Gotha G.IV
| Gotha G.IV | |||
|---|---|---|---|
 Gotha G.IV | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Bombefly | ||
| Produsent | Gothaer Waggonfabrik | ||
| Designet av | Hans Burkhard | ||
| Første flyvning | 1916 | ||
| Introdusert | 1917 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | Luftstreitkräfte KuKLFT | ||
| Produsert | 1916-1917 | ||
| Antall produsert | 230 | ||
Gotha G. IV var et tungt bombefly brukt av Luftstreitkräfte (Den keiserlige tyske flyvåpen) under første verdenskrig.
Utvikling
[rediger | rediger kilde]Erfaringer med tidligere Gotha G.III viste at bakre skytter ikke effektivt kunne betjene både rygg- og sideposisjoner. Hans Burkhards løsning var »Gothatunnelen», en stor trekantet U-åpning i øvre dekk som strakk seg fra vingens bakkant, bakover på bunnen av skroget. Gothatunnelen tillot en toppskytter å skyte gjennom skroget på mål under og bak bombeflyet. Et eget 7,92 mm maskingevær kunne fortsatt monteres, og det var enda et fjerde maskingevær på plass mellom pilot-og bombeskytterens førerkabin, selv om dette sjelden ble brukt på grunn av den økede vekten
G. IV hadde også andre forbedringer. Skroget var helt kledd med kryssfiner, til erstatning for stoff som delvis dekket G. III. Selv om det ikke var årsaken til denne endringen var det kjent på den tiden at kryssfinérkledning fikk skroget til å flyte noen tid i tilfelle av nødlanding på havet. Videre var det klager på dårlig balansekontroll, særlig ved landing, noe som førte til ekstra balanseror på nederste vinge.
Produksjon
[rediger | rediger kilde]I november 1916 fikk Gothaer Waggonfabrik en ordre på 35 fly, og dette ble senere øket til 50 i februar 1917. Ytterligere 80 fly ble bestilt fra Siemens-Schuckert Werke (SV) og 100 fra Luft-Verkehrs-Gesellschaft (LVG). Sammenlignet med andre Gotha-modeller var disse lisens-bygde flyene litt tyngre og tregere, da Idflieg krevde et forsterket skrog. For å motvirke dette, bygde SSV en rekke svært modifisert eksemplarer, blant annet drevet med traktor- i stedet for pushermotorer Ingen av disse endringene hadde blitt fullt ut evaluert på slutten av krigen. De sist produserte fikk vanligvis også ekstra nesehjul og ekstra trimror utviklet for G. V. Et annet problem med ytelsen overvant LVG ved å gi vingene større tilbakestrøkenhet. De siste bygde ble foreldet og mange fly ble bygget ferdig som skolefly med svakere motorer.
Etterkrigstiden
[rediger | rediger kilde]Alle de gjenværende Gotha-flyene ble ødelagt i samsvar med vilkårene i Versaillestraktaten. Det eneste kjente unntaket var en Gotha G. IV i polsk besittelse.[1]
Operatører
[rediger | rediger kilde]
Tyskland
Østerrike-Ungarn
- KuKLFT
Nederland
- Kongelige Nederlandske Luftforsvar
Polen
- Polske Luftforsvaret
.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Groz (1994)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Taylor, Michael J. H. Jane's Encyclopedia of Aviation. London: Studio Editions.
- World Aircraft Information Files. London: Bright Star Publishing.
- Grosz, Peter M. The Gotha GI - GV. Leatherhead, Surrey: Profile Publications.
- Grosz, Peter M. Gotha!. Berkhamstead, Hertfordshire: Albatros Productions.