Harar
| Harar Jugol (Harars gamle bymur) | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
 Harar kalles Gey («Byen») av sine innbyggere. Det et bymuren fra 1500-tallet som kalles Jugol | |||
| Land |  Etiopia | ||
| Innskrevet | 2006 | ||
| Kriterium | II, III, IV, V | ||
| Se også | Verdensarvsteder i Afrika | ||
| Referanse | UNESCO nr. 1189 | ||
  Harar (Etiopia) | |||
Harar (også skrevet som Harrar, Hārer, eller Harer) er en by i det østlige Etiopia, og hovedstad i Harariregionen. Byen ligger ca. 500 km fra Addis Abeba, på en høyde i det etiopiske høylandet, 1885 moh. Byen har ca. 155 813 innbyggere (2008). Byen er kjent som et betydelig handelssenter, for sin kaffe med samme navn som byen, og for sin befestede gamleby, som fra 2006 er et verdensarvområde.
Byen regnes Den fjerde helligste byen i islam (etter Mekka, Medina og Jerusalem), og har verdens største konsentrasjon av moskeer: 82 moskeer og 102 andre helligsteder: relikvier, alter o.l. De tre eldste moskeene dateres til 900-tallet. Mange av de hellige stedene er samlet på og rundt Feres Magala-torget.
Befolkning
[rediger | rediger kilde]Innbyggerne i Harar representerer ulike religioner og etniske grupper, blant annet amharer, oromoer, somaliere, guragie og tigreanere.
Innenfor murene i gamlebyen er likevel flertallet av innbyggerne Harari. Harariene omtaler seg selv som Gey 'Usu («byens folk») og snakker et semittisk språk. Hararispråket utgjør en semittisk språklomme i et område dominert av kusjittiske språk. Språket ble tidligere skrevet med arabisk alfabet, men har nylig gått over til fidelalfabetet.
Historie
[rediger | rediger kilde]Harar ble grunnlagt en gang mellom 600-tallet og 1000-tallet, avhengig av ulike kilder. Byen utviklet seg til et senter for islams tro og kultur i Afrikas horn.
Byen tilhørte Adalsultanatet, og ble dets hovedstad i 1520, under Abu Bakr. Herskeren Ahmad ibn Ibrihim al-Ghazi brukte byen som base da han på 1500-tallet førte en ekspansjonskrig som på et tidspunkt truet det kristne etiopiske keiserdømmet. Det var hans etterkommer, emir Nur ibn Mujahid som lot oppføre den kjente bymuren: 4 meter høy og med fem porter. Bymuren, kalt Jugol er godt bevart og regnes som et symbol for byen.
Femtenhundretallet var byens gullalder. Kulturen blomstret, og handelen med kaffe, vevnader, kurvmakeri og bokbinding ble et kjennetegn ved byen.
Byens herskere har slått egne mynter. De eldste kan muligens dateres til år 615, islamsk tid (= 1218/19), men eldste sikre datering er 1789, og flere ble slått på 1800-tallet.
Byen beholdt sin uavhengighet inntil 1875, da den ble erobret av Egypt. I denne perioden bodde den franske forfatteren Arthur Rimbaud i byen, hans hus er nå et museum. Byen ble igjen selvstendig i 1885, men denne nye selvstendigheten varte bare i to år. Den 6. januar 1887, etter slaget ved Chelenqo, ble Harar innlemmet i det ekspanderende etiopiske keiserdømmet.
Byens økonomiske rolle ble svekket etter at en jernbanelinje mellom Addis Abeba og Djibouti ble lagt utenom byen, nord for fjellene. Byen Dire Dawa ble grunnlagt i 1902 som Nye Harar.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Harar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Harar and the Hayena man Performance
- Writer Camilla Gibb's photos of Harar
- Ethiopian Treasures – Harar City Wall Arkivert 12. desember 2007 hos Wayback Machine.
- List of Emirs of Adal and Harar (complete)
- Photos Pascal Meunier
