[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Hanns Eisler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hanns Eisler
Født6. juli 1898[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Leipzig[5][6]
Død6. sep. 1962[1][2][7][3]Rediger på Wikidata (64 år)
Øst-Berlin[8][6]
BeskjeftigelseKomponist, manusforfatter, universitetslærer, filmmusikkomponist, musiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversität für Musik und darstellende Kunst Wien
Partner(e)Hedwig Gutmann
FarRudolf Eisler
SøskenGerhart Eisler
Ruth Fischer
BarnGeorg Eisler
NasjonalitetØsterrike-Ungarn
Weimarrepublikken
USA
Øst-Tyskland
GravlagtGravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder
Medlem avAkademie der Künste der DDR
den andre wienerskolen
UtmerkelserDDRs nasjonalpris
IMDbIMDb
Notable verk
Auferstanden aus Ruinen, symfoni

Hanns Eisler (født 6. juli 1898 i Leipzig, død 6. september 1962 i Berlin) var en østerriksk-tysk komponist og musikkteoretiker.

Eislers jødiske far, Rudolf Eisler, var professor i filosofi. I 1901 flyttet familien til Wien. Eislers søster Ruth Fischer (Elfriede Eisler) var leder for det tyske kommunistpartiet (KPD) i 1920-årene, skrev en rekke bøker, og ble i 2010 avslørt som spion for CIA. Eislers bror Gerhart var journalist, og mistenkt for å være en viktig Komintern-agent med dekknavnet Hans Berger. Hanns Eisler var frontsoldat i første verdenskrig og flere ganger såret i kamp. Etter Østerrikes nederlag studerte han under Arnold Schönberg 1919-23. Eisler var den første av Schönbergs elever som anvendte tolvtoneteknikken i komposisjoner, men vakte læremesterens irritasjon ved å trekke inn elementer fra jazz og kabaret.[9]

Komponisten Hanns Eisler (til venstre) sammen med dramatikeren Bertolt Brecht i Berlin 1950.

I 1925 flyttet Eisler til Berlin og ble lærer ved marxistenes arbeiderskole. Han støttet den revolusjonære arbeiderbevegelsen i tett forbund med Bertolt Brecht, og måtte flykte fra Tyskland ved den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933. Han var innom blant annet Spania og Danmark før han kom til USA i 1938, der han skrev filmmusikk i Hollywood. For filmene Hangmen Also Die! og None but the Lonely Heart ble musikken hans nominert til Oscar. Brecht arbeidet også med Hangmen Also Die!, han skrev historien sammen med regissøren Fritz Lang.[10] Eisler komponerte også sangsyklusen The Hollywood Songbook til tekster av Brecht.[11]

Men som kommunist ble han i 1947 anklaget av amerikanske myndigheter for anti-amerikansk virksomhet. FBIs mappe på ham er på 686 sider, en av de mest omfangsrike på Freedom of Information Act-nettsiden. Selv om underordnede tidlig frarådet videre etterforskning, forfulgte Hoover Eisler i seks samfulle år med noe nær lidenskap. Ett av mappens siste dokumenter er et notat datert 15. desember 1947, som informerer Hoover om at Eisler og frue har besluttet å forlate USA frivillig.[12] Under dette maskinskrevne notatet ses en håndskrevet beskjed med Hoovers håndskrift: «Det ville jammen være å gjøre en farse av rettsvesenet å la dem reise frivillig.»[13]

En av Eislers første oppgaver i DDR var å lage en nasjonalsang for Øst-Tyskland. Valget falt på Auferstanden aus Ruinen fra 1949, men Eisler hadde også et alternativ, en tonesetting av Brechts Anmut sparet nicht noch Mühe.[14] Ellers er han kjent for revolusjonære arbeidersanger og teatermusikk til Brechts Galileo Galilei fra 1947 og Schweyk im zweiten Weltkrieg fra 1957. Han skrev også et rekviem for Lenin.[15] Hele livet kjempet han mot «dumheten i musikken» og hevdet at «musikken er et ludder som har stilt seg til rådighet for alt som er godt og dårlig i samfunnet».[16]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000005496, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 17275[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 19333[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Эйслер Ханс, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 119768, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ https://www.bach-cantatas.com/Lib/Eisler-Hanns.htm
  10. ^ https://www.imdb.com/title/tt0035966/
  11. ^ https://www.latimes.com/entertainment/arts/la-et-cm-hollywood-songbook-review-20160615-snap-story.html
  12. ^ https://www.criticalpast.com/video/65675053617_Hanns-Eisler_Deportation-charges_Gerhard-Eisler_Aircraft-taxiing
  13. ^ https://quod.lib.umich.edu/m/mp/9460447.0002.202/--hanns-eisler-and-the-fbi?rgn=main;view=fulltext
  14. ^ https://www.globkult.de/gesellschaft/projektionen/441-nationalsymbole-und-pathos-in-deutschland-bert-brechts-kinderhymne
  15. ^ http://www.requiemsurvey.org/composers.php?id=281
  16. ^ https://denstoredanske.lex.dk/Hanns_Eisler?utm_source=denstoredanske.dk&utm_medium=redirect&utm_campaign=DSDredirect

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]