Emanuel Winge
Emanuel Winge | |||
---|---|---|---|
Født | 20. des. 1827 Stavern | ||
Død | 18. nov. 1894 (66 år) | ||
Beskjeftigelse | Lege, professor, patolog | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Nasjonalitet | Norge |
Emanuel Fredrik Hagbarth Winge (født 20. desember 1827 i Fredriksvern (Stavern), død 18. november 1894 i Kristiania) var en norsk lege og professor i medisin.[1]
Etter examen artium 1845 og cand.med. 1851 virket han som lege under koleraepidemien 1853 og på fregatten «Freya» 1854. I 1858 ble han landets første prosektor i patologi ved Rikshospitalet og foreleste, såvel som fikk møte spedalskhetens mester Rudolf Virchow i 1857 under dennes besøk hos spedalskforskerne ved Det Kongelige Frederiks Universitet og Bergens Museum. Samme året møtte han også Felix Hoppe-Seyler. Winge ble i 1866 landets første[2] professor i patologi (sykdomslære) og patologisk medisin. Han gikk over til et nytt professorat i indremedisin i 1869, patologi-professoratet overtatt av Hjalmar Heiberg. De to (Heiberg og Winge) hadde i 1869 oppdaget Den Winge-Heibergske infektiøse endokarditt (sammenhengen mellom betennelse og endokarditt, altså en feil på hjerteklaffen).[3][4] Fra 1873 var han i redaksjonen for Norsk magasin for lægevidenskaben. Han ble æresdoktor i 1877 ved Universitetet i Uppsala. Etter hans død i 1894 ble professoratet i patologi overtatt av Søren Bloch Laache (1854–1941).
Winge giftet seg med Cathrine Elisabeth Winge, Født Welhaven(1823-1906). Deres barn var Paul Emanuel Winge(1857-1920), arkitekten Johan Ernst Welhaven Winge (1858-1949) som var far til Kunstneren Sigurd Winge (1909-1970), Anna Winge (1860-1940), og Else Margrethe Winge (1868-1955).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (no) «Emanuel Winge» i Store norske leksikon
- ^ Wenche Reed (5.1.2006). «Patologi». Tidsskrift for Den norske legeforening: 126:110–1.
- ^ Francis Harbitz (1930). «Den Winge-Heibergske infektiøse endokarditt (1869) - et historisk preparat». Norsk Magasin for Lægevidenskaben.
- ^ EFH Winge (1869). «Ulcerativ endocardit med sopdannelse. (Det første i Literaturen beskrevne Tilfælde af denne Sygdom.)». Norsk Magasin for Lægevidenskaben: 24:78-82.