[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Grunnlovsjubileet i Norge 2014

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grunnlovsjubileet i Norge 2014
«Eidsvold 1814», olje på lerret av Oscar Wergeland (1844–1910)
LandNorge
StedNorges flagg Norge
Dato2014
Nettsidestortinget.no/grunnlovsjubileet

Grunnlovsjubileet i Norge 2014 var en offentlig markering av at det i 2014 er 200 år siden Norges Grunnlov ble vedtatt. Stortinget arrangerte en større jubileumsfeiring av Grunnloven, hvor ikke bare begivenhetene på Eidsvoll i 1814 ble feiret, men også det som oppfattes som fruktene av Grunnloven. Jubileet skulle informere om og feire demokrati, deltakelse, menneskerettigheter, likestilling, rettferdighet, ytringsfrihet, integrering, makt og styring, og demokratiets institusjoner og de historiske hendelser som har stått sentralt i utviklingen av demokratiet i Norge.[1][2]

Markeringen av grunnlovsjubileet sto sentralt i skolen i ukene før 17. mai. Stortinget arrangerte blant annet tegnekonkurranse for skoleelever på 1.–4. trinn.[3]

Begivenheter

[rediger | rediger kilde]

Den offisielle åpningen av grunnlovsjubileet fant sted ved Eidsvollsbygningen søndag 16. februar klokken 20.14.[4] Kongen, dronningen, kronprinsen og kronprinsessen deltok på arrangementet. Stortinget ved stortingspresident Olemic Thommessen var vertskap. Regjeringen var representert ved blant andre statsminister Erna Solberg.

De viktigste milepælene i 1814-feiringen markerer 200 år siden:

Eidsvollsbygningen under jubileet

[rediger | rediger kilde]
Eidsvollsbygningen etter oppussing. Bildet er fra februar 2014.
Foto: Hans A. Rosbach

Til 200-årsmarkeringen hadde staten besluttet at Eidsvollsbygningen med paviljongene og hagen så vidt mulig skulle tilbakeføres til situasjonen i 1814. Statsbygg fikk i oppdrag sammen med Eidsvoll 1814 å forestå restaureringen, og det ble bevilget 310 millioner kroner til formålet. Det mest omfattende inngrepet var gjenreisningen av kjelleretasjen, som ble fjernet fullstendig i forbindelse med istandsettelsen før 1914 på grunn av byggskader. Kjelleren inneholdt tjenerboliger, kjøkken og rom for andre husholdningsformål. Den oppfattes som uunnværlig for å formidle forståelsen av hvordan dagliglivet artet seg for to hundre år siden, og særlig hvordan det var praktisk mulig å avvikle riksforsamlingen i 1814 med overnatting for mange og bespisning for enda flere. Etter bygningshistoriske undersøkelser ble restaureringen startet i september 2011.

Det ble gjort flere interessante funn under restaureringen av bygningen, blant annet ble et gammelt steingulv funnet under jordlaget som lå i kjelleren. Bygningen var i overraskende god stand og det var lite som trengtes å gjøres med tømmerkassen.

Statsbygg var byggherre for restaureringsarbeidene, og Riksantikvaren godkjente endelig arbeidene. Bygningen ble satt i stand mest mulig som dens tilstand i 1814. Eidsvollsbygningen ble formelt fredet 1. september 2014.

Eidsvoll 1814 laget i samarbeid med Kulinarisk Akademi og med Henry Notaker en egen meny for grunnlovsjubileet: «Smaken av 1814 servert på 2014-vis». Menyen var basert på Kaage Bog over en del Bakelser og Posteger 1814, en gammel kokebok i Norsk Folkemuseums eie.[5]

Forskningsrådet har en egen satsing på forskning og kunnskap om Grunnlovens betydning for utviklingen av Norge som demokratisk stat. Målet for satsingen er å bidra til å belyse viktige problemstillinger knyttet til forfatningen og folkestyret historisk, i dag og framover.[6]

Kunnskapsdepartementet hadde satt av 40 millioner kroner til forskning om Grunnlovens betydning for Norge og utvikling av nettstedet minstemme.no for barn og unge.[7]

Organisering

[rediger | rediger kilde]

Stortinget hadde det overordnede ansvaret for grunnlovsjubileet. For planlegging og koordinering hadde Stortingets presidentskap oppnevnt en komité.[8] Komiteen hadde nedsatt et arbeidsutvalg som forestod det daglige arbeid med forberedelsene til jubileet.[9] Til støtte for arbeidsutvalgets virksomhet var det etablert et sekretariat.[10]

Christian Frederik-statuen

[rediger | rediger kilde]

I anledning jubileet vedtok Stortingets presidentskap i januar 2013 at det skulle reises en statue av Christian Frederik på Eidsvolls plass foran Stortinget.[11] Etter utlyst konkurranse ble Kristian Blystads utkast valgt.[12]

Statuen ble avduket av dronning Margrethe II av Danmark 18. mai 2014.[13]

Jubileumsmynter

[rediger | rediger kilde]

Den 16. februar 2014 utga Norges Bank to jubileumsmynter som markering av 200-årsjubileet: En 20-krone-mynt[14] og en 200-krone-mynt i sølv.[15] Disse ble utformet av Esther Maria Bjørneboe.

Arrangementer og utstillinger

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Visjon og mål
  2. ^ Måldokument
  3. ^ Stortinget.no - Om tegnekonkurransen
  4. ^ Folkets jubileum er offisielt i gang
  5. ^ Smaken av 1814 – servert på 2014-vis
  6. ^ «Om Forskningssatsningen». Arkivert fra originalen 3. desember 2013. Besøkt 5. desember 2013. 
  7. ^ Feirer Grunnloven på minstemme.no
  8. ^ Mandat for Hovedkomiteen
  9. ^ Medlemmer av Hovedkomiteen og arbeidsutvalget
  10. ^ Sekretariatet for grunnlovsjubileet
  11. ^ Invitasjon til prekvalifisering: Christian Frederik-monument Arkivert 29. november 2014 hos Wayback Machine. fra KORO
  12. ^ Slik blir Christian Frederik-statuen fra NRK
  13. ^ Kong Christian Frederik på plass foran Stortinget Arkivert 21. mai 2014 hos Wayback Machine. Osloby/Aftenposten (besøkt 18. mai 2014)
  14. ^ Grunnlovens 200-årsjubileum, 20-krone minnemynt 2014 Arkivert 1. mars 2014 hos Wayback Machine., Norges Bank
  15. ^ Grunnlovens 200-årsjubileum, 200-krone minnemynt i sølv i 2014 Arkivert 1. mars 2014 hos Wayback Machine.
  16. ^ Avrundet grunnlovsjubileet på Eidsvolls plass

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Grunnlovsjubileet_i_Norge_2014&oldid=23709378»