes Hubbell, 1972 – 2 arter
        
        slekten Argyrtes Saussure & Pictet, 1897 – 4 arter
        
        slekten Leptargyrtes Hubbell, 1972 – 2 arter
        
        gruppe Ceuthophilini Tepper, 1892
        slekten Ceuthophilus Scudder, 1863 – 87 arter
        
        slekten Macrobaenetes Tinkham, 1962 – 4 arter
        
        slekten Rhachocnemis Caudell, 1916 – én art
        
        slekten Styracosceles Hubbell, 1936 – 4 arter
        
        slekten Typhloceuthophilus Hubbell, 1940 – én art
        
        slekten Udeopsylla Scudder, 1863 – én art
        
        slekten Utabaenetes Tinkham, 1970 – én art
        
        gruppe Daihiniini Karny, 1929
        slekten Ammobaenetes Hubbell, 1936 – 3 arter
        
        slekten Daihinia Haldeman, 1850 – én art
        
        slekten Daihinibaenetes Tinkham, 1962 – 3 arter
        
        slekten Daihiniella Hubbell, 1936 – én art
        
        slekten Daihiniodes Hebard, 1929 – 2 arter
        
        slekten Phrixocnemis Scudder, 1894 én art
        
        gruppe Pristoceuthophilini Rehn, 1903
        slekten Exochodrilus Hubbell, 1972 – 2 arter
        
        slekten Farallonophilus Rentz, 1972
        
        slekten Phoberopus Saussure & Pictet, 1897 – 2 arter
        
        slekten Pristoceuthophilus Rehn, 1903 – 13 arter
        
        slekten Salishella Hebard, 1939 – én art
        
        Underfamilie Dolichopodainae Brunner von Wattenwyl, 1888 — Middelhavsområdet
        slekten Dolichopoda Bolivár, 1880 – 46 arter
        
        Underfamilie Gammarotettiginae Karny, 1937
        Slekten Gammarotettix Brunner von Wattenwyl, 1888 – 6 arter
        
        Underfamilie Hadenoecinae Ander, 1939 — Nord-Amerika
        slekten Euhadenoecus Hubbell, 1978 – 4 arter
        
        slekten Hadenoecus Scudder, 1863 – 5 arter
        
        Underfamilie Macropathinae Karny, 1929 — hulewetaer: Australia, Chile, New Zealand
        gruppe Macropathini Karny, 1929
        slekten Australotettix Richards, 1964 – 2 arter
        
        slekten Cavernotettix Richards, 1966 – 5 arter
        
        slekten Dendroplectron Richards, 1964 – én art
        
        slekten Heteromallus Brunner von Wattenwyl, 1888 – 10 arter
        
        slekten Insulanoplectron Richards, 1970 – én art
        
        slekten Ischyroplectron Hutton, 1896 – én art
        
        slekten Isoplectron Hutton, 1896 – 5 arter
        
        slekten Macropathus Walker, 1869 – 2 arter
        
        slekten Micropathus Richards, 1964 – 5 arter
        
        slekten Neonetus Brunner von Wattenwyl, 1888 – 3 arter
        
        slekten Notoplectron Richards, 1964 – én art
        
        slekten Novoplectron Richards, 1958 – én art
        
        slekten Novotettix Richards, 1966 – én art
        
        slekten Pachyrhamma Brunner von Wattenwyl, 1888 – 12 arter
        
        slekten Pallidoplectron Richards, 1958 – 3 arter
        
        slekten Pallidotettix Richards, 1968 – én art
        
        slekten Paraneonetus Salmon, 1948 – én art
        
        slekten Parudenus Enderlein, 1909 – 2 arter
        
        slekten Parvotettix Richards, 1968 – 6 arter
        
        slekten Petrotettix Richards, 1972 – 4 arter
        
        slekten Pharmacus Pictet & Saussure, 1893 – 4 arter
        
        slekten Pleioplectron Hutton, 1896 – 5 arter
        
        slekten Setascutum Richards, 1972 – 2 arter
        
        slekten Spelaeiacris Péringuey, 1916 – én art
        
        slekten Speleotettix Chopard, 1944 – én art
        
        slekten Tasmanoplectron Richards, 1971 – én art
        
        slekten Turbottoplectron Salmon, 1948 – én art
        
        slekten Udenus Brunner von Wattenwyl, 1900 – 3 arter
        
        slekten Weta Chopard, 1923 – 2 arter
        
        gruppe Talitropsini Gorochov, 1988
        slekten Talitropsis Bolivár, 1882 – 6 arter
        
        Underfamilie Protroglophilinae (fossil)
        slekten Protroglophilus †
        
        Underfamilie Rhaphidophorinae Walker, 1871 — Nord-Amerika
        slekten Eurhaphidophora Gorochov, 1999 – én art
        
        slekten Minirhaphidophora Gorochov, 2002 – 2 arter
        
        slekten Neorhaphidophora Gorochov, 1999 – én art
        
        slekten Pararhaphidophora Gorochov, 1999 – én art
        
        slekten Rhaphidophora Audinet-Serville, 1838 – 60 arter
        
        slekten Stonychophora Karny, 1934 – 18 arter
        
        Underfamilie Troglophilinae Krauss, 1879 — Middelhavsområdet
        slekten Troglophilus Krauss, 1879 – 15 arter
        
        Underfamilie Tropidischiinae Scudder, 1869
        slekten Alpinanoplophilus Ishikawa, 1993 – 9 arter
        
        slekten Anoplophilus Karny, 1931 – 18 arter
        
        slekten Tropidischia Scudder, 1869 – én art

Kilder

Sømme, Laurits 2001. Insekter. (Original: McGavin, George C. 2000. Insects, spiders and other terrestical arthropods.) N. W. Damm & Søn AS. ISBN 82-512-0601-4
Liste over artene, fra Orthoptera Species File Online

Eksterne lenker

(en) Hulegresshopper – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Hulegresshopper i Encyclopedia of Life
(en) Hulegresshopper i Global Biodiversity Information Facility
(no) Hulegresshopper hos Artsdatabanken
(sv) Hulegresshopper hos Dyntaxa
(en) Hulegresshopper hos Fauna Europaea
(en) Hulegresshopper hos Fossilworks
(en) Hulegresshopper hos ITIS
(en) Hulegresshopper hos NCBI
(en) Kategori:Rhaphidophoridae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Rhaphidophoridae – detaljert informasjon på Wikispecies
Hulegresshopper^{[død lenke]}
Bildegalleri over nordamerikanske arter
Norsk Entomologisk forening