Et rop om frihet

Et rop om frihet
orig. Cry Freedom
	Generell informasjon
Utgivelsesår	1987
Prod.land	Storbritannia
Lengde	2 t. 37 min.
Språk	Engelsk
Aldersgrense	15 år (Norge)
	Bak kamera
Regi	Richard Attenborough
Produsent	Richard Attenborough
Manusforfatter	John Briley ; Donald Woods ;
Musikk	George Fenton ; Jonas Gwangwa ;
	Foran kamera
Hovedrolle(r)	Kevin Kline ; Denzel Washington ; Penelope Wilton ; John Thaw ; Ian Richardson ;
	Eksterne lenker
	IMDb

Et rop om frihet (originaltittel: Cry Freedom) er en britisk dramafilm utgitt i 1987 og regissert av Richard Attenborough. Filmen omhandler Apartheid-temaet, og var en av de første av sitt slag på den tiden til å gi et innblikk i det autoritære regimet som styrte i Sør-Afrika i 1970-årene (da handlingen finner sted). Filmen ble naturligvis ikke innspilt i Sør-Afrika, men i nabolandet Zimbabwe.

Handling

Sør-Afrikas tidligere flagg (avskaffet i 1993) har mottatt mye kritikk for å bære preg av apartheid-tiden. Flagget viser tydelig referanser til den hvite befolkningen i landet, (Jf. de britiske og nederlandske flaggene plassert inne i flagget, som var de to nasjonene som koloniserte landet i sin tid) men har ingen referanser til den sorte majoriteten.^[1]

Filmen baserer seg på den sanne historien om den kjente apartheid-aktivisten Steve Biko (spilt av Denzel Washington) som er leder for The Black Consciousness movement, en anti-apartheidorganisasjon. Han blir kraftig kritisert for sitt arbeid av den hvite avisredaktøren Donald Woods, (spilt av Kevin Kline) som har skrevet flere kritiske artikler om Bikos arbeid i sin avis, The Daily Dispatch. Som et resultat av denne kritikken blir det arrangert et møte mellom Woods og Biko, hvor sistnevnte viser Woods hvordan den sorte majoriteten i Sør-Afrika lever. Woods blir sjarmert over Bikos karismatiske væremåte, samt hans evne til å ordlegge seg, og blir overbevist til å kjempe den sorte befolkningens sak mot undertrykkelsen i landet sammen med Biko.

Da det blir kjent at Woods sympatiserer med den sorte befolkningen i raseskillespørsmålet, begynner problemene å hope seg opp både for Woods og Biko. Biko blir brakt for retten og fengslet for sitt engasjement. I fengselet blir han syk, angivelig etter en «sultestreik», som fører til at han må bringes til et fengselssykehus som ligger i nabobyen. Biko dør mens han blir fraktet med bil til sykehuset.

Når Woods blir orientert om Bikos dødsfall er han ikke i tvil om at Biko ble mishandlet i fengslet, og at det var det som resulterte i hans død. Han bestemmer seg for å fullføre en bok han har jobbet med som handler om apartheid og Steve Biko, og få den utgitt for å fullføre oppgaven til sin avdøde venn. Men Woods er allerede nøye fulgt med på av den hvitdominerte myndigheten i landet, som legger ned restriksjoner for hvor Woods kan oppholde seg, og nekter han å forlate landet. I tillegg til dette blir han og hans familie flere gang truet av politiet og øvrige myndigheter. Woods er fremdeles fast bestemt på å få boken utgitt, og klarer å lure myndighetene, slik at han kommer seg ut av landet og inn i Lesotho. Myndighetene skyr ingen midler for å få tak i Woods, men han og hans familie klarer å få lånt et fly i Lesotho ved hjelp av en australsk diplomat, og setter kursen for England via Botswana hvor han skal få utgitt boken.

Filmen avsluttes med et fugleperspektiv over et sørafrikansk landskap, hvorpå det vises en liste over skjermen som navngir flere anti-apartheid aktivister som har mistet livet i det sørafrikanske politiets varetekt. Bakgrunnsmusikken i denne sekvensen er den sørafrikanske patriotsangen «Nkosi Sikelel' iAfrika», som også inngår i Sør-Afrikas nye nasjonalsang.

Ved filmens slutt hører vi også Biko reflektere over hva apartheid betyr for det sørafrikanske samfunnet, hvor man hører det berømte sitatet:

...you see white kids, smart or dumb, born into that world and, smart or dumb, we're born into this world and, smart or dumb, we die in it...^[2]

Roller

Apartheid-temaet er et sentralt begrep i filmen. Her vises et skilt på en offentlig strand, som gir restriksjoner til hvilke raser som kan oppholde seg der.

Steve Biko (Denzel Washington)

Denzel Washington spiller en av hovedrollene i filmen. Anti-apartheid aktivisten Steve Biko og hans kamp mot det hvite, undertrykkende styresettet i landet er hva filmen er basert på.

Donald Woods (Kevin Kline)

Kevin Kline spiller den hvite avisredaktøren Donald Woods som, sammen med Steve Biko, ønsker å stoppe regjeringens undertrykkelse av den sorte befolkningen.

Wendy Woods (Penelope Wilton)

Penelope Wilton spiller Donald Woods' kone.

Jimmy Kruger (John Thaw)

John Thaw spiller politimannen som jobber mot Woods og Biko.

Mamphela Ramphele (Josette Simon)

Josette Simon spiller Steve Bikos venn, lege og anti-apartheid aktivist Mamphela Ramphele.

Øvrige roller

Alec McCowen – British Acting High Commissioner
Kevin McNally – Ken
Ian Richardson – State Prosecutor
Timothy West – Capt. de Wet
Josette Simon – Dr. Mamphela Ramphele
John Hargreaves – Bruce Haigh
Miles Anderson – Lemick
Zakes Mokae – Father Kani
John Matshikiza – Mapetla

Kritikk

Filmen ble kort etter utgivelsen kritisert for å fokusere mer på avisredaktøren Donald Woods, og hans forhold til Biko framfor personen Steve Biko. Denzel Washington ble forøvrig nominert til Oscar for sin rolle som Steve Biko, noe som indikerer at Biko i høy grad var sentral i filmen, selv om den største delen av handlingen foregår etter Bikos død.

Priser og utmerkelser

Et rop om frihet ble nominert til, og / eller vant følgende priser og utmerkelser:^[3]

Pris	Kategori	Resultat	Mottaker / nominert
Acadamy Awards (Oscar)	Best Actor in a Supporting Role Best Music, Origian Score Best Music, Original Song	Nominert Nominert Nominert	Denzel Washington George Fenton og Jonas Gwangwa George Fenton og Jonas Gwangwa
BAFTA Awards	Best sound Best Actor in a Supporting Role Best Cinematography Best Direction Best Editing Best Film Best Score	Vinner Nominert Nominert Nominert Nominert Nominert Nominert	Jonathan Bates, Simon Kaye og Gerry Humphreys John Thaw Ronnie Taylor Richard Attenborough Lesley Walker Richard Attenborough George Fenton og Jonas Gwangwa
Berlin International Film Festival	Peace Film Award	Vinner	Richard Attenborough
Golden Globe	Best Direction - Motion Picture Best Motion Picture - Drama Best Original Score - Motion Picture Best Performance - Drama	Nominert Nominert Nominert Nominert	Richard Attenborough Richard Attenborough George Fenton og Jonas Gwangwa Denzel Washington
Grammy Awards	Best Song Written for Motion Picture	Nominert	George Fenton og Jonas Gwangwa
Political Film Society	Human Rights	Vinner	Filmen, ingen enkeltperson

Litteratur

Donald Woods (15. november 1987). Biko - Cry Freedom (på engelsk). Owl Books. ISBN 978-0805003857.

Referanser

^ Kontroverser rundt det gamle sørafrikanske flagget http://www.crwflags.com/fotw/flags/za_old.html#contr
^ Minneverdige sitater fra Et rop om frihet (IMDB) http://www.imdb.com/title/tt0092804/quotes
^ Priser og utmerkelser (IMDB) http://www.imdb.com/title/tt0092804/awards

Eksterne lenker

(en) Et rop om frihet på Internet Movie Database
(no) Et rop om frihet hos Filmweb
(no) Et rop om frihet hos Filmfront
(no) Et rop om frihet på NRK TV
(sv) Et rop om frihet i Svensk Filmdatabas
(da) Et rop om frihet i Danmark Nationale Filminstitut
(en) Et rop om frihet på AllMovie
(fr) Et rop om frihet på Allociné
(nl) Et rop om frihet på MovieMeter
(en) Et rop om frihet på Turner Classic Movies

[1] Kontroverser rundt det gamle sørafrikanske flagget http://www.crwflags.com/fotw/flags/za_old.html#contr

[2] Minneverdige sitater fra Et rop om frihet (IMDB) http://www.imdb.com/title/tt0092804/quotes

[3] Priser og utmerkelser (IMDB) http://www.imdb.com/title/tt0092804/awards

[1]

[2]

[3]