Dorcini
Dorcini | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Dorcini Parry, 1864 | |||
Populærnavn | |||
hjortebiller | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Hjortebiller | ||
Underfamilie | Lucaninae | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 150, to i Europa | ||
Habitat: | terrestrisk, mest i løvskog | ||
Utbredelse: | Asia, Holarktis | ||
Inndelt i | |||
|
Dorcini er en gruppe av til dels meget storvokste biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae).
Utseende
[rediger | rediger kilde]Middelsstore til meget store (15 – 100 millimeter) biller, hannene gjerne med sterkt forstørrede kjever (mandibler). Kroppsformen er noe flattrykt, de fleste er ensfarget mørke på farge. Hodet er stort og bredt (hos hannene av Dorcus titanus opptil 3 centimeter bredt), hos hannene meget stort for å gi feste for de store kjevene, fasettøynene temmelig små og runde. Hunnene er vanligvis betydelig mindre enn hannene, uten forstørrede kjever. Hannene av disse billene har vanligvis allometrisk vekst, det vil si at hodet og kjevene er forholdsvis større hos store individer enn hos små.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Hjortebillene er skogsinsekter med larver som utvikler seg i morken, død ved, for eksempel gamle stubber. Billene kan ofte finnes inne i hule trær. De europeiske artene er knyttet til løvtrær. Larvene spiser trefibre, som er svært næringsfattige, og utviklingen går derfor ganske langsomt – de kan bruke 3-4 år eller enda lengre på larveutviklingen. Til slutt forvandler larven seg til en puppe i et kammer fôret med opptygde trefliser. De voksne insektene er forholdsvis kortlivede og spiser lite, men de kan ta til seg noe nektar og saft fra frukt. De er aktive om natten. Tross sine tunge kropper er de fleste artene bra flyvere. Hannenes svære kjever er ubrukelige til å spise med – de brukes bare i kamp om hunnene. To kjempende hanner prøver begge å få tak rundt motstanderens kropp og kaste ham på rygg.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]De aller fleste av artene lever i Asia og østover til de vestlige av stillehavsøyene. Men det forekommer også noen få arter i Europa og Nord-Amerika.
Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]Mange inndelinger plasserer alle artene bortsett fra de i slektene Eulepidius, Gnaphaloryx og Metallactulus i slekten Dorcus.
- Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
- Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
- Familien hjortebiller, Lucanidae Latreille, 1804
- Underfamilien hjortebiller (Lucaninae) Latreille, 1804
- Stammen Dorcini Parry, 1864 - Asia, Europa og Nord-Amerika
- Slekten Bartolozziolucanus Nagai, 1994
- Slekten Cantharolethrus Thomson, 1862 - noen ganger plassert her
- Slekten Dorcasoides Motschulsky, 1856
- Slekten Dorcus MacLeay, 1819 – 58 arter, i Nord-Europa:
- bøkehjort, Dorcus parallelepipedus (Linnaeus, 1758)
- Slekten Dynodorcus Didier, 1930 – 4 arter
- Slekten Eulepidius Westwood, 1874– én art
- Slekten Foraminis Nagai, 2010
- Slekten Gnaphaloryx Burmeister, 1847 – 17 arter
- Slekten Hemisodorcus Thomson, 1862 – 13 arter
- Slekten Metallactulus Ritsema, 1885 – 5 arter
- Slekten Microlucanus Bomans & Bartolozzi, 1996 – én art
- Slekten Serrognathus Motschulsky, 1861 – 28 arter
- Slekten Sinodorcus Huang & Chen, 2013
- Slekten Telodorcus Didier, 1931 – 17 arter
- Slekten Velutinodorcus Maes, 1992 – 5 arter
- Stammen Dorcini Parry, 1864 - Asia, Europa og Nord-Amerika
- Underfamilien hjortebiller (Lucaninae) Latreille, 1804
- Familien hjortebiller, Lucanidae Latreille, 1804
- Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
- Underordenen Polyphaga
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Dorcini – detaljert informasjon på Wikispecies
- Bildegalleri