Hugo Simberg
Hugo Simberg Hugo Gerhard Simberg | |||
---|---|---|---|
Født | Hugo Gerhard Simberg 24. juni 1873 Fredrikshamn, Storfyrstedømmet Finland | ||
Død | 12. juli 1917 (44 år) Etseri, Finland | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, billedhugger, arkitekt, grafiker | ||
Far | Tom Simberg | ||
Nasjonalitet | Finsk | ||
Gravlagt | Sandudds begravningsplats | ||
Felt | Maleri, tegning, grafikk, skulptur | ||
Periode | Symbolisme[1] | ||
Kjente verk | «Dødens hage» (1896), «Døden lytter» (1897), «Såret engel» (1903) | ||
Hugo Simberg (født 24. juni 1873 i Fredrikshamn i Storfyrstedømmet Finland, død 12. juli 1917 i Etseri) var en finsk maler, tegner, grafiker og skulptør. Hans maleri «Såret engel» fra 1903 har blitt et nasjonalikon i Finland.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Hugo Simberg var sønn av en oberst. Han vokste opp i Fredrikshamn frem til familien flyttet til Viborg da han var åtte år gammel.
Utdannelse
[rediger | rediger kilde]Han utdannet seg først på en tegneskole i Helsingfors i perioden 1893–1895. Fra 1895 til 1897 var han privatelev hos Kalevala-maleren Akseli Gallen-Kallela i Ruovesi, og ble da sterkt påvirket av symbolismen.
Kunstnerisk virke
[rediger | rediger kilde]Etter læretiden hos Gallen-Kallela dro han til Italia, og fra fra november 1897 til sommeren 1898 besøkte han de italienske byene Firenze, Pisa, Roma, Napoli og Venezia. Fra 1904 til 1906 malte Simberg sammen med Magnus Enckell flere freskodekorasjoner i Johanneskirken i Tammerfors.
Høsten 1898 ble han medlem av Konstnärsgillet. Fra januar 1899 var han lærer ved en tegneskole i Viborg. I juni samme året la han ut på en lengre studiereise i Russland, blant annet i Kaukasus. Senere var han på reiser i Italia, Frankrike og USA.
Simberg er kjent for flere symbolske og fantasifulle malerier, deriblant «Dødens hage» (Kuoleman puutarha) fra 1896, «Døden lytter» (Kuolema kuuntelee) fra 1897 og «Såret engel» fra 1903 som ble kåret til Finlands nasjonalmaleri i 2006. Motivene i bildene hans er ofte både vemodige og humoristiske, og den forenklede, naivistiske bildestilen kan minne både om den samtidige svenske kunstneren Ivar Arosenius' lette, folkelige malerier og Theodor Kittelsens trolske eventyrillustrasjoner. Det finske nasjonalgalleriet, Ateneum i Helsingfors, har en stor samling av Hugo Simbergs tegninger, grafikk og malerier. Han giftet seg i 1910 med Anni Bremer, som hadde vært hans elev i Ateneum, og fikk to barn med henne. Datteren Uhra-Beata Simberg-Ehrström ble tekstilkunstner. Han er begravet på Sandudds begravningsplats i Helsingfors.[2] |
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
Kvinneportrett, ca. 1890
-
Andakt (finsk tittel: Hartaus), 1895, i Ateneum i Helsinki
-
Nissekongen sover (finsk tittel: Tonttukuningas nukkuu), 1896, i Ateneum
-
Fanden ved gryten (finsk tittel: Piru padan ääressä), 1897, i Ateneum
-
«Bryggedans» (finsk tittel:Tanssi sillalla), 1899, akvarell og gouache
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (på nl) RKDartists, Wikidata Q17299517, http://www.rkd.nl/en/explore/artists
- ^ «Hietaniemen hautausmaa – merkittäviä vainajia» (PDF). Helsingin seurakuntayhtymä. Besøkt 12. juli 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Hugo Simberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- av Hugo Simberg i Ateneum kunstmuseum i Helsingfors[død lenke]