Efan
| Efan | |||
|---|---|---|---|
 Efan fra Bannerghatta i Sør-India
| |||
| Nomenklatur | |||
| Echis carinatus (Schneider, 1801) | |||
| Populærnavn | |||
| efan, sandrasleorm | |||
| Hører til | |||
| efaner, hoggormfamilien, slanger | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Asia | ||
| Inndelt i | |||
|
se tekst | |||
Efan, også kalt sandrasleorm, er en asiatisk art i hoggormfamilien. Den er en av de «fire store» giftslangene i Sør-Asia, sammen med indisk kobra, vanlig krait og Russells hoggorm.
Den blir som regel 60–70 cm lang, men kan bli opptil 80 cm. Hodet er tydelig adskilt fra nakken, og snuten er svært kort.
Efan er nattaktiv, og skjuler seg på dagtid i gnagerganger, fjellsprekker og under trestammer. Om natta kommer den fram og jakter på gnagere, frosker og ulike leddyr, som skorpioner, tusenbein og store insekter. Den klatrer av og til opp i trær. Nordlige populasjoner går i dvale om vinteren. Efan føder levende unger i motsetning til de andre artene i slekten Echis, som er eggleggende.
Denne arten er svært giftig, aggressiv og forekommer ofte i bebygde strøk, og efan er kanskje den giftslangen som dreper flest mennesker. Giften virker sterkt på blodet og fører blant annet til hemolyse. Personen som er bitt vil kaste opp blod, blø neseblod og ha blod i urin og avføring. Behandling med motgift i de første timene etter bittet er viktig for å overleve.
Underarter
[rediger | rediger kilde]En mente tidligere at Echis carinatus var utbredt i ulike tørre og halvtørre naturtyper over et enormt område i Afrika og Asia. Moderne systematikk har skilt ut populasjonene i Afrika og den vestlige delen av Den arabiske halvøy som egne arter. Echis carinatus i nåværende betydning deles i fem underarter, men enkelte forskere regner E. c. multisquamatus og E. c. sochureki som egne arter.
Utbredelsen til underartene:
- E. c. astolae – den pakistanske øya Astola
- E. c. carinatus – sørlige India
- E. c. multisquamatus – Usbekistan, Turkmenistan, Tadsjikistan, Iran, Afghanistan, vestre Pakistan
- E. c. sinhaleyus – Sri Lanka
- E. c. sochureki – nordlige India, Bangladesh, sørlige Afghanistan, Pakistan, Iran, Irak, en isolert populasjon i Oman og De forente arabiske emirater på den sørøstre delen av Den arabiske halvøy
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- E.N. Arnold, M.D. Robinson og S. Carranza (2009). «A preliminary analysis of phylogenetic relationships and biogeography of the dangerously venomous Carpet Vipers, Echis (Squamata, Serpentes, Viperidae) based on mitochondrial DNA sequences» (PDF). Amphibia-Reptilia. 30 (2): 273–282. ISSN 1568-5381. doi:10.1163/156853809788201090. Arkivert fra originalen (PDF) 5. september 2011. Besøkt 3. november 2011.
- C.E. Pook m.fl. (2009). «When continents collide: phylogeny, historical biogeography and systematics of the medically important viper genus Echis (Squamata: Serpentes: Viperidae)» (PDF). Mol. Phylogenet. Evol. 53 (3): 792–807. ISSN 1055-7903. PMID 19666129. doi:10.1016/j.ympev.2009.08.002.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Efan i Encyclopedia of Life
- (en) Efan i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Efan hos Reptile Database
- (en) Efan hos ITIS
- (en) Efan hos NCBI
- (en) Kategori:Echis carinatus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Echis carinatus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Echis carinatus – detaljert informasjon på Wikispecies
- (en) The Reptile Database - Echis carinatus
