[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Dypstat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dypstat (engelsk deep state,[1] tyrkisk derin devlet)[2] også stat i staten, er betegnelsen på en organisasjon eller nettverk som opptrer som en stat i en annen stat, og i strid med de statlige myndigheters ønske. Påstandene om en eksisterende dypstat kan være vanskelige å bevise, og betegnes ofte som konspirasjonsteorier.[3] Betegnelsen dypstat ble opprinnelig brukt om det hemmelige sikkerhetsapparatet i blant annet Egypt, Pakistan og Tyrkia: Dypstaten var militæret og andre sikkerhetstjenester som manipulerte politikk på en ugjennomsiktig måte. Begrepet har senere blitt brukt av amerikanske konservative og høyrepopulister om det ordinære byråkratiet i USAs statsforvaltning og som ifølge disse konservative utøver tyrannisk makt over borgerne.[4][5] I forskningen hevdes det at Thailand har en dypstat særlig i form av nettverk knyttet til det kongelige hoff, forvaltningen og hæren.[6]

Eksempler etter land

[rediger | rediger kilde]

Tyrkia

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Dypstat (Tyrkia)

Uttrykket derin devlet (bostavelig "dyp stat") ble brukt om et hemmelig nettverk av offiserer og andre tjenestemenn med ubegrenset makt etablert i 1923 av Mustafa Kemal Atatürk, grunnleggeren av den tyrkiske republikken. Den dype staten er antatt å fungere som en skyggeregjering som sprer propaganda for å skape frykt og som destabliserer regjeringer de ikke liker.[7][8][9][10] Etter press fra det militære gikk Necmettin Erbakan av som statsminister i juni 1997 (Erbakan var Recep Tayyip Erdoğan mentor). Hendelsen i 1997 innebar ikke voldshandlinger og kalles et postmoderne kupp.[11] Etter statskuppet i 1997 uttalte daværende president Suleyman Demirel at militæret er Tyrkias dype stat.[12] Generalene ønsket å kvitte seg med Erdoğan som da var ordfører i Istanbul. I desember 1997 i byen Siirt fremførte Erdoğan et islamsk-klingende dikt Ziya Gökalp hvorpå Erdoğan ble dømt til 10 måneder i fengsel for skape religiøst hat og utestengt fra politikk.[11]

De fleste tyrkere er innforstått med at det finnes eller fantes en form for dypstat, men omfang, virkemåte og historie er uklar.[11] Oppfatningen om dypstat er ikke grunnløs: De militære har flere ganger grepet inn i politiske forhold med støtte fra byråkratiet og justissektoren. Erdogan og islamistene har utnyttet oppfatningen om en dypstat til egen politisk fordel; de hevdet at den dype staten motarbeidet dem i strid med folkets vilje.[13] Erdogan skal ha fryktet motstand fra den dype staten og ville hindre ham å styre landet.[11] Dypstaten i Tyrkia har blitt svekket ved at militærets autonomi har blitt svekket etter år 2000 i forbindelse med demokratiseringstiltak med sikte på EU-medlemskap.[14]

Etter kuppet i 1960 sørget generalene for å henrette Adnan Menderes. Etter kuppet i 1980 sørget generalene for å endre konstitusjonen slik at de fikk en særegen rett til å avsette regjeringen. Atatürks ordning for Tyrkia ble oppretthold på grunn av den kalde krigen. Fra 1940-tallet av drev CIA opplæring av soldater og sivile som skulle fungere som motstandstyrker i tilfelle sovjetisk invasjon: Ifølge den uavhengig journalisten Gareth Jenkins var dette opprinnelsen til den dype staten i Tyrkia.[11]

USA

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Den dype stat i USA

Satirisk fremstilling av ameriansk konspirasjonsteori: - fugler er ikke virkelige, de er regjeringens overvåkningsdroner.

Den dype stat er en konspirasjonsteori[15][16][17][18][19] som går ut på at samarbeid og kameraderi som eksisterer innen det amerikanske politiske systemet og utgjør en skjult stat innenfor den lovlig valgte regjeringen.[20][21][22][23][24] I USA ble begrepet innført av den venstreorienterte professor Peter Dale Scott som arbeidet med å dokumentere det han mente var nettverk mellom etterretningsvesenet, forvaltningen og kriminelle miljø.[25] Begrepet ble tatt i bruk av Steve Bannon og brukt til å beskrive den amerikanske statsforvaltningen generelt (av Bannonen også kalt administrative state),[4][26] senere tatt i bruk av Donald Trump og særlig av hans støttespillere i politikk[27] og media.[26] Trump og hans folk har hevdet at blant annet FBI er en del av en dypstat-konspirasjon mot Trump.[28]

Ifølge Francis Fukuyama har ikke USA en dypstat i betydningen brukt om en del land i Midtøsten. Fukuyama fremholder at USA har et omfattende og kompleks offentlig forvaltning, men denne er svært transparent også sammenlignet med andre liberale demokratier og kontrollert av valgte politikere.[4]

Jon Michaels fremholder i Foreign Affairs at i mindre utviklede demokratier som Egypt kan begrepet ha en del for seg som beskrivelse av situasjonen i statsapparatet. Michaels skriver at det er naturlig at politikerne møter motstand fra byråkratiet som arbeider utfra sin fagkunnskap, følger reglene og som er beskyttet mot politisk press.[5]

Frankrike (historisk)

[rediger | rediger kilde]

Uttrykket en stat i staten, oppsto under hugenott-striden i Frankrike. Den adelige og protestantiske Thédore Agrippa d'Aubigné (1552–1630) påsto i et skrift mot katolikkene at de dannet en stat i staten.[3]

Hellas (historisk)

[rediger | rediger kilde]

Det greske språket κράτος ἐν κράτει, (kratos no kratei) ble senere vedtatt i Latin - som imperium i imperio[29] eller status i statu).

Norge

[rediger | rediger kilde]

Den såkalte «Meyer-affæren» i 1978 er brukt som eksempel på angivelig «dyp stat» i Norge.[30] Den såkalte Stay Behind-gruppen ble avslørt dette året. En «skyggehær», med base i en villa i Oslo var bygget opp uten at Stortinget kjente til den. Den var uten politisk styring og kontroll – og med bånd til etterretningsorganisasjonene CIA og MI6.[31]

Allment

[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av det 20. århundre, ble den dype staten også brukt til å referere til statseide selskaper eller private selskaper som handler uavhengig av regulatoriske eller statlig kontroll.[32]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Oppslagsordet deep state i Merriam-Webster online dictionary
  2. ^ «dypstat - Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 10. august 2024. 
  3. ^ a b «stat i staten». Store norske leksikon (norsk). 18. juni 2024. Besøkt 10. august 2024. 
  4. ^ a b c Fukuyama, Francis (2. januar 2024). «In Defense of the deep state». Asia Pacific Journal of Public Administration. 1 (engelsk). 46: 1–12. ISSN 2327-6665. doi:10.1080/23276665.2023.2249142. Besøkt 10. august 2024. 
  5. ^ a b Michaels, Jon D. (2017). «Trump and the "Deep State" The Government Strikes Back». Foreign Affairs. 5. 96: 52–56. ISSN 0015-7120. Besøkt 10. august 2024. 
  6. ^ Mérieau, Eugénie (2. juli 2016). «Thailand’s Deep State, Royal Power and the Constitutional Court (1997–2015)». Journal of Contemporary Asia. 3 (engelsk). 46: 445–466. ISSN 0047-2336. doi:10.1080/00472336.2016.1151917. Besøkt 10. august 2024. 
  7. ^ «dypstat - Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 9. august 2024. 
  8. ^ Filkins, Dexter (12. mars 2012). «The Deep State» (PDF). The New Yorker. Besøkt 31. desember 2018. 
  9. ^ Gingeras, Ryan (2010). «Last Rites for a 'Pure Bandit': Clandestine Service, Historiography and the Origins of the Turkish 'Deep State'». Past & Present. 206: 151–174. ISSN 0031-2746. Besøkt 10. august 2024. 
  10. ^ Gingeras, Ryan (2011). «In the Hunt for the ``Sultans of Smack: Dope, Gangsters and the Construction of the Turkish Deep State». Middle East Journal. 3. 65: 426–441. ISSN 0026-3141. Besøkt 10. august 2024. 
  11. ^ a b c d e Filkins, Dexter (4. mars 2012). «The Deep State». The New Yorker (engelsk). ISSN 0028-792X. Besøkt 10. august 2024. 
  12. ^ Kavakci, M. (2009). Turkey's test with its deep state. Mediterranean Quarterly, 20(4), 83-97.
  13. ^ Johnsen, Nilas (2019). Erdogan. Aschehoug. ISBN 9788203297311. 
  14. ^ Söyler, Mehtap (mars 2013). «Informal institutions, forms of state and democracy: the Turkish deep state». Democratization. 2 (engelsk). 20: 310–334. ISSN 1351-0347. doi:10.1080/13510347.2011.650915. Besøkt 10. august 2024. 
  15. ^ Barnes, Julian E.; Goldman, Adam; and Savage, Charlie (December 18, 2018) "Blaming the Deep State: Officials Accused of Wrongdoing Adopt Trump’s Response" The New York Times
  16. ^ Ruper, Aaron (June 17, 2019) "Trump accidentally undercuts his own “deep state” FBI conspiracy theory" Vox
  17. ^ Rothkopf, David (February 22, 2017) "The Shallow State" Foreign Policy
  18. ^ Jacobson, Zachary Jonathan (April 8, 2019) "How paranoia about the ‘deep state’ brought down a president" The Washington Post
  19. ^ Blake, Aaron (March 28, 2019) "Trump and Hannity binge on conspiracy theories in Trump’s first post-Mueller Fox News interview" The Washington Post
  20. ^ Hafford, Michael. «Deep State: Inside Donald Trump's Paranoid Conspiracy Theory – Rolling Stone». Rollingstone.com. Besøkt 29. mai 2019. 
  21. ^ «The Alex Jones influence: Trump's "deep state" fears come from his conspiracy theorist ally and adviser». Besøkt 28. mai 2019. 
  22. ^ Goldsmith, Jack. «The 'deep state' is real. But are its leaks against Trump justified?». Besøkt 23. oktober 2018. 
  23. ^ Osnos, Evan (21. mai 2018). «Trump vs. the 'Deep State'». The New Yorker. Besøkt 23. oktober 2018. 
  24. ^ Fallows, James (15. juli 2013). «The Impending Senate Vote on Confirming Nominees». The Atlantic Monthly. Besøkt 21. oktober 2018. 
  25. ^ Berg, Winston (25. januar 2024). «Origins of the “Deep State” Trope». Critical Review (engelsk): 1–38. ISSN 0891-3811. doi:10.1080/08913811.2023.2305537. Besøkt 10. august 2024. 
  26. ^ a b Silverman, Jacob (september 2018). «Is There a Deep State, and If So What Is It?». New Labor Forum. 3 (engelsk). 27: 26–33. ISSN 1095-7960. doi:10.1177/1095796018790548. Besøkt 10. august 2024. 
  27. ^ Burchill, Scott (2020). «Is There a Deep State?». I Burchill, Scott. Misunderstanding International Relations: A Focus on Liberal Democracies (engelsk). Springer. s. 85–105. ISBN 978-981-15-1936-9. doi:10.1007/978-981-15-1936-9_6. Besøkt 10. august 2024. 
  28. ^ Hva er konspirasjonsteorier. Oslo: Universitetsforlaget. 2019. ISBN 9788215029931. 
  29. ^ fra Baruch Spinoza: Tractatus politicus, Caput II, § 6.
  30. ^ Birkelund, Lars (2023). Krig som bestilt? : NATO, Ukraina, Russland, russofobi og andre årsaker til krigen i (om) Ukraina. Falken forlag. s. 173. ISBN 9788270093199. 
  31. ^ Kjølleberg, Even (11. april 2020). «James Bond, den mystiske skipsrederen og Norges hemmelige hær». NRK. Besøkt 24. april 2021. 
  32. ^ Daniel De Leon: "Imperium in imperio" in: Daily People, June 4, 1903.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dypstat&oldid=24639439»