[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Havenergi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Havenergi er et begrep som viser til ulike typer fornybar energi fra havet. Havenergi kan omfatte bølgekraft, tidevannsenergi, saltkraft og varme fra havet. Noen bruker også begrepet i forbindelse med offshore vindkraft. Bioenergi fra havet omfattes vanligvis ikke av dette begrepet. Havenergi står i dag for en meget liten del av energiproduksjonen i verden.

Teknologier for utvinning av havenergi

[rediger | rediger kilde]

Tidevannskraft

[rediger | rediger kilde]

Solen og månen påvirker verdenshavene ved at det dannes tidevann på grunn av gravitasjon. På steder langs kysten der det er sund og streder kan store vannmasser få stor hastighet som kan utnyttes.[1] Energipotensialet kan være i området 500–1000 W/m² i tverrsnittet av strømmen.[1]

Bølgekraft

[rediger | rediger kilde]

Bølgekraft som tar opp energien fra havdønninger og tidevannskraft, der energi fra tidevann utnyttes, er to former av vannkraft med fremtidig potensial. Et demonstrasjonsanlegg drives av Ocean Renewable Power Company på kysten av Maine og er koblet til kraftnettet, tidevannskraftverket i Bay of Fundy utnytter en av verdens sterkeste tidevannsstrømmer.[2][3]

Utnyttelse av bølgekraft blir gjort på forskjellige måter, blant annet med en svingende vannsøyle i form av et tårn satt opp ved kysten, der bølgene fanges opp og ledes inn i tårnet. Når vannsøylen beveger seg opp og ned oppstår en kraftig luftstrøm inn og ut av tårnet, som driver en turbin som igjen driver en generator. Andre konsepter har også blitt satt i drift, blant annet flytende konstruksjoner festet på havbunnen. Når disse konstruksjonene beveger seg opp og ned på vannflaten i takt med bølgene, kan energien utnyttes.[4]

Saltkraft

[rediger | rediger kilde]

Saltkraft går ut på at forskjellen i saltinnhold mellom sjøvann og ferskvann utnyttes. Osmotisk trykk mellom sjøvann og ferskvann tilsvarer en vannsøyle på 270 m. Om en har membran mellom to beholdere med saltvann og ferskvann, vil vannmolekyler trenge gjennom membranen og skape trykk. Denne energien kan utnyttes i spesielle kraftverk i elvemunninger ved havet. Teoretisk kan hver 1 m³ med ferskvann som renner ut i havet, generere en energimengde på 0,7 kWh. En regner med at virkningsgraden for slike kraftverk vil være nokså lav, anslagsvis 60 %.[1][5][6]

Havstrømkraft

[rediger | rediger kilde]

Havstrømkraft kan sammenlignes med tidevannskraft, men går ut på at de store havstrømmene utnyttes til energiproduksjon. Havstrømmene oppstår på grunn av jordrotasjon og samspillet mellom solen og månens gravitasjon, samt termiske fenomener. For eksempel har Golfstrømmen en hastighet på fem knop enkelte steder.[1] I Norge har Hammerfest Energi bygget et forsøksanlegg med en turbin på 300 kW på bunnen av Kvalsundet. Imidlertid ga en opp satsingen i Norge i 2008, og fortsatte med forsøk på utnyttelse av havstrømmer utenfor Skottland.[7][8]

Havvarmekraft

[rediger | rediger kilde]
Makai Ocean Engineerings anlegg for produksjon av havvarmekraft på Hawaii, USA. Anlegget yter 100 kW og har vært i drift siden august 2015.[9]

Havvarmekraft bruker temperaturforskjellen mellom kjøligere dyp og varmere overflatevann, hvor temperaturforskjellen kan være oppimot 20 °C.[1] Bare noen få forsøksinstallasjoner har blitt utviklet til kommersielle anlegg.[10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e Fossdal 2007, s. 114–115.
  2. ^ «How Does Ocean Wave Power Work?». Besøkt 27. april 2019. 
  3. ^ Unwin, Jack. «Top five trends in wave power». Besøkt 27. april 2019. 
  4. ^ Arvizu, Dan m.fl. (2012). Renewable Energy Sources and Climate Change Mitigation – Special Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change – Technical Summary. Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA: Cambridge University Press. s. 89–90. ISBN 978-1-107-02340-6. 
  5. ^ Fossdal 2007, s. 116.
  6. ^ (no) «Osmose» i Store norske leksikon
  7. ^ Nilsen, Jannicke (9. januar 2015). «Ga opp tidevanns-satsing i Norge - nå skjer det i Skottland». Teknisk ukeblad. Besøkt 11. september 2021. 
  8. ^ Fossdal 2007, s. 123.
  9. ^ «Makai’s Ocean Thermal Energy Conversion (OTEC) Power Plant, Hawaii». Power technology. 2021. Besøkt 30. oktober 2021. 
  10. ^ Smil, Vaclav (2017). Energi transitions: global and national perspectives (2. utg.). Santa Barbara, California: Praeger. s. 3–11. ISBN 978-1-4408-5324-1. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]