Frans Michael Franzén
| Frans Michael Franzén | |||
|---|---|---|---|
 Frans Michael Franzén portrettert i 1823 av Johan Gustaf Sandberg | |||
| Født | Frans Michael Franzén 9. feb. 1772[1][2][3][4]   Uleåborg | ||
| Død | 14. aug. 1847[3][2][4][5] (75 år) Säbrå, Härnösand | ||
| Beskjeftigelse | Biskop | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Søsken | Zachris Franzén Johan Franzén | ||
| Barn | Henriette Elisabeth Franzén Helena Sophia Franzén Maria Helena Rosina Franzén[6] | ||
| Nasjonalitet | Svensk | ||
| Gravlagt | Härnösands gamla kyrkogård[7][8][9] | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Svenska Akademien[10] Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien | ||
| Utmerkelser | Lundblad prize (1794) | ||
Frans Michael Franzén (født 9. februar 1772 i Uleåborg, Finland, død 14. august 1847 i Säbrå, Härnösand) var en finlandssvensk forfatter, salmedikter og biskop. Han var også medlem av Svenska akademien fra 1808 og deres sekretær fra 1824 til 1834. Han var medlem av salmebokkomiteen 1811–1819, kyrkoherde i Kumla, deretter i Klara kyrka og biskop i Härnösand fra 1834.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Franzén var sønn av handelsmannen og rådmannen Zachris Franzén (1744–1787) og Helena Schulin. Slekten kommer fra Kexholm i Finland der flere av forfedrene til Franzén hadde vært handelsfolk. Franzén var først gift i 1799 med Margareta Elisabet Roos (1779–1806), deretter i 1807 med Sofia Kristina Wester (1780–1829), og til slutt i 1831 med Kristina Elisabet Arvidsson (1783–1859).
Allerede i 13-årsalderen ble Franzén student ved Kungliga Akademien i Åbo til tross for at faren helst så ham gå i slektens fotspor. Det han opplevde og lærte på universitetet gjorde at han bare kortvarig forsøkte å følge farens ønske. I 1790 begav han seg til Uppsala universitet der han studerte Immanuel Kant og Daniel Boëthius. Tilbake i Åbo disputerte han i 1791 med Om språkets ursprung som gjorde at han ble utnevnt til dosent året etter. I 1793 debuterte han som poet i Stockholms-Posten. Samme år utgav han Menniskans anlete.
Franzén var en stor beundrer av Anna Maria Lenngren og de tyske førromantikerne. Etter ytterligere noen poesi-bidrag i Stockholms-Posten ble han belønnet med en pris fra Svenska akademien, nominert av Johan Henric Kellgren.
I 1795 ble Franzén ansatt av Fredrika Bremers far Carl Fredrik Bremer, med hvem han gjorde reiser i Europa, noe som på den tiden bare var mulig for de virkelig rike. Han ble redaktør for Åbo Tidningar og i 1796 fikk han en stilling som bibliotekar i Åbo der han snart gjorde akademisk karriere som professor i idéhistorie (1798), historie og praktisk filosofi (1801). Som professor var han også inspektør for Nylands Nation fra 1800 til 1811. Han fant på denne tiden ut at filosofien hans hadde sprunget ut av hans religiøse overbevisning, noe som førte til at han lot seg ordinere i 1803.
Finskekrigen i 1808-09 tvang Franzén til å bestemme seg for om han skulle bli i Finland eller flytte til Sverige. Sommeren 1811 utvandret han fra storfyrstedømmet Finland til Sverige for å tiltre stillingen som prest i Kumla församling i Strängnäs stift. Først i 1840 gjorde han igjen et kort besøk i Finland. I 1818 ble han utnevnt til Dr.theol. og i 1824 ble han prest i Klara församling i Stockholm før han ble utnevnt til biskop i Härnösands stift, hvor han flyttet i 1834 og ble fram til sin død. Härnösand domkirke ble bygd under hans bispetid og hans stift omfattet på denne tiden hele Sverige nord for erkestiftet. Franzén inspiserte mange av stiftets menigheter og skoler og var ikke redd for å fremme kritikk der han anså det for nødvendig.
Franzén ble i 1815 valgt inn som nummer 367 i Kungliga Vetenskapsakademien. Hans samlede dikt ble utgitt sammen med en biografi av Anders Abraham Grafström i 1867.
Franzén blir kanskje best husket for sine mange bidrag til de svenske salmebøkene, der 22 salmer var med i salmeboken fra 1819 år og 13 salmer er med i salmeboken fra 1986. I Norsk Salmebok har han med to salmer, i Salmer 1997 en og i Norsk salmebok 2013 to. Johan Olof Wallin og Franzén var de fremste medarbeiderne i komitéen for salmeboken som kom i 1819. Hans best kjente salmer i Norge er Milde Jesus, dine hender («Milde Jesus, du som sagde») og Rydd vei for Herrens komme.[11][12]
Salmer
[rediger | rediger kilde]- «Ack, döden haver hädanryckt»
- «Bereden väg för Herran»
- «Den korta stund jag vandrar här»
- «Din sol går bort, men du blir när»
- «Din spira, Jesus, sträckes ut»
- «Du som var den minstes vän»
- «Fridens Gud, oss frid förläna»
- «Gud, min Gud, som ville än»
- «Hör, Gud ännu sin nåd dig bjuder»
- «Jesus, dig i djupa nöden»
- «Kom, o Jesus, väck mitt sinne.»
- «Min vilotimma ljuder»
- «När allt omkring mig vilar»
- «O Herre Gud, gör nåd med migx
- «O Jesus, än de dina»
- «Skåda, skåda nu hör alla»
- «På Sinai stod Herren Gud»
- «Säll är den man, som fruktar Gud»
- «Vad ljus över griften»
- «Vak upp! Hör väkten ljuder»
- «Vart flyr jag för Gud»
Drikkeviser
[rediger | rediger kilde]- «Bordsvisa»
- «Glädjens ögonblick»
- «Livets njutning»
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Frans Michael Franzén», Biografisk leksikon for Finland ID 4554-1416928957160[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Frans Mikael Franzen, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frans-Mikael-Franzen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Frans Michael Franzén», Svensk biografisk leksikon-ID 14425[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 22082[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12183357s[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Franzén, Frans Michael, besøkt 24. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Frans Michael Franzén 1772 - 1847», besøkt 24. juli 2020, «Biskopen ligger begravd på Härnösands gamla kyrkogård, i en grupp om sex gravar där alla övriga har familjenamnet Kempe ingraverat på gravvårdarna.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ «En kyrkogård berättar», besøkt 24. juli 2020, «Diktaren Franz Michael Franzén dog som biskop i Härnösands stift och vilar i ett hörn av kyrkogården»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenska Akademin ledamotsregister franzen-frans-michael, besøkt 20. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ivar Holsvik (1950). Salmediktere i våre salmebøker. Oslo: Aschehoug. s. 70-73.
- ^ Lundes sang- og salmeleksikon. Oslo: Lunde. 1997. s. 116.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Spjut, Einar Frans Michael Franzén , Uppsala, 1925.
- Frans Michaël Franzéns samlade dikter, 7 bind, 1867-1869, inklusiv en biografi, digitalisert av Projekt Runeberg
- Grafström, Erik (1949). Frans Michael Franzén. Noen genealogiske opplysninger om slekten hans. (60 sider).
- Wiig, Arne Frans Michael Franzén Myten och Människan. Franzénsällskapets skriftserie II. Härnösand 2006.
- Encyclopaedia Britannica (1896). Vol IX. Franzén.
- Britannica (1993). Franzén.
- Svenska Män och Kvinnor (1944). Alb Bonniers Förlag. Franzén.
- Svensk Uppslagsbok (1949). Franzén.
- Nordisk Familjebok (1908). Franzén.
- Nordisk Familjebok (1959). 8:e bandet. Franzén.
- Svenskt Biografiskt Lexikon (1966). Norstedt & Söner. Franzén, 13 sider.
- Nationalencyklopedin (1991). Franzén.
- "1809". Livrustkammaren (2009). 435 sider. ISSN 0024-5372. Sid. 89-90, 97-99.
- Ek, S (1916) Franzéns Åbodiktning.
- Lundström, G. (1847) Frans Michael Franzén: Liv och diktning under Kumlatiden.
- Lundström, G. (1948) Frans Michael Franzén: Dikter, psalmer och brev.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Frans Michael Franzén – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Frans Michael Franzén – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Svensk Wikisource har mange tekster av Franzén