Hestetunge
| Hestetunge | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Pentaglottis sempervirens[1] (L.) Tausch ex L.H.Bailey | |||
| Populærnavn | |||
| hestetunge | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Orden | rubladordenen | ||
| Familie | rubladfamilien | ||
| Underfamilie | Boraginoideae | ||
| Tribus | Boragineae | ||
| Slekt | Pentaglottis | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 LO — Lav risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | fuktige, skyggefulle steder | ||
| Utbredelse: | Sørvest-Europa | ||
Hestetunge (Pentaglottis sempervirens) er en flerårig urt i rubladfamilien. Den er den eneste arten i slekta Pentaglottis.
Den blir 30–100 cm høy med opprette stengler, og hele planten er dekket av stive hår. Bladene er ganske tynne, smalt eggformede og spisse med helrandet kant. De nedre bladene har en lang stilk, mens bladene lenger opp er stengelomfattende. Blomstene er sterkt blå med hvitt svelg; de sitter i små, langstilkete og bladbærende svikler. Planten ligner litt på artene i valurtslekta (Symphytum), men de har hengende blomster med en smal krone.
Hestetunge vokser i skogkanter og ved bebyggelse, helst på fuktige og skyggefulle steder. Den forekommer opprinnelig i Portugal, Spania og Frankrike og finnes naturalisert i Belgia, Storbritannia, Irland, Italia og Sverige. Den er også funnet forvillet i Norge, men den klarer ikke å formere seg effektivt i norsk klima. I Fremmedartslista er hestetunge vurdert til lav risiko på grunn av begrenset invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 24. september 2023. Besøkt 24. september 2023.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for hestetunge Pentaglottis sempervirens som LO for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 24. september 2023.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 324–325. ISBN 82-512-0355-4.
- «Hästtunga». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 26. september 2015.
- B. Valdés (2011). «Pentaglottis sempervirens». Boraginaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 26. september 2015.
- «Pentaglottis sempervirens». Tela Botanica. Besøkt 26. september 2015.
- «Hestetunge Pentaglottis sempervirens». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 24. august 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
- (en) Hestetunge i Encyclopedia of Life
- (en) Hestetunge i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Hestetunge hos Artsdatabanken
- (sv) Hestetunge hos Dyntaxa
- (en) Hestetunge hos ITIS
- (en) Hestetunge hos NCBI
- (en) Hestetunge hos The International Plant Names Index
- (en) Hestetunge hos Tropicos
- (en) Kategori:Pentaglottis sempervirens – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Pentaglottis sempervirens – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Pentaglottis sempervirens – detaljert informasjon på Wikispecies
