Dyre Vaa
| Dyre Vaa | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. jan. 1903[1][2] Kviteseid kommune | ||
| Død | 11. mai 1980[1] (77 år) Rauland | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger, kunstmaler | ||
| Utdannet ved | Statens håndverks- og kunstindustriskole Statens kunstakademi | ||
| Søsken | Aslaug Vaa | ||
| Barn | Tor Vaa Mariken Vaa | ||
| Nasjonalitet | Norge[3] | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull (1951)[4] Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1969)[4] | ||
Dyre Vaa (1903–1980) var en norsk billedhugger.
Familieliv
[rediger | rediger kilde]Dyre Vaa vokste opp i Kviteseid. Faren, Tor Vaa, kom fra en av Vaa-gårdene på Rauland. Han nedstammet fra den gamle Dyre Vaa som var med i 30-årskrigen, og som det gikk så mange sagn om. Ett av dem er emne for Welhavens dikt Dyre Vaa. Det er mange kunstnere i slekta, og de fleste har slektsrøtter på garden Berge på Rauland, så også Dyre Vaa. Lyrikeren Aslaug Vaa var en eldre søster av Dyre. Forfatteren Tarjei Vesaas, søskenparet Aslaug og Dyre Vaa og komponisten Eivind Groven var tremenninger [5]
I april 1927 giftet Dyre Vaa seg med Thora Lange Bojer, datter av forfatteren Johan Bojer. Thora Bojer hadde gått i samme klasse som Dyre Vaa ved Oslo katedralskole. De ble nære venner i Roma i 1923. Etter hvert fikk de seks barn. Thora Vaa var utdannet sykepleier og hadde faglig bakgrunn som kunsthistoriker. Hun ble etter hvert Dyres fremste kritiker, rådgiver og støttespiller. Hun var også hans hyppigst benyttede modell. Også barna er ofte brukt som modeller i hans kunst. Dyre Vaa flyttet med familien til Rauland tidlig i 1930-årene, da han skulle lage skulpturene til Ankerbrua i Oslo. Han skapte seg gode arbeidsmuligheter og eget atelier på sin eiendom på Sporanes ved Totak, der han flyttet inn i 1935. Her bodde han til sin død i 1980. Fra 1953 foretrakk familien ofte å bo i Asker om vintrene. Thora Vaa døde i 1999. Et av barna deres var sosiologen Mariken Vaa.
Kunstnerkarriere
[rediger | rediger kilde]
Han studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole under Torbjørn Alvsåker og ved Kunstakademiet under Wilhelm Rasmussen. Mens han studerte til billedhugger, bodde Dyre Vaa dels i Kviteseid og dels i Oslo. Under studiene ved Statens Kunstakademi, der han gikk en vinter, hadde han professor Gunnar Utsond som lærer. Utsond var kunstneren bak monumentet Helferd ved Sjømannsskolen i Oslo. Dyre Vaa foretok en lang rekke studiereiser i Europa, gjerne sammen med sin familie. Han hadde blant annet lange opphold i Italia, Frankrike og Spania.
Dyre Vaa viste sitt samfunnsengasjement ved ulike verv i kunstnerorganisasjoner, bl.a. som formann i Billedhoggerforeningen. Han var god skribent, hadde sterke meninger og tok gjerne del i kunstdebatten.
Bitdal betydde mye for Dyre Vaas liv som maler og kulturmenneske. Da Bitdalsvannet ble planlagt oppdemmet, reiste Dyre Vaa seg med all sin kraft mot vandaliseringen av denne naturperlen – men forgjeves. Jf. artikkelen Bitdal, ein ny industriskandale, 1962.
Dyre Vaa var bidragsyter til mange bøker, og skrev bl.a. boka om billedkunstneren Torleiv Stadskleiv, som kom ut på Aschehoug forlag i 1967.
Kunstverk
[rediger | rediger kilde]Det er usikkert hvor mange kunstverk Dyre Vaa har laget, ettersom noe er blitt ødelagt og noe forkastet av ham selv. Anslagsvis eksisterer i dag 250 skulpturer og byster, omkring 1 000 – 1 200 malerier, 31 litografier (de fleste trykket i 50–100 eksemplarer), og 1 koldnålsradering.
- Skulpturer
Dyre Vaa var en produktiv kunstner, og er bl.a. representert flere steder i Oslo. Svanefontenen i borggården til Oslo rådhus har være kalt byens vakreste skulptur. Bronseulvene på Ila hører også til hans mest karakteristiske og avholdte arbeider, likeså de fire bronseskulpturene med motiver fra norske folkeeventyr fra 1937 som pryder Ankerbrua nederst på Grünerløkka i Oslo. Skulpturene på Ankerbrua forestiller Peer Gynt, Veslefrikk med fela, Kari Trestakk og Kvitebjørn Kong Valemon. Ved studentbyen på Sogn i Oslo står en særpreget skulptur av Aasmund Olavsson Vinje, og ved Nationaltheatret finner vi hans monument over dikteren Ludvig Holberg, der dikteren er plassert mellom sine to komediefigurer Henrik og Pernille.
Dyre Vaa er også representert med arbeider på Domkirken i Trondheim, biskop Sigurd og St. Clemens. Til den siste brukte han dikteren Olav Aukrust som modell. På Stiklestad står Vaas monument over Olav den hellige, og i Skien finner vi hans statue av Henrik Ibsen. Han er og kunstneren bak Ivar Aasen-monumentet i Ørsta og Olav Aukrust-monumentet i Lom. «Sjøfartsmonumentet» i Bergen ble utformet av Vaa årene 1939—45 og avduket i 1950. Monumentet består av tolv mannsfigurer og relieffer i to høyder i bronse, på en stor firkantet sokkel i granitt.
Dyre Vaa kom etter hvert til å prege norsk skulpturmiljø ved siden av Gustav Vigeland (1869–1943). Arbeidene hans finnes blant annet i Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Skien Billedgalleri, Trondhjems Kunstforening, Göteborgs Konstmuseum og andre steder i inn- og utland.
- Malerier
Fra 1930-årene viet Dyre Vaa mer av sin tid til maling. Han hentet mange av sine motiver i Bitdal i Rauland. Bitdal er en trang fjelldal inn mot Hardangervidda. Her bygget han en malerhytte, og med sitt spesiallagede staffeli som kunne spennes fast på ryggen, klatret han omkring i fjellene i nærheten. Mange av hans malerier fra dette området er malt fra ulike tidspunkter i døgnet og fra ulike årstider.
Dyre Vaa var opptatt av lys. Maleriene kan skifte karakter avhengig av lyssettingen og vinkelen man ser fra. Han hadde evne til å gripe sine motiver i riktig øyeblikk og på rett sted. Fargebruken kan være sterk, men alltid i samsvar med de farger naturen selv byr på. Fra 1940-årene laget Dyre Vaa også en rekke litografier.
Dyre Vaa-samlingane
[rediger | rediger kilde]
I 1970-årene ga Dyre Vaa de fleste av gipsfigurene sine til Vinje kommune. Det ble etablert en stiftelse som skulle bygge opp en permanent utstilling i eget hus i Rauland, og Dyre Vaa-samlingane ble åpnet 20. juni 1981. Etter krav fra Distriktenes utbyggingsfond inneholder bygningen også et par verksteder for kunstnere. Det arrangeres kurs, konserter og andre tilstelninger her.
De store gipsfigurene som hadde vært saget opp for bronsestøping ble montert igjen, og etter Dyres ønske ble også bronsefigurer, malerier og litografier innlemmet i samlingen. Til samlingen hører dessuten tegninger, forstudier til skulpturer, artikler av Dyre Vaa, samt en rekke skisser og utkast. Her er også en samling av fotografier, presseklipp og annet.
Det er dertil etablert egne avdelinger for kommunens samling av arbeidene til Tor Vaa (skulpturer, malerier, litografier), samt tresnittsamlingen til Svallaug Svalastoga.
Dyre Vaa på Rauland Høgfjellshotell
[rediger | rediger kilde]Da Rauland Høgfjellshotell ble bygget i slutten av 1940-årene, oppsto det en god kontakt mellom Dyre Vaa og familien Lødøen, hotellets eiere som kom til å satse mye på Vaas kunst. Hotellet har gjennom en rekke år bygget opp en høyst severdig kunstsamling, der Dyre Vaa er rikt representert med malerier og litografier. Tilnærmet alle kunstverkene er tilgjengelig for publikum, i fellesområdene rundt lobby og spisesal, på konferanserom og på enkelte av hotellrommene. I svømmehallen er det plassert en bronseskulptur av Vaa. Hotellets kunstsamling viser spennvidden i Dyre Vaas billedkunst, fra den dristige farvebruk i maleriene til litografienes fine og følsomme strek i barneansiktene.
I tillegg til Dyre Vaa er sønnen Tor Vaa og Miling Svalastog representert med henholdsvis trerelieffer og billedvev. I likhet med Dyre Vaa har også disse sterke bånd til Rauland. Hotellets kunstsamling omfatter imidlertid også arbeider av en rekke andre kunstnere.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 262f8fe3-c121-4e9f-a8d3-6c01b4316c31, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Benezit Dictionary of Artists, Benezit-ID B00187471, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ oppført som Norwegian, DACS ID (tidligere) e480ad9c-20d7-e511-9d02-000c29e811b2, besøkt 4. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Dyre_Vaa, besøkt 24. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nettstedet www.orgelhuset.no om komponisten Eivind Grovens liv og virke
Litteratur om Dyre Vaa
[rediger | rediger kilde]- Østvedt, Einar 1962, Dyre Vaa - telemarking og europeer
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Dyre Vaa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Holbergstatuen ved Nasjonalteateret
- Ankerbrua med de fire skulpturer