Generasjon X
Generasjon X, også kalt post boomers og slacker-generasjonen,[trenger referanse] er en betegnelse som blir brukt om generasjonen født tidlig på 1960-tallet og frem til tidlig 1979.[1] Slutten av andre verdenskrig og etterkrigstiden førte til en massiv økning i fødselsrate blant den vestlige befolkningen.
I Norge var tallet på fødte i 1946 hele 70 727 barn, det høyeste noensinne.[2] I skyggen av den framfødde «baby boom»-generasjonen oppstod dens lenge navnløse etterfølgere, internasjonalt etter hvert kalt generasjon X.
På norsk brukes begrepet av noen ironigenerasjonen om generasjonen med fødselsår på tidlig 1970-tallet og frem til 1980, og dette uttrykket overlapper dermed sterkt med generasjon X, men er ikke helt identisk. Den etterfølgende generasjonen, med fødselsår fra rundt 1980 og frem til 1995, er kjent som millenniumsgenerasjonen.
Opphav
[rediger | rediger kilde]
Selv om mange viser til Douglas Couplands bok Generation X fra 1991 som stedet hvor begrepet kom fra, ble det først brukt på tidlig 1950-tall av journalisten Robert Capa i forbindelse med et fotoessay han selv hadde laget. Det skulle representere generasjon X, den generasjonen som ble igjen etter Andre verdenskrig, uten identitet og med en udefinert fremtid. Begrepet ble senere brukt på 60- og 70-tallet om den unge og hvite britiske arbeiderklasseungdommens subkulturer; deres musikk, klesstil, osv.[3] Paul Fussell definerte X-en som et slags antistatus-tegn som symboliserte det motsatte av hva de tidligere generasjonene hadde stått for.[4]
Kjennetegn
[rediger | rediger kilde]Generasjon X plasserer seg mellom «Baby boom»-generasjonen og generasjon Y. Det er vanskelig å definere helt klart hva som skiller generasjon X fra de to andre generasjonene, fordi den er mer en overgang fra «baby boom»-generasjonen til generasjon Y. Mens «baby boom»-generasjonen fulgte i foreldrenes fotspor, tar generasjon Y i bruk den nye teknologien etter hvert som den blir utviklet. I januar 2010 hadde Pew Research Center i USA en spørreundersøkelse hvor de spurte de deltakende fra generasjon Y (1981–1996), generasjon X (1965–1980), «baby boom»-generasjonen (1946–1964) og den stille generasjonen (1928–1945) om hva de mente gjorde deres generasjon unik.[5] Slik ble resultatene:
| Y | X | Baby boom | Stille | |
|---|---|---|---|---|
| 1. | Bruk av teknologi (24 %) | Bruk av teknologi (12 %) | Arbeidsmoral (17 %) | Depresjon etter 2. vk (14 %) |
| 2. | Musikk/popkultur (11 %) | Arbeidsmoral (11 %) | Respektfull (16 %) | Smartere (13 %) |
| 3. | Liberal/tolerant (7 %) | Konservativ (7 %) | Verdier/moral (8 %) | Ærlighet (12 %) |
| 4. | Smartere (6 %) | Smartere (6 %) | "Baby boom-ere" (6 %) | Arbeidsmoral (10 %) |
| 5. | Klær (5 %) | Respektfull (5 %) | Smartere (5 %) | Verdier/moral (10 %)
|
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Generasjon Y har overtatt bt.no. Besøkt 14. juni 2012.
- ^ Gledesbarn eller babyboom? ssb.no. Besøkt 14. juni 2012.
- ^ Ulrich, John M. Generation X - A (Sub)Cultural Genealogy books.google.no. Besøkt 14. juni 2012.
- ^ Fussell, Paul: Class: A Guide trough the American Status System. 1992.
- ^ The Millennial Identity Arkivert 27. februar 2010 hos Wayback Machine. pewresearch.com. Besøkt 14. juni 2012.