Geode
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. (9. april 2023) |
Geode (gresk geoides) er geologiske fjellformasjoner som oppstår i sedimentære og visse vulkanske bergarter. En geode er en stein som har hullrom, fylt med kvartstyper som forskjellige typer av kalsedon, agat er ofte syntetisk fremstilt. Hvite kvartskrystaller, ametyst, citrin, ametrin, kalsitt, aragonitt, eller gips. Utsiden av geoden er oftest kalkstein eller beslektede fjellarter der geodens funn er gjort. Om man deler steinen i to, vil man finne alle forskjellige kvartstyper. Kanskje i blanding. Om geoden blir oppvarmet over tid, vil kvartsen inne i steinen forandre farge og navn. Kvarts finnes også i hydroterminale årer. I slike store kvartsrom i fjellet, kalles det «katedral». En geode kan være fra en flere millioner år gammel lavaformasjon. Geodedeler som blir solgt gjennom steinforhandlere er ofte polerte for å fremheve glans.
Dannelse
[rediger | rediger kilde]Geoder er normalt runde, eller i noen tilfeller avlange. De kan være på størrelse med en liten potet eller like store som trær. Verdens største ametystgeode veier 2,7 tonn. Den ble funnet i Uruguay i 2006. Det er viktig å skille mellom geoder og noduler, (nodul betyr liten knute) de er avrundede ansamlinger av mangan, jern og andre metalloksider som akkumuleres på dypet i havbunnen. Geoder dannes av gassbobler i magmatiske bergarter. Sammensetningen av dens opprinnelse, krystallvane og temperatur er uklar blant geologer.