Ed Musick
| Ed Musick | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. aug. 1894[1][2] St. Louis | ||
| Død | 11. jan. 1938[1][2] (43 år) | ||
| Beskjeftigelse | Flyger | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | Harmon Trophy | ||
Edwin «Ed» C. Musick (født 13. august 1894 i St. Louis Missouri død 11. januar 1938 i Pago Pago) var en sjefsflyver i Pan American World Airways som gjennomførte flere pionerflyvninger over Stillehavet.
Musick lærte å fly ved en privat flyskole i Los Angeles like før første verdenskrig. Da USA gikk med i krigen meldte han seg til aktiv tjeneste og han ble i 1917 satt til å være instruktør i Army Air Corps flyskole i San Diego. I løpet av krigen måtte han flytte rundt mellom arméns flyskoler i Texas og Florida. Når krigen var over startet han en privat flyskole i Florida, og mens han drev skolen kunne han loggføre 10 000 flytimer.
I oktober 1927 ble han ansatt i det nystartede Pan American World Airways hvor han ble en pioner med postflyvninger fra Key West i Florida til Havanna på Cuba. I 1930 ble han sjef for Pan Americans virksomhet over Stillehavet. Da Pan Am fikk sine nye Sikorsky S-42 flybåter i 1934 ble det Musick som gjennomførte prøveflyvningene og avgjorde om typen passet de destinasjoner de var tiltenkt. Under disse prøveflyvningene satte han ti ulike verdensrekorder for flybåter. Som en av forgrunnsfigurene innen Pan Am ble han snart kjent for et større publikum, og den 2. desember 1935 prydet han omslaget på Time Magazine, samme år fikk han Harmon-troféet. I en periode i 1930-årene var han den flyver som satte de fleste rekorder.
Under en flyvning til Auckland på New Zealand fikk flybåten problemer like etter avgang fra Pago Pago. Musick bestemte seg for å returnere for å nødlande og man forberedte dumping av drivstoff for å få flyet lettere, men antagelig var det en feil ved pumpesystemet og flybåten eksploderte i luften.